«På rettferds sti er livet å finne, den veien er ikke dødens vei» (Ordspråkene 12,28).
For noen uker siden kunngjorde den israelske regjeringen sin beslutning om å ta kontroll over Gaza by. De siste dagene har media gjentatte ganger rapportert om en massiv militær mobilisering og forberedelser til en forestående offensiv. De samme rapportene indikerer at befolkningen i Gaza by, hvor hundretusener av sivile bor – og hvor vårt kristne fellesskap befinner seg – skal evakueres og flyttes til den sørlige delen av Gazastripen. På tidspunktet for denne uttalelsen var evakueringsordrer allerede gitt for flere nabolag i Gaza by. Det kommer fortsatt rapporter om kraftig bombing. Det er mer ødeleggelse og død i en situasjon som allerede var dramatisk før denne operasjonen. Det ser ut til at den israelske regjeringens erklæring om at «helvetes porter vil åpne seg» virkelig tar tragiske former. Erfaringene fra tidligere kampanjer i Gaza, den israelske regjeringens uttalte intensjoner med hensyn til den nåværende operasjonen og rapportene som nå når oss fra bakken, viser at operasjonen ikke bare er en trussel, men en realitet som allerede er i ferd med å bli gjennomført.
Å forlate Gaza by og forsøke å flykte sørover ville være det samme som en dødsdom. Av denne grunn har prestene og nonnene besluttet å bli og fortsette å ta vare på alle som vil være i kompleksene.
Siden krigens utbrudd har det gresk-ortodokse St. Porfyrios-komplekset og Den hellige familie-komplekset vært et tilfluktssted for hundrevis av sivile. Blant dem er eldre, kvinner og barn. I det latinske komplekset har vi i mange år huset mennesker med funksjonsnedsettelser, som blir tatt hånd om av Nestekjærlighetens misjonærer. I likhet med andre innbyggere i Gaza by må flyktningene som bor i anleggene, bestemme i tråd med sin samvittighet hva de vil gjøre. Blant dem som har søkt tilflukt innenfor murene, er mange svekket og underernærte på grunn av de siste månedenes harde forhold. Å forlate Gaza by og forsøke å flykte sørover ville være det samme som en dødsdom. Av denne grunn har prestene og nonnene besluttet å bli og fortsette å ta vare på alle som vil være i kompleksene.
Les mer
Vi vet ikke nøyaktig hva som vil skje på bakken, ikke bare for vårt fellesskap, men for hele befolkningen. Vi kan bare gjenta det vi allerede har sagt: Det kan ikke være noen fremtid basert på fangenskap, fordrivelse av palestinere eller hevn. Vi gjentar det pave Leo XIV sa for noen dager siden: «Alle folk, selv de minste og svakeste, må respekteres av de mektige i sin identitet og sine rettigheter, særlig retten til å leve i sitt eget land, og ingen kan tvinge dem i eksil» (Tale til en gruppe flyktninger fra Chagos, 23. august 2025).
Dette er ikke den rette veien. Det finnes ingen grunn til å rettferdiggjøre bevisst og tvungen massefordrivelse av sivile.
Alle folk, selv de minste og svakeste, må respekteres av de mektige i sin identitet og sine rettigheter, særlig retten til å leve i sitt eget land, og ingen kan tvinge dem i eksil.
Det er på tide å stoppe denne voldsspiralen, få slutt på krigen og prioritere folkets felles gode. Det har vært nok ødeleggelse, både i territoriene og i folks liv. Det finnes ingen grunn til å rettferdiggjøre å holde sivile som fanger og gisler under dramatiske forhold. Nå er tiden inne for helbredelse av de lenge lidende familiene på alle sider.
Med samme alvor ber vi det internasjonale samfunnet om å handle for å få slutt på denne meningsløse og ødeleggende krigen, og for at de savnede og de israelske gislene skal vende tilbake.
«På rettferds sti er livet å finne, den veien er ikke dødens vei» (Ordspråkene 12,28). La oss be om at alle våre hjerter må omvendes, slik at vi kan vandre på rettferdens og livets stier, for Gaza og for hele Det hellige land.
Les mer
