Vedtak, løse tråder og hindringer: Hvor går Den synodale vei i Tyskland?
Bilde
Publisert 28. mars 2023
|
Oppdatert 28. mars 2023
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Få oversikt over vedtak og dokumenter
Bilde
DEM FEMTE SYNODEFORSAMLING:Tyske biskoper og legfolk møttes 9. – 11. mars 2023 til den siste av fem synodeforsamlinger. Presidenten for Den tyske bispekonferansenbiskop Georg Bätzing og presidenten for Sentralkomiteen for tyske katolikker Irme Stetter-Karp ledet arbeidet under forsamlingens møte, som fant sted i Frankfurt. Foto: NTB / Reuters, Heiko Becker
BONN/FRANKFURT: Med den femte synodeforsamlingen 9. – 11. mars nådde Den synodale vei i Tyskland en viktig milepæl. Hva som er bestemt, hva som fortsatt må gjøres av hvem og hva som fortsatt kan gå galt nå, er samlet av katholisch.de, det sentrale katolske nettsted i Tyskland. Les katholisch.de's oppsummering her.
Den synodale vei har nådd sitt første mål: Fem synodale forsamlinger har diskutert og fattet sine vedtak. For å sikre at vedtakene ikke forblir papir, vil prosessen nå fortsette – en rekke oppgaver gjenstår: Noen ting skal implementeres av de enkelte biskopene, noen av Bispekonferansen, andre trenger mer arbeid i nye kommisjoner og arbeidsgrupper. Alt som angår Kirkens lære, vil bli forelagt paven som anbefalinger. Synodeforsamlingene var turbulente, og selv etter det foreløpig siste møtet, er veien fortsatt humpete.
Den tyske synodale vei har vedtatt ulike typer dokumenter. Det teologiske grunnlaget for de tematiske områdene ble nedfelt i omfattende grunnlagstekster. Disse inneholder ikke konkrete krav eller arbeidsoppgaver, men de gir hjelp til tolkning og retning for det videre arbeidet.
Selv om de ikke er like konkrete som handlingstekstene, kan de likevel ha stor innvirkning. Den dag idag blir vedtakene fra Würzburg-synoden (1971 – 1975) ofte sitert, og noen av dem har fortsatt praktisk betydning, for eksempel teksten om pastorale tjenester i menigheten, som i stor grad bestemte stillingsbeskrivelsen for pastoralassistenter, eller teksten om medbestemmelse, som legmannsrådene på ulike nivåer fortsatt arbeider på grunnlag av.
I Den synodale vei ble det vedtatt i alt tre grunnleggende tekster (grunnlagstekster), én orienteringstekst og én innledning. Hver av de fire synodeforane fremmet forslag om en en grunnleggende tekst [for synodeforsamlingene]. Grunnteksten til forsamlingen «Å leve i vellykkede relasjoner – levende kjærlighet i seksualitet og partnerskap» ble ikke vedtatt, fordi den manglet to tredjedels flertall blant biskopene. Grunntekstene «Makt og maktfordeling i Kirken – å dele og delta i oppdraget», «Kvinner i tjenester og embeter i Kirken» og «Prestetilværelsen idag» ble vedtatt.
KARDINALENS STØTTE: Den tyske kardinal Reinhard Marx, erkebiskop av München og Freising, har deltatt aktivt i Den synodale vei i Tyskland. Her er han tilstede under den siste synoden i Frankfurt. Foto: NTB / Reuters, Heiko Becker
Handlingstekster – hva Den synodale vei ønsker å gjøre
Bilde
Med utgangspunkt i grunntekstene ble det formulert, foreslått og vedtatt konkrete tiltak for å nå tekstenes mål. Selv uten grunnteksten ble handlingstekstene til «Forsamlingen for seksualmoral» vedtatt.
Synodeforsamlingens beslutninger forplikter ikke de enkelte bispedømmene, og de kan heller ikke endre Kirkens lære. Derfor er vedtak som gjelder Den tyske bispekonferansen eller i individuelle bispedømmer, kun anbefalinger til biskopene, mens saker som bare kan avgjøres universelt, er anbefalinger til paven.
