NUK-pilegrimer til Selja: Håper det blir et årlig arrangement
Bilde
Petter Stocke-Nicolaisen
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Publisert 18. juli 2024
|
Oppdatert 18. juli 2024
Bilde
MØTE MED ÅLESUND MENIGHET:Lørdag 6. juli ble NUKs pilegrimsgruppe med på Ålesund menighets feiring av Sta. Sunniva. Her hilser de på sogneprest p. Waldemar Jachymczak, mens de venter på fergen over til øyen. Foto: Ivan Vu
Tidligere i juli arrangerte Norges Unge Katolikker for første gang pilegrimstur til Selja. Planen er at det kan bli et årlig arrangement for unge voksne. Diakon Mathias Bruno Ledum stilte som turleder for NUK. Han opplevde selv som ung voksen at et besøk til Selja fikk stor betydning for troslivet.
Tekst: Ayla Heimly
NUKs pilegrimstur til Selja hadde plass til tolv deltagere, og alle plassene ble fylt. Pilegrimsfølget startet med bil fra St. Olav domkirke i Oslo 4. juli. Turen varte i fem dager. Dette ga både tid til å kjøre de 580 kilometerne til og fra Selja, samt noen dager med opphold på campingplassen i Selje i Stad kommune. Fra Selje tok pilegrimene dagsturer over til Selja for å tilbringe tid på den hellige øyen og for å feire messe.
I motsetning til pilegrimsturen til Trondheim før olsok, blir mesteparten av valfarten til Selja gjort med bil. Med den hellige øyen som mål strakk reisen seg opp forbi Mjøsa, innover i Gudbrandsdalen og over Strynefjellet til Vestlandet. Det ble tid for trivelige stopp langs veien, blant annet i Vågå, som bød på rømmegrøt og besøk til den lokale bruktbutikken.
Det ble også feiret messe i to historiske bygninger: Borkerud kapell og Ringebu stavkirke. På veien opp overnattet pilegrimene på Tretten i Gudbrandsdalen. Messen på Borkerud ble feiret i et gammelt fjøs fra 1600-tallet, som er blitt omgjort til kapell. Det kalde, fuktige været høyt oppe i dalsiden og messefeiringen i det gamle tømmerbygget gav assosiasjoner til det katolske Norge i middelalderen. Dette satte en god tone for veien videre.
OPPHOLD I GUDBRANDSDALEN:På vei opp Gudbrandsdalen fikk pilegrimene overnatte på Tretten. Her fikk de servert middag i diakon Mathias Bruno Ledums barndomshjem. Foto: Privat
Kveldsmesse i historisk hule
Et av høydepunktene for pilegrimene var å feire vigilien til Sta. Sunniva kvelden før seljumannamessen. Tidligere samme kveld ble de tatt imot av Ragnhild Helena Aadland Høen og hennes familie i deres hus på Selja, den tidligere Tunold-gården, som nå er blitt Selja klostergård. For Høen er de årlige feriene på Selja et høydepunkt i kirkeåret. Hennes hus blir samlingspunkt for mange av katolikkene som valfarter til Selja i sommerferien.
NUK-pilegrimene fikk oppleve å bli tatt generøst i mot på den folksomme gården og var med på å feire høytidelig vesper i stuen, etterfulgt av grilling, og så en kveldsvandring bort til ruinene på vestkysten av øyen. Derfra klatret de opp til hulen, der Sta. Sunniva og Seljemennene skal ha slått seg ned, og hvor de senere led martyrdøden.
Kveldsmessen i hulen var for mange en av de mest inntagende opplevelsene under oppholdet. Alteret plasseres innerst i den mørke hulen, og opplyses kun av levende lys. Røkelse fylte hulen i det messen ble sunget. Sigrid Undset kalte denne hulen for «Norges første kirketak».
– Messefeiringen i hulen er alltid en sterk erfaring. Man kommer ikke nærmere Sta. Sunniva enn der. Det er på mange måter Kirkens hjerte i Norge, sier Marie Foss, en av pilegrimene som var med på NUK-lasset og som besøkte Selja for første gang i fjor.
En annen pilegrim som reiste med NUK, Andrea Kovacs fra Slovakia, understreket hvor mye erfaringen med kveldsmessen betydde for henne. Hun sa at opplevelsen nærmest var verdt hele hennes beslutning om å flytte til Norge!
– Jeg kjente på følelsen av at Norge har en skjult skatt i seg som jeg får oppdage.
Videre forteller hun at det var sterkt å tenke på Sta. Sunniva og hennes nære, som ble født inn i himmelen på nettopp dette stedet.
Hulens mørke, og Sta. Sunnivas tilsynelatende tragiske ende på livet, fikk Andrea til å tenke på andre som akkurat nå befinner seg på et mørkt sted. Men det er i mørket lyset kan skinne sterkest, påpeker hun.
– Jeg ble rørt av Sunnivas dype tillit til Gud, sier Andrea.
