Biskop Erik om etikk i nettdebatt: Når fingrene løper fra hjertet
Bilde
Publisert 5. desember 2022
|
Oppdatert 5. desember 2022
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Biskop Erik: – Hets og sjikane hører ikke hjemme i en kristen sammenheng
Bilde
GYLDEN REGEL:– ‘Si «ja», når dere mener «ja», og «nei» når dere mener «nei»; alt ut over det er av det onde’ (Mt 5:37), siterer biskop Varden når han blir bedt om å finne en gylden regel for deltagelse i digitale debatter.
At man lett kan miste hodet i en opphetet debatt, er en kjent sak. At fingrene kan løpe så fort over tastaturet, at hjertet kommer i bakleksa, er et nyere og kanskje farligere fenomen.
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen Foto: Oliver Neale
Oppfører du deg hodeløst, er du bare dum. Er du hjerteløs, derimot, er oppførselen din ondskapsfull. Nær to av tre oppgir nå at en hjerteløs tone i nettdebatten gjør at de ofte eller iblant vegrer seg for å delta, ifølge en rapport laget av Likestillings- og diskrimineringsombudet i 2021. Medietilsynet laget også en rapport om digitale opplevelser i 2021. 25 prosent i alderen 16 – 20 år svarte at de har opplevd én eller annen form for hatefull kommentar på internett rettet mot seg selv. Fire prosent av befolkningen generelt svarer det samme. Det kan virke som om vi er mer hensynsløse overfor hverandre på nett enn når vi møter hverandre ansikt til ansikt.
– Hvilke tanker gjør du deg om det?
– At man for å snakke om viktige ting, helst skal møtes ansikt til ansikt. Jeg er overhodet ikke sikker på at kommentar-kulturen bidrar til konstruktiv debatt. Det er fare for at den skaper et polemisk, overopphetet klima. I mange sammenhenger, også kirkelige, er det blitt nær umulig å føre en samtale under betingelsen at folk må ha minst to tanker i hodet samtidig: Vi vil at enhver stillingtagen skal reduseres til ett slagord. Men livet er nå stort sett mer komplekst enn som så – Gudskjelov, får vi si, svarer biskop Erik Varden i Trondheim stift, som etter sin bispevielse i 2020 er blitt en tydelig katolsk stemme i norsk – og også utenlandsk – offentlighet.
«Sannhet sagt i sinne eller, verre, med hat, virker mot sin hensikt. For å si sannhet, må jeg omvendes av den først og la samme sinnelag være i meg selv som var i Kristus Jesus – et sinnelag symbolisert av korset vi tegner oss med daglig.»
Biskop Erik
Å avskjære andre
Politisk polarisering er en metafor for krefter som trekker borgere i forskjellige retninger, som polene på en magnet. Det synes som om stadig flere saker virker polariserende på oss. I Norge er klassikerne abort og EU, men vi kan nå minst legge til klima, korona-vaksine (og smittetiltak generelt), kjønnsidentitet, legning, Trump, Putin og islam. No-platforming eller cancel culture er kanskje polariseringens mest talende tegn: en strategi hvor en person eller gruppe nektes å delta – på ett eller annet vis – i den offentlige debatt. Den som ikke er enig med deg hater, nemlig – og enighet er et uttrykk for kjærlighet.
– Hvorfor gjør polariserende tendenser seg så sterkt gjeldende i vår digitaliserte samtid?
– Digitaliseringen underbygger en subjektivisering som har dype røtter. I Norge har vi lenge snakket subjektivt om religion, for eksempel. Jeg kjenner intet annet land hvor så mange spontant referer til ‘min Gud’, som om det var opplagt at vi kunne ha hver vår. Tendensen sprer seg til at enhver vil leve utfra ‘sin’ virkelighet, og avskjærer dem som har annen oppfatning av det reelle. Her har katolsk tradisjon mye å bidra med, hvis vi drikker av egne kilder. Det ligger i begrepet ‘katolsk’ å være ‘altomfattende’, å strebe mot en virkelighetstilnærming som fatter helheten og uttrykker den koherent, uten forenkling. Derfor skal vi motstå enhver anti-intellektuell tendens, også innad. Noe viktig vi kan bidra med til samfunnet som troende, er klartenkthet. Det forutsettes at vi nærer den i oss selv først, stadig lærer mer, og er åpne for samtaler, som lutrer og skjerper tanken, melder trondheimsbiskopen. Han er selv en utpreget klartenker, med flere bøker i den tradisjon bak seg: «Lengsel er mitt vesen» (2020), «Påsketro i pesttid» (2021) og «Entering the Twofold Mystery» (2022).
