JULENS HÅP: – For meg er julen en konstant fornyelse av løftet som ble gitt oss mennesker ved Jesu fødsel. Video: Julian Lara Asperheim.
– Man kan ikke forstå hva som skjer i julen hvis man ikke fostrer mysteriet. Ifølge Spanias ambassadør til Norge, José Ramón García Hernández, gjøres dette både i julens små og store tradisjoner. Fra å skrive brev til nissen til å gå i messe, og la samværet i familien speile Den hellige familie.
Tekst: Linda Therese Utstøl
I et snødekt villastrøk på Bygdøy ligger Den spanske ambassades residens hvor José Ramón García Hernández (51) bor sammen med sin familie. Han har studert økonomi, politikk og filosofi, jobbet som diplomat, offentlig tjenestemann og foreleser ved Universitetet i Madrid, før han ble ambassadør til Norge. Været skremmer ham ikke. Han er vant til hvit jul fra hjemstedet sitt Ávila, som mange forbinder med Den hellige Teresa av Ávila, nonnen og mystikeren fra 1500-tallet.
– Har dere noen spesielle juletradisjoner i Ávila?
José Ramón: – I Spania har vi ganske like tradisjoner overalt i landet. Det som endrer seg mest fra sted til sted er maten. Hvert sted har noen lokale delikatesser og oppskrifter man er stolte av. For eksempel, den 24. desember pleier vi spise en spesiell mandelsuppe.
– Hva betyr julen for deg?
– For meg er julen en konstant fornyelse av løftet som ble gitt oss mennesker ved Jesu fødsel. Det er en av pilarene i vår tro. Julens håp er kjerneverdien i livene våre. Det minner oss om at det som var lovet ble gitt oss, og slik kan vi tro at det som er lovet kommer til å bli gitt oss igjen.
AMBASSADØR: Julen er en tradisjon som knytter deg til hele
menneskeslektens historie, sier José Ramón. Foto: Julian Lara Asperheim.
Høytider
José Ramón opplever at som katolikker får man et velorganisert både ytre og indre liv. Kirkens høytider og personlig forberedelse, sammen med tradisjonene i kulturen og familien, gir en struktur til måten man lever livet på.
– Det påvirker hvordan du organiserer dagliglivet. Du må finne ut hvordan du vil at Herrens budskap skal være til stede i ditt liv, og hvordan det skal påvirke måten du forholder deg til menneskene rundt deg på. Dette er viktig både i advent og julen.
For José Ramón har den spanske julefeiringen begge. Det indre livet, nestekjærlighet og å leve seg inn i julens fortelling får konkrete uttrykk i hvordan man feirer. Og måten man feirer på i det ytre, har en vekselvirkning på deg personlig. Da han var yngre, var han med på å servere middag til fattige den 24. desember.
– Nestekjærlighet handler om å gjøre andres behov til dine egne.
Den 5. januar arrangerer de i Spania, i påvente av De tre vise menn, store parader.
– Barna er spente og oppfører seg pent mens de venter på gavene de skal få av vismennene. Det er sang i gatene og mye glede, sier José Ramón.
– Det minner oss om at Jesus også fikk gaver for 2000 år siden. Det er mange slike hendelser i Spanias kulturelle liv, som samler oss rundt Bibelens fortelling.
Spansk feiring
Familien betyr alt i Spania, men det handler ikke om å isolere seg i små lukkede fellesskap. Familien skal også være åpen for andre.
– Vi er mye sammen med slektninger og venner. Vi synger julesanger, og i tiden får jul forbereder oss ved å sette opp julekrybben. Uten Jesusbarnet selvsagt, han dukker opp den 25. desember. Vi har også julebord og feiringer før julaften. Julen er en tid for å åpne familien for andre og besøke hverandre.
José Ramón forteller at i middelhavskulturen er feiringer sterkt knyttet til mat og store banketter.
Slik som i Norge, er det den 24. desember som er den store feiringen med julemiddag og midnattsmesse.
– Da jeg var barn pleide vi å gå fra dør til dør på julaften for å synge julesanger. Nå samler vi familien og spiser tradisjonsrik mat, vi har juletre og mange får besøk av julenissen, og så går vi i messen. Alle har med seg hele familien. Det er en mektig feiring.
– Er det noen advents eller juletradisjoner som er særegent for Spania?
– I Spania har vi et nasjonalt lotteri som er en 300 år gammel tradisjon. Man kjøper lodd til seg selv eller venner, og trekningene vises på nasjonal TV. Det er mange, mange premier og sendingene tar flere timer. Det gir en følelse av at hele nasjonen feirer jul sammen.
– Og den 28. desember har vi noe av det samme dere nordmenn har 1. april. Da kan man tulle og lure folk. Spesielt gjelder dette barn som tuller med foreldrene sine. Den dagen minnes vi barna som ble drept av kong Herodes. Måten vi markerer dagen på tar bort litt av smerten av og minnes drapene av så mange uskyldige.
EL GORDO: Trekning av det spanske julelotteriet i Madrid. Foto: Susana Vera NTB/Reuters.
Tradisjon
– Hva er forskjellen mellom jul da du var ung og nå?
– Som barn er man bare med på feiringen. Man opplever en eksplosjon av glede! Høytiden er til for å åpne sine øyne og sine hjerter, for å nyte og å finne ut hva julen er for noe. Som barn er julen fantastisk og hele familien er opptatte av barna. Det er en feiring full av farger, magi, mat, varme, gaver, familie og humor. Samtidig er juletreet der, og julekrybben. Mysteriet er der.
– Når man blir eldre får julen andre aspekter, kanskje familiemedlemmer eller foreldre dør, kanskje er det venner du ikke lenger feirer sammen med. Disse tapene merkes og samtidig blir det ditt ansvar å videreføre julens glede og tradisjoner. Du skaper nå denne magiske høytiden for dine egne barn. Ordet tradisjon kommer fra latin og betyr «å bli gitt noe, og å gi det videre». Det er noe jeg gir til mine barn, slik jeg har blitt gitt det av mine foreldre og besteforeldre. Julen knytter deg til hele menneskeslektens historie.
– Hvordan forbereder du barna dine på julen?
– Man kan ikke forstå hva som skjer i julen hvis man ikke fostrer mysteriet. Det gjør man på forskjellige måter. En ting man kan gjøre er å skrive et brev til nissen. Vi har inkorporert de norske nissene også. Vi har adventslys, og til og med mitt minste barn vet at hver søndag så tenner vi et nytt lys. Alle disse små tingene er en måte å bane vei for mysteriet. Og det er for meg det viktigste.
– Har du et spesielt ønske denne julen?
– Jeg ber om fred denne julen. Nå har vi snakket mye om familien og julen i en fredelig kontekst, men det er mye smerte i hjertene til folk. Mange har mistet både familiemedlemmer og sine hjem. Vi ber for dem som er i slike vanskelige situasjoner. Vi ber for julefred.
Flere saker fra julen 2022:
- Julebetraktning: Julekrybben – en evangeliesynopse
- Biskop Bernt I. Eidsvigs preken juledag 2022: – Tro uten god vilje er umoden, uansett hvor sterk overbevisningen er
- Katolske julefeiringer: Å feire jul i skyggen av krigen
- Katolske julefeiringer: Hva er norske katolske juletradisjoner?