VELSIGNELSE: Nybygget ble innviet i september i år til stor glede for menigheten og de som har vært involvert i prosjektet. Foto: privat.
I høst kunne St. Olav menighet i Tønsberg endelig samle alle barna og ungdommene under samme tak.
Tekst: Linda Therese Utstøl
Diakon Sigurd Hareide som har vært leder for bygningskomiteen, sier han tror det betyr mye for barna og ungdommene å oppleve at de er mange.
– Spesielt for dem som vanligvis er den eneste, eller en av få, katolikker på skolen.
Siden St. Olav kirke ble bygget i 1958 har det vært planer om klokketårn. Fra 1990 fungerte en åpen stålkonstruksjon som tårn, men den måtte byttes ut. Hareide forteller at initiativet til å bygge et mer solid tårn og ny menighetssal startet hos menigheten selv via sogneadministratoren i 2016 som den gang var p. Valdemaras Lisovskis. Senere har nåværende sogneadministrator, p. Johannes Vu Mang Hung, deltatt i bygningskomiteen.
– Vårt største behov var mer plass til undervisning for barn og ungdom.
FRA HØYRE: Mgr. Torbjørn Olsen
(stedfortreder for biskop Eidsvig i anledning velsignelsen
av nybyggene), varaordfører Bent Moldvær fra Tønsberg kommune
og diakon Sigurd Hareide, leder av bygningskomitéen. Foto: privat.
Mer innbydende kirkekaffe
Menighetshuset har blitt utvidet med en stor sal som kan deles inn i tre mindre undervisningsrom, og de har fått nytt kjøkken, nye toaletter og bod. De har fortsatt en stor sal som kan deles i to undervisningsrom i den gamle delen av bygget, dessuten er et kontor blitt bygget der slik at det gamle sakristiet som har fungert som kontor en del år igjen kan bli sakristi fullt ut.
– Nybygget har gitt oss større og mer innbydende lokaler til kirkekaffen, og vi kan ha flere aktiviteter parallelt i gammel og ny del av menighetshuset.
Tidligere hadde ikke menigheten universell utforming i menighetssalen noe som betydde at de i rullestol ikke kunne benytte seg av toalettene når de var på kirkekaffe.
– Det var ganske trist å ikke kunne inkludere alle. Nå kan vi heldigvis det, sier Hareide.
Atrium og sedertre
Tilbygget er bygget slik at det skjermer for veien som går forbi, det skaper et slags atrium mellom kirken og menighetslokalet.
– Vi har hatt en St. Olavs-hage der før, men nå har det blitt enda finere, sier Hareide.
De store vinduene kan minne om svalganger vi kjenner fra klostrene nedover i Europa, og Hareide forteller at arkitektene har brukt sedertre.
– Det var nok litt tilfeldig, men samtidig artig at de landet på et bibelsk materiale, smiler han.
Hverken menighetslokalet eller tårnet er en stilkopi av kirken, men Hareide er fornøyd hvordan byggene komplimenterer hverandre. Ut mot gaten har det nye bygget et mer tradisjonelt uttrykk, mens inn mot atriet er det mer moderne.
– Det er valgt vinduer og murstein som er litt annerledes enn det opprinnelige, men som allikevel kommuniserer godt med det opprinnelige bygget.
– Det er veldig vanskelig å få murstein som er akkurat lik, sier Hareide.
FØR: Tidligere hadde menigheten en enkel stålkonstruksjon som klokketårn. Foto: privat.
ETTER: Slik ser det nye tårnet ut. Foto: privat.
ATRIUM: Påbygget til menighetssalen skjermer og skaper en åpen plass mellom kirke og menighetssal. Foto: privat.
Miljø og bærekraft
I 2016 gikk menigheten bort fra oljefyring, og med tanke på nybygget landet de på en avgjørelse om å bruke bergvarme. Eiendomsavdelingen har sine retningslinjer når det kommer til selve byggingen, men Hareide forteller at bærekraft er absolutt noe de hadde i tankene når de skulle velge møbler.
–Vi hadde innsamlingsaksjonen «Gi en stol» i forkant av åpningen. Vi valgte stoler produsert i Sverige, av god kvalitet og med en høyere miljøstandard.
– Vi vil jo gjerne at de skal vare en stund. Både varighet og produksjonsmåte er viktig når en skal velge bærekraftige møbler.
Byggeprosjektet har blitt finansiert av menigheten, Oslo katolske bispedømme og Bonifatiuswerk. Eiendomsavdelingen i Oslo katolske bispedømme har vært aktivt inne og hatt ansvaret for prosjektledelsen.