KVELDSMESSE I HULEN:Innerst i hulen som Sigrid Undset kalte for «Norges første kirketak» kunne man se alteret, opplyst av levende lys. Foto: Ragnhild Helena Aadland Høen
Turleder med lang erfaring
Diakon Mathias Bruno Ledum har flere ganger i løpet av de siste ni årene besøkt Selja. Han har vært opptatt av å invitere med venner på sine årlige besøk. Som prestestudent inviterte han også studiekamerater fra Roma til den hellige øyen. I år stilte han som tursjef på NUKs pilegrimstur.
– Det har vært viktig for meg å ta med folk til Selja for å oppleve et hellig sted og å bli bedre kjent med Norges første helgen! Det er også spesielt viktig for meg at dagens unge blir kjent med våre norske katolske røtter, sier diakon Mathias.
«Jeg tror Selja har vært viktig for mitt kall, fordi min første tur dit også var det året jeg begynte å tenke på om Gud kalte meg til å bli prest.»
Mathias B. Ledum
Han påpeker at det var fra Selja Kirken i Norge sprang opp, og at det var her vi fikk vårt første bispesete. Han tror også sterkt på, i likhet med mange andre som valfarter til Selja, at den hellige øyen vil spille en viktig rolle i troens utbredelse i vår tid.
– Det blir bedt utrolig mye på Selja. Derfor blir det et sted der undere skjer den dag i dag, påpeker han.
Diakonens historie på øyen er også knyttet til dramatiske hendelser i hans eget liv. Han dro for første gang til Selja våren 2015, som var året han mistet moren sin til kreft. En periode med sorg, frustrasjon og vanskeligheter med å stole på Gud fulgte. Selja ble en del av et viktig vendepunkt.
– Jeg trengte sårt å bli minnet på Guds uendelige barmhjertighet og Hans gode forsyn. Den sommeren fant jeg, forutenom sakramentene, en stor trøst og helbredelse i tre konkrete ting: å dra på barneleir sør med NUK og å dra på pilegrimsturer til henholdsvis Selja og Nidaros.
Spesielt Selja-turen og historien om Sta. Sunniva gjorde sterkt inntrykk på ham, og ble en slags helbredende balsam på såret som hans mors bortgang etterlot. Sta. Sunnivas liv ble en viktig påminnelse om at Gud kan utlede noe meningsfylt og godt fra det som er vanskelig og sårt. Hennes dype tillit til Gud gjorde inntrykk.
– Jeg ble forsikret om at Gud styrte alt, også de ting jeg ikke forstod eller som jeg ikke ville akseptere, etter sitt gode forsyn.
I tillegg har besøkene på Selja spilt en viktig rolle i den unge diakonens kallsreise.
– Jeg tror Selja har vært viktig for mitt kall, fordi min første tur dit også var det året jeg begynte å tenke på om Gud kalte meg til å bli prest.
Selv om kallstankene bare var i begynnelsesfasen på den tiden, hadde den vordende prestestudenten bedt inderlig om Sta. Sunnivas forbønn og om nåden til å stole på Gud i møte med det ukjente og uvisse. Han fortsatte å oppleve hennes forbønn som virksom gjennom hele formasjonstiden.
Bilde
NÅ OG DA:Diakon Mathias Bruno Ledum var på Selja første gang i 2015 (nederst). Siden da er det mye som har skjedd. I løpet av seks år med formasjon og studier som prestestudent har han klart å besøke Selja flere ganger. I år var hans første gang på øyen som nyordinert diakon. Les intervju med ham før diakonordinasjonen.
Anbefaling til unge katolikker
Tursjefen beskriver NUK-turen som «en hyggelig blanding av pilegrimsvalfart, roadtrip og hyttetur».
– Det er en perfekt kombo for unge katolikker, som ønsker å vokse i troen og omgås med andre troende!
Arrangementet er åpent for unge katolikker som tilhører 18 + gruppen.
Bilde
PILEGRIMSSKAREN:Her er den samlede NUK-gruppen i Otta, Gudbrandsdalen på vei tilbake til Oslo. Intervjuede Andrea, Mathias og Marie er andre til fjerde person fra venstre. Foto: Privat
FORAN PÅ HIMMELVEIEN:«I dag feirer vi ikke en historisk person som har vært død i århundrer. Vi feirer at Sta. Sunniva lever hos Gud. Vi feirer at hun ved sitt eksempel, sitt vern og sin forbønn hjelper oss frem på den Himmelveien hun selv allerede har gått.» Slik lød Den katolske kirkes offisielle hilsen ved avdukingen av Sunniva-statuen i 2013.
Seljumannamesse er den eldste av de norske helgendagene.
Sankta Sunniva er «patrona Norvegiae». Hun er skytshelgen for Norge, Vestlandet, Bergen, unge kvinner og sjøfarende.
Festdagen var med i kristenretten som Hellig Olav fikk vedtatt på Moster i 1024.
I følge Kirkens legende fant kong Olav Tryggvason relikviene etter Sankta Sunniva og seljumennene i hulen på øya Selja i år 997.
Like før år 1100 etablerte engelske benediktinermunker St. Albanus-klosteret her på Norges eldste hellige sted. Her ble Kirken i Norge født gjennom martyrenes blod.