Synodeforsamling 1: Makt og maktfordeling
Handlingsteksten «Styrking av synodaliteten på en bærekraftig måte: Et synodalt råd for Den katolske kirke i Tyskland»: Egentlig mente synodeforsamlingen at det kunne opprettes et nytt medbestemmelsesorgan på bispekonferansenivå, såvel som på bispedømme- og menighetsnivå. I januar avviste imidlertid Roma opprettelsen av et slikt synodalt råd, fordi det ville svekke biskopens rolle i strid med læren fra Det annet Vatikankonsil. Flertallet av de tyske biskopene viste seg kampvillige. Synodalkomiteen, som ble opprettet som et forberedende organ, må imidlertid diskutere hvordan den klare viljen til et nytt medbestemmelsesorgan kan forenes med retningslinjene fra Roma. Ifølge vedtaket skal et nytt og fast synodalt råd begynne sitt arbeid senest i mars 2026.
Handlingsteksten «Involvering av de troende i utnevnelsen av biskoper»: De troende skal involveres i utnevnelsen av nye biskoper. For dette formål skal det utarbeides og utstedes malregler, som det er opp til de respektive domkapitlene frivillig å forplikte seg til ved utnevnelse av biskoper. Biskoper velges imidlertid bare av domkapitlene i de bispedømmene der et konkordat regulerer dette. I Tyskland er dette alle unntatt de bayerske bispedømmene. Så langt finnes det ingen slik mal for slike regler. I tillegg bestemmer domkapitlene selv sin egen utnevnelsesordning.
Handlingsteksten «Prestenes sølibat – oppmuntring og åpning»: Bare paven kan avgjøre opptak av gifte menn, dispensasjon fra sølibatkravet og muligheten for en annen tilnærming til sølibatet i forskjellige særkirker. Handlingsteksten utgjør derfor en anbefaling til Roma.
Handlingsteksten «Forebygging av seksualisert vold, intervensjon og håndtering av gjerningspersoner i Den katolske kirke»: Synodeforsamlingen har vedtatt en omfattende liste av tiltak for forebygging, bestående av primær (skape rammebetingelser som forebygger handlinger), sekundær (håndtere problematiske handlinger) og tertiær forebygging (håndtere begåtte handlinger). For å gjennomføre dette skal eksisterende regler for forebygging og intervensjon samt standarder for opplæring og personalforvaltning gjennomgås og forbedres. I tillegg skal det utarbeides et disiplinærreglement for prester som allerede er under utarbeidelse. Det skal nedsettes en spesialkomité for å avklare spørsmål som fortsatt er uavklarte. Tiltakene i denne handlingsteksten kan gjennomføres i Tyskland.
Synodeforsamling 3: Kvinner i tjenester og embeter i Kirken
Hanslingsteksten «Forkynnelse av evangeliet av legfolk i ord og sakrament»: Selv om legfolk, både kvinner og menn, i noen bispedømmer har forkynt ved nattverdfeiringen i flere tiår, er dette faktisk ikke tillatt. Biskopene skal utarbeide en partikularnorm, dvs. en kirkelig lov som gjelder for Bispekonferansens territorium, som tillater at legfolk kan å forkynne ved nattverdfeiring. En slik norm krever godkjenning fra Den hellige stol. I prinsipp kan legfolk administrere dåp og assistere ved ekteskap (ektefellene administrerer sakramentet til hverandre, derfor kalles prestens eller diakonens tjeneste assistanse). I bispedømmet Essen døper legfolk allerede; DBKs pastorale kommisjon skal organisere en konsultasjonsprosess for å avklare spørsmål om embeter og tjenester, også med tanke på kirkeledelse av legfolk.
Handlingsteksten «Kvinner i sakramentale tjenester – perspektiver for den verdenskirkelige dialog»: Biskopene skal arbeide for at kvinner får adgang til det sakramentale diakonat på verdenskirkelig nivå, i det minste i de kirker som ønsker dette. I tillegg bør de bringe resultatene av diskusjonen om sakramental ordinasjon av kvinner inn i den verdenskirkelige diskursen.
STORT ENGASJEMENT:230 erkebiskoper, biskoper og hjelpebiskoper samt legfolk utgjør Synodeforsamlingen i Tyskland. Slik så det ut under den femte synodeforsamlingens overlegninger i Frankfurt. Foto: NTB / Reuters, Heiko Becker
Synodalforsamling 4: Å leve i vellykkede parforhold
Handlingsteksten «Revurdering av homofili»: Synodeforsamlingen ber om en revurdering av Kirkens lære om homofili: Homofili bør ikke vurderes etisk annerledes enn heterofili. For dette formål må katekismen endres. Videre bør Kirken bekjenne sin skyld, ta avstand fra «konverteringsterapier» og ikke ekskludere noen fra tjenester og embeter på grunn av hans eller hennes seksualitet. Handlingsteksten er en anbefaling til paven.
Handlingsteksten «Håndtering av kjønnsmangfold»: De tyske biskopene skal ta hensyn til transseksuelle og interseksuelle menneskers bekymringer i pastoralt arbeid og administrasjon. De første bispedømmene har allerede reformert sine kirkeregistre for å gjenspeile kjønnsmangfoldet. Synodeforsamlingen appellerer til paven «for å sikre at transseksuelle og interseksuelle mennesker i vår Kirke kan leve sine liv og sin tro som Guds skapninger uten skade, fiendtlighet eller diskriminering». I personlige møter har pave Frans nådd ut til LHBT-personer tidligere. Spørsmålet har imidlertid forblitt uendret i Kirkens doktrine og er svært kontroversielt i den universelle verdenskirken.
Handlingsteksten «Grunnordning for kirkelig tjeneste»: Synodeforsamlingen krevde at biskopene skulle endre grunnordningen for kirkelig tjeneste samt standardinstruksen for tildeling av kirkelig undervisningstillatelse «Missio Canonica», slik at personlig livsform, seksualitet og kjønnsidentitet ikke lenger spiller noen rolle i kirkelig tjeneste.
Denne beslutningen ble gjennomført spesielt raskt: De tyske biskopene ble enig om en ny standard i november 2022, og den trådte i kraft i de fleste bispedømmer allerede ved årets begynnelse. Tidlig i mars kunngjorde DBK at Missios standardinstruks også var blitt endret i samsvar med dette. Når alle bispedømmer setter disse instruksene i kraft, vil de tidligere kravene til personlig livsførsel bare gjelde for tildeling av «Nihil obstat» for universitetslærere, som er regulert på universalkirkelig nivå.
Handlingsteksten «Velsignelsesfeiringer for par som elsker hverandre»: DBK og ZdK skal samarbeide om en håndbok for velsignelsesfeiringer [av likekjønnede par]. Ingen skal være forpliktet til å lede slike feiringer, ingen som leder en slik velsignelse, skal måtte regne med disiplinære konsekvenser.
I tiden etter den femte synodeforsamlingen, har alle medlemmene av Synodalkomiteen blitt utnevnt: de 27 biskopene, 27 medlemmer valgt av ZdK og 20 andre medlemmene, som er valgt av forsamlingen.
Egentlig hadde Synodalkomiteen til oppgave å gjøre forberedende arbeid for Synodalrådet. For å imøtekomme til Romas [nevnte] forbud har komiteen først til oppgave å undersøke hva som fortsatt er mulig. I tillegg behandler Synodalkomiteen utsatte forslag og forslag som ennå ikke er blitt behandlet og som Kirkemøtet ikke har vært i stand til å diskutere avslutningsvis. Dette inkluderer teksten om synodale råd.
Det er ennå ikke kjent når Synodalkomiteen vil begynne sitt arbeid. Observatører forventer at det kan starte så tidlig som i høst. Mer presise definisjoner av arbeidsmetoder, vedtekter og prosedyreregler er fortsatt ikke utarbeidet. Det er ikke kjent om dette organet vil ha åpne møter, slik som synodeforsamlingene har hatt.
Sammensetningen vil også endre stemmeforholdene: Bare biskopene stemmer og hjelpebiskoper er ikke lenger involvert. Kun hjelpebiskopen i Essen Ludger Schepers ble valgt. Dette skal gjøre det lettere å oppnå to tredjedels flertall blant biskopene.
Bilde
AVVENTENDE:Den katolske kirke i Tyskland har møtt motstand fra pave Frans og kurien når det gjelder måten de har gjennomført Den synodale vei på. Pave Frans kalte nylig den tyske prosessen «hverken hjelpsom eller nyttig». Biskop Georg Bätzing, president for Den tyske bispekonferanse» svarte med å advare paven mot å lede Kirken «ved hjelp av intervjuer». Foto: NTB / Reuters, Remo Casilli
Snublesteiner på den videre vei
1. Strid om tolkningen av forretningsordenen
Før og under synodeforsamlingene var avgjørelser fra tolkningskommisjonen og presidiet for synodalveien kontroversielle. Både tellingen av avholdende stemmer og prosedyrene for å be om hemmelig avstemning, skapte debatt. Under det siste møtet kom representanter for mindretallet flere ganger med anklager om «lovbrudd». Synodepresidiet har tatt opp saken i brevs form og mener den løst. På grunn av mangelen på en kirkelig administrativ jurisdiksjon kan tvisten ikke avgjøres ved tysk kirkedomstol. At de kompetente dikasteriene eller kirkelige domstolene i Roma kunne behandlet saken, er en tenkelig løsning. På den annen side: Da ville partene komme inn på ukjent kirkerettslig territorium og sjansene for å lykkes er ukjent.
2. Ulike posisjoner blant de tyske biskopene
Noen biskoper er sterke motstandere av Den synodale vei. Derfor kan det forventes at svært få vedtak blir gjennomført på enhetlig vis i hele Tyskland. For øyeblikket anser det store flertallet av biskopene at den valgte vei er grunnleggende riktig, noe som fremgår av deres stemmegivning under synodeforsamlingene. Tydelige forskjeller i Bispemøtet bidrar imidlertid ikke til å bringe kontroversielle spørsmål inn i den internasjonale kirkediskursen på en kraftfull måte.
3. Romerske intervensjoner
Det blåser en tydelig motvind mot Den tyske synodale vei fra Roma. Synodalkomiteens virkeområde begrenses av forbudet mot synodale konsiler. Senest har pave Frans vist at selv om han holder tilbake med personlige uttalelser, for eksempel ved å holde seg borte på slutten av de tyske biskopenes ad limina-besøk, er han ganske forberedt på å støtte selv massive inngrep fra de ansvarlige prefektene.
3. Verdenssynoden
Mange temaer for Den synodale vei dukket også opp i arbeidsdokumentet for biskopenes synode som ble publisert i 2022. Imidlertid er de fleste beslutningene fra synodeforsamlingen svært konfliktfylte spørsmål i den universelle kirken, spesielt med hensyn til sølibat, fordeling av makt og roller mellom legfolk og geistlige samt seksualetikk. Til slutt understreket synodelederne at Verdenssynoden handler om synodalitet og ikke om å ta opp alle spørsmålene som debatteres i Kirken. Til tross for positive tilbakemeldinger, kam man ikke bare forvente medvind under Verdenssynoden.
Når tar Den synodale vei slutt?
Vedtektene for Den synodale vei fastsetter at synodeforsamlingen skal møtes igjen tre år etter den siste synodeforsamlingen for å evaluere gjennomføringen av vedtakene. Det vil si i mars 2026, da Synodalrådet, ifølge den opprinnelige planen, senest skulle ha tatt opp sitt arbeid.
Den katolske Kirkes synodale vei i Tyskland skal tjene en felles søken etter tiltak, som kan styrke det kristne vitnesbyrd. På to år skal den følge omvendelsen og fornyelsens vei, som legfolk, prester, kvinner og menn vil gå sammen.
Synodeforsamlingen (plenum / plenumsmøter)
Synodeforsamlingen er det øverste organet for Den synodale vei i Tyskland og tar beslutningene. Medlemmene inkluderer medlemmene av Den tyske bispekonferansen, 69 representanter for Sentralkomiteen for tyske katolikker samt andre representanter for åndelige tjenester og kirkelige kontorer, unge mennesker og enkeltpersoner. Totalt består Synodeforsamlingen av 230 personer.
Synodepresidiet
Synodepresidiet forbereder og følger opp synodeforsamlingene. Medlemmene er presidenten og visepresidenten i Den tyske bispekonferanse samt presidenten og en visepresident i Sentralkomiteen for tyske katolikker.
Synodale fora
Fire synodale fora er blitt opprettet for å arbeide med innholdet i Den synodale vei. De har forberedt dokumentene til synodeforsamlingen: «Makt og maktfordeling i Kirken – deling og deltakelse i oppdraget», «Å leve i vellykkede relasjoner – levende kjærlighet i seksualitet og partnerskap», «Prestetilværelsen idag» og «Kvinner i tjenester og embeter i Kirken».
