Før pavens katekese ble begynnelsen av lignelsen om arbeiderne i vingården lest:
Himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: «Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.» […] (Matt 20,1–7 fra Bibel 2024)
Her følger hele katekesen:
Å finne sin plass i livet
Kjære brødre og søstre,
Igjen ønsker jeg å dvele ved en av Jesu lignelser. Også denne gangen er det en fortelling som gir næring til vårt håp. Iblant kan vi jo ha inntrykk av at vi ikke klarer å finne mening med vårt liv: Vi føler oss unyttige, utilstrekkelige – akkurat som arbeidere som står på torget og venter på at noen skal gi dem arbeid. Men det kan være at tiden går, livet går, og vi føler oss verken sett eller verdsatt. Kanskje kom vi ikke tidsnok, kanskje kom andre før oss, eller kanskje var vi opphengt i problemer et annet sted.
Bildet av torget passer også svært godt i vår tid, for markedsplassen er stedet for handel, der dessverre også kjærlighet og verdighet kjøpes og selges, i håp om å tjene noe.
Til salgs for høystbydende?
Bildet av torget passer også svært godt i vår tid, for markedsplassen er stedet for handel, der dessverre også kjærlighet og verdighet kjøpes og selges, i håp om å tjene noe. Og når man ikke føler seg verdsatt eller anerkjent, risikerer man til og med å selge seg til den første og beste. Herren minner oss derimot om at vårt liv er verdifullt, og hans ønske er å hjelpe oss til å oppdage det.
Vingårdseieren går selv ut og leter etter arbeidere
Også i dagens lignelse er det arbeidere som venter på at noen skal komme og leie dem. Vi er i kapittel 20 i Matteusevangeliet, og også her er det et menneske med en atferd som er uvanlig, som overrasker og vekker spørsmål. Det er en vingårdseier, som selv går ut for å lete etter arbeidere. Tydeligvis ønsker han å etablere et personlig forhold til dem.
Som sagt er dette en lignelse som gir håp, fordi den forteller oss at denne jordeieren går ut flere ganger for å oppsøke dem som venter på å gi livet sitt mening.
Han går ut flere ganger
Som sagt er dette en lignelse som gir håp, fordi den forteller oss at denne jordeieren går ut flere ganger for å oppsøke dem som venter på å gi livet sitt mening. Han går ut straks det blir lyst, og deretter hver tredje time for å lete etter flere arbeidere å sende av sted til vingården. Ifølge denne tidsplanen var det ikke noen grunn til å gå ut igjen etter klokken tre om ettermiddagen, for arbeidsdagen tok slutt klokken seks.
Og likevel, selv når det tilsynelatende er lite vi kan utrette i livet, er det alltid verdt det. Det finnes alltid en mulighet til å finne mening, fordi Gud elsker livet vårt.
Han går til og med ut klokka 5
Denne utrettelige vingårdseieren, som for enhver pris ønsker å verdsette livet til hver enkelt av oss, går derimot også ut klokken fem. Arbeiderne som fortsatt stod igjen på torget, hadde sannsynligvis mistet alt håp. Dagen så ut til å være tapt. Men likevel var det noen som fortsatt hadde tro på dem. Hva er vitsen med å leie arbeidere bare for den siste timen av arbeidsdagen? Hva er vitsen med å arbeide i bare én time? Og likevel, selv når det tilsynelatende er lite vi kan utrette i livet, er det alltid verdt det. Det finnes alltid en mulighet til å finne mening, fordi Gud elsker livet vårt.
Han gir alle en denar
Denne jordeierens originalitet viser seg også ved slutten av dagen, når det er tid for lønnsutbetaling. Med de første arbeiderne, de som gikk ut i vingården ved daggry, hadde eieren avtalt én denar – den vanlige daglønnen. Til de andre sier han at han vil gi det som er rett. Og det er nettopp her lignelsen igjen utfordrer oss: Hva er rett? For vingårdseieren, altså for Gud, er det rett at alle får det de trenger for å leve. Han har kalt arbeiderne personlig, han kjenner deres verdighet, og det er ut fra den han vil lønne dem. Og han gir alle én denar.
For vingårdseieren, altså for Gud, er det rett at alle får det de trenger for å leve. Han har kalt arbeiderne personlig, han kjenner deres verdighet, og det er ut fra den han vil lønne dem
Gud ønsker å gi alle alt
Fortellingen sier at arbeiderne fra den første timen blir skuffet: De klarer ikke å se skjønnheten i eierens handlemåte, som ikke var urett, men rett og slett raus – han så ikke bare på fortjeneste, men også på behov. Gud ønsker å gi sitt rike til alle, det vil si et fullt, evig og lykkelig liv. Og slik gjør Jesus med oss: Han setter ikke opp rangeringer, men gir hele seg selv til den som åpner sitt hjerte for ham.
Jeg vil gjerne si, spesielt til de unge: Ikke vent, men svar med entusiasme på Herrens kall til å arbeide i hans vingård. Ikke utsett det – brett opp ermene, for Herren er raus, og du vil ikke bli skuffet!
Ikke vent
I lys av denne lignelsen kan dagens kristne bli fristet til å tenke: «Hvorfor begynne å arbeide straks? Hvis lønnen er den samme, hvorfor arbeide mer?» På slik tvil svarer den hellige Augustin slik: «Hvorfor venter du da med å følge ham som kaller deg, når du er sikker på belønningen, men usikker på dagen? Pass deg, så du ikke på grunn av din utsettelse fratar deg selv det han vil gi deg i henhold til sitt løfte» (Tale 87, 6, 8)
Jeg vil gjerne si, spesielt til de unge: Ikke vent, men svar med entusiasme på Herrens kall til å arbeide i hans vingård. Ikke utsett det – brett opp ermene, for Herren er raus, og du vil ikke bli skuffet! Ved å arbeide i hans vingård vil du finne et svar på det dype spørsmålet du bærer på: Hva er meningen med livet mitt?
Ikke mist motet
Kjære brødre og søstre, la oss ikke miste motet! La oss, selv i livets mørke stunder, når tiden går uten å gi oss de svar vi søker, be Herren om å komme ut igjen og møte oss der vi venter på ham. Herren er raus, og han vil komme snart!
Generalaudiensen med engelsk oversettelse
Les mer
- Teksten hos Vatican News (norsk)
- Katekesen på Vatikanets nettsider (flere språk)