Den katolske kirke er en gammel organisme med rom for store forskjeller – også i meninger.
– Kan vi lære noe av Kirkens måte å forholde seg til mennesker og mangfold på gjennom århundrene, når vi møter vår egen samtids polarisering?
– Det er Kirkens styrke at den uttrykker og står for et høyt ideal og samtidig omfavner miskunnsrikt dem som av én eller annen grunn, for øyeblikket, ikke makter å leve opp til idealet. En fristelse nå, er å gjøre inklusivitet til ideal, men det fungerer ikke: Det gir ingen retning. Skal fellesskap oppstå, må det fremstå hva jeg inkluderes i, og på hvilke premisser, sier biskopen, og trekker frem Kirkens synodale sammenheng:
– Skal vi vandre sammen, må vi ha et klart begrep om målet vi går mot, mener han.
– På den annen side: Når vi tror – og mener at vi tror på det rette og på den rette måten – kan det kanskje være lettere å fordømme andre som vi mener tror feil og dertil på feil måter?
– Paulus understreker at dét å rette andre som tar feil, er uttrykk for nestekjærlighet. Vårherre selv, i evangeliet, skyr ikke sterke ord. Tenk på ve-ropene mot fariseerne – eller, for den saks skyld, på ordene han rettet til kvinnen grepet i ekteskapsbrudd. Han tiltaler henne mildt; men på samme tid sier han: Måten du har levd på til nå er feil, slå inn på en annen vei. Det er sannhet som setter oss fri, ikke blindhet. Kriteriet forblir at sannheten ytres i kjærlighet. Sannhet sagt i sinne eller, verre, med hat, virker mot sin hensikt. For å si sannhet, må jeg omvendes av den først og la samme sinnelag være i meg selv som var i Kristus Jesus – et sinnelag symbolisert av korset vi tegner oss med daglig. Måtte vi leve opp til hva tegnet står for, formaner biskop Varden sin flokk.
«Du skal elske din neste som deg selv» (Matt 19, 16-19) oppsummerer både budene og kristen etikk. Betingelsen for å elske andre er altså at du elsker deg selv.
– Er det vanskeligere i vår digitale tidsalder – med alle muligheter til å sammenligne sin egen utilstrekkelighet med andres tilsynelatende fullkommenhet?
– Nå, man trenger ikke å ha levd så lenge for å se at det slås sprekker i bildet av andres fullkommenhet. I forhold til budet du siterer, risikerer vi å utlegge det anakronistisk. Vårt moderne begrep om å bejae seg selv og ha omsorg for seg selv har mye for seg, for så vidt, men ville ha forekommet fremmed for folk i antikken. Å ‘elske’ i bibelsk forstand, er å ville en annens beste; å ville en annens beste, er å sette ham eller henne fri til å virkeliggjøre sitt gudgitte potensial utfra budene, som viser veien til salighet. Forstår vi Jesu ord sånn – og jeg tror vi må forstå dem sånn – blir de mer realiserbare enn hvis vi tenker oss dem utfra ømme følelser, sier biskop Varden.
Råd fra biskop Bernt Eidsvig
Bilde
– Pave Frans siterte apostelen Jakob i sitt siste budskap på Verdensdagen for sosial kommunikasjon 2022: «Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale» (1,19). Setningen er rik på klokskap – kanskje spesielt for en som debatterer og først og fremst er opptatt av å si noe. Lytt til den andre, forstå hva han sier, tenk over hva du selv vil si – og si det så med vennlige ord. Å lytte ordentlig krever tålmodighet, som igjen fordrer øvelse, men det vil tjene deg og dine meddebattanter til gode.
Om fullkommenhet
Det begås flere seksuelle overgrep i andre organisasjoner enn Kirken, likevel er det på sett og vis verre når det skjer der enn andre steder: Man forventer simpelthen mer av troende katolikker og geistlige, som har forpliktet seg til å leve i fellesskap med Jesus. Hykleriet blir grelt i en organisasjon som formaner andre til å strebe etter fullkommenhet.
– Gjelder det samme for hatefulle ytringer og hets i nettdