– Jeg har et veldig fint avbrekk til å utforske det jeg tror er mitt kall og samle tankene, sier André.
En kallsavklaring
– Dette er en kjempegave for menigheten, sier sogneprest p. Pål Bratbak om praksisen.
– Det er også en strålende menighet å ha praksis i, for det er så mye som skjer for folk i alle aldre og alle livsfaser, legger han til.
Pater Pål forteller at han selv, for tyve år siden, hadde sin praksis i St. Svithun.
– Jeg vet hvor dype spor menigheten kan sette i et potensielt prestekall. For meg var det veldig avgjørende, og det er Guds forsyn som la det slik, legger han til.
Samtidig understreker han at alle historier og kall er ulike, og at Gud vil gi André det han trenger i dette året. Seminaristen skal på nært hold se hva dette dreier seg om og om det finner resonans i hans egen kallsavklaring, forteller p. Pål.
– Han skal skygge oss på en måte, og i det ligger det at han opplever alt det menighetslivet bringer av glede og sorg, sier pateren.
Sognepresten i St. Svithun håper André får et realistisk og ekte bilde av prestetjenesten.
– For min egen del var det helt avgjørende å se hvor privilegerte vi er i å kunne være til stede i folks liv på denne måten. Jeg tror og håper at han kan få et godt år her, legger han til.
Kjenner på menighetslivet
I løpet av studietiden skal alle seminarister innom ulike praksisperioder. På et tidspunkt varer praksisen et helt år. Noen gjennomfører dette mellom første og andre teologiår.
André Nguyen (22) går inn i sin menighetstjeneste etter å ha fullført filosofi og før han begynner på teologi, altså midt i presteformasjonen.
Det engelske kollegiet, der André studerer, kaller filosofistudiet for «discipleship»: man skal først og fremst prøve å bli en god kristen. Teologistudiet er derimot kalt for «configuration»: man formes til å bli prest.
– Biskopen har fortalt oss at når man starter i teologi, skal man ha avklart kallet sitt, sier den unge prestestudenten.
Et møte med St. Svithun
André Nguyen har vært på Vestlandet i litt over en uke, men har rukket å gjøre mye i løpet av den korte tiden.
– Jeg har vært med på en husvelsignelse, en middag (brasiliansk grillfest), en dåp, en vielse og fire begravelser, sier seminaristen.
Det er mange blide mennesker og et godt fellesskap. Han har også kjent på den geografiske størrelsen til menighetene på Vestlandet.
– Her er vi en kirke på et stort areal, ikke bare i Stavanger, men også i Bryn og Jæren. Det er mye bilkjøring, og jeg håper å få jobbet med det under praksisen, sier han og sikter mot kjøresertifikatet.
Seminaristen gleder seg til å få mer praktisk ansvar hjemme, som å lage mat til seg selv.
– Matlaging tror jeg at jeg vil like veldig godt, nå får jeg virkelig kontroll over min hverdag. Det er mye ansvar, men det er bra, nå skjer det, sier han spent.
Veien fremover
André Nguyen har bodd i Roma i to år. Han gleder seg og håper på å komme hjem til Norge og tjene som prest når den tiden kommer.
Samtidig bekrefter han hvor spesielt det er å kunne være i formasjon rett ved Vatikanet.
– Man får oppleve den universelle, katolske Kirken. Alle som var i Roma i år fikk en nær opplevelse av konklavet og pavens død, sier André.
Det siste året har gitt mye ansvar. I tillegg til å gå et vanlig studieløp på Angelicum, har han vært «gjestemester» på Det engelske kollegiet og tatt imot pilegrimer og passet på kirkerommet under messene og besøkene.
Seminaristen fra Oslo fylte 22 år den 16. august.
– Det er fint å være så tett på Maria, men ikke ta hennes dag, sier han, takknemlig for å ha bursdag rett etter Jomfru Marias opptagelse til himmelen.
Foran seg har han fortsatt flere år med formasjon. Prestevielsen kan skje tidligst i jubileumsåret 2030. Men selv om anledningen ville vært stor, er det ingen hast for André.
– Hvis de ønsker å legge inn ekstra tid på min formasjon, så skjønner jeg det veldig godt, sier han. Det er ikke en sprint, men et maraton, legger han til.
Husk å be
Før André dro til Stavanger fikk han et råd fra biskop Fredrik Hansen.
– Han sa: «Husk å be. En prest som ikke ber er en død prest.» Biskopen sier det til sine prester og han sier det til oss seminaristene også, forteller André og stopper opp litt.
– Dette er et veldig praktisk år, men man kan ikke glemme det åndelige i det praktiske, påpeker han.
André har fått sett på menighetens kalender, og det står mye på programmet. Han gleder seg til å utnytte tiden godt. Han er også sikker på at han kommer til å lære mye.
– Jeg håper jeg kan bidra og gi til menigheten. Jeg håper å hjelpe så mye jeg kan, sier 22-åringen.
– Alt jeg får tilbake er bare ekstra, legger han til.
