Kjære Bernt!
Det blir noen ganger sagt om deg som det blir sagt om nesten alle andre i ledende stillinger: Å uttrykke uenighet med eller kritikk mot sjefen får negative konsekvenser. Jeg har gang på gang gjentatt at min erfaring tilsier at dette ikke stemmer vedrørende deg. Da du talte til meg i min 70-årsdag, sa du: «Det har vært anledninger hvor du har irritert deg over meg – muligens ikke uten grunn – og motsatt har du klart det nesten umulige, å trenge igjennom mitt flegma, og her sier jeg ikke mer.» Jeg bestrider ikke utsagnet. Men jeg kan føye til at disse ting aldri har ført til negative konsekvenser for meg fra din side; og skulle de ha gjort det, har du gjennomført det så sofistisk at jeg ikke har merket det. Dette taler til din ære.
Jeg har en god del ganger – bedt og ubedt – gitt råd. Noen har du fulgt, andre har du ikke fulgt. Det kjennetegner en god sjef at han lytter, men ikke lar seg overstyre av sine underordnede.
Det kjennetegner en god sjef at han lytter, men ikke lar seg overstyre av sine underordnede.
Når dette er sagt, har vi i svært mye av det vesentlige funnet hverandre i årene fra vi begge begynte å studere teologi i 1972, du på TF og jeg på MF. Det var den gang den nå noe eldre biskop Andreas Aarflot fremdeles var den forholdsvis unge dosent Aarflot som underviste i kirkehistorie med konfesjonskunnskap på MF og beskrev luthersk og katolsk nattverdsyn på en måte som jeg fremdeles husker i positiv forstand, og det var den gang den nå litt yngre biskop Ole Kristian Kvarme i egenskap av vitenskapelig assistent forsøkte å lære oss helt unge studenter hebraiske verbbøyninger som nifʿfal, piʿel, puʿal og hitpaʿel. Begge opptrådte med en saklighet som skapte respekt, i hvert fall hos meg. Men på TF må respekten like meget ha gått den andre veien, da du vel var en av de siste studenter som professor Einar Molland ønsket å møte før han døde så altfor tidlig.
I denne tiden ble min forutinntatte oppfatning, at alle store skiller gikk mellom MF- og TF-teologi, ødelagt. For der hadde vi deg på det andre fakultet, og du var en medstudent med gode og velfunderte meninger. Snart viste det seg at vi var flere temmelig unge studenter på tvers av fakultetsgrensene som fant hverandre, valgte å gå våre egne veier og på hvert vårt vis havnet i Den katolske kirke. Først ute var Kjell Arild Pollestad, siden fulgte Egil Mogstad. Også Hanne Berentzen som nå sitter som nonnen Hanne-Maria på Tautra, hørte til samme gjeng. Og du også. Med god avstand fulgte jeg med på ferden og på enda større avstand Arnfinn Haram, han som du måtte begrave for 13 år siden.
Og du gjorde meg ikke bare til kapellan et sted, slik jeg hadde sett for meg, men overrasket meg ved å gi meg en rekke sentrale oppdrag.
Du leverte en gang tilbake til meg et kort som jeg hadde sendt deg da du i 1977 konverterte. Det var vennlig, men uten gratulasjon! Kontakten ble mindre, men da jeg i 1989 i Tromsø hadde funnet veien inn i Den katolske kirke, var det ikke tilfeldig at jeg på tilbakereisen til Oslo la turen om Bergen for å besøke deg som da var sogneprest der!
Da tiden min i Tromsø i 2014 tok slutt og jeg begynte å sondere terrenget andre steder, oppsøkte jeg først deg. Du gav et dobbelt svar, først helt korrekt: Dette måtte jeg ta opp med min egen biskop. Men så åpnet du veien hit. Du gjorde at min plan B, C, D og E kunne fases ut. Og du gjorde meg ikke bare til kapellan et sted, slik jeg hadde sett for meg, men overrasket meg ved å gi meg en rekke sentrale oppdrag. Slikt varmet, og for det takker jeg hjertelig.
Mange liker å plassere kirkeledere etter et eller annen skjema, gjerne konservativt/liberalt. Resultatet avhenger oftest av «plassererens» eget ståsted. Ut fra min kjennskap til den store katolske verden står du temmelig i midten når det gjelder balansen mellom idealer og virkelighet, mellom gammelt og nytt. Det er langt fra det dårligste ståsted.
Du har evnet å nå frem til utrolig mange mennesker i ulike posisjoner, som vi andre bare kunne drømme om å nå, og dette har for flere gitt et positivt møte som ellers ville uteblitt med den kristne tro og med katolisismen.
Du har vist en raushet – i mange betydninger av ordet – som en del av oss andre har forsøkt å gjøre til ideal, dog ikke alltid like vellykket.
Du har vist en raushet – i mange betydninger av ordet – som en del av oss andre har forsøkt å gjøre til ideal, dog ikke alltid like vellykket. Det har betydd at du har stelt godt for og med oss prester. Dertil har det på underlig vist tjent Evangeliets sak i verden.
Jeg takker for vennskap, tjenestefellesskap og andre former for fellesskap i mer enn et halvt århundre, og jeg gratulerer deg med gjennomført bispegjerning i Oslo!
Les mer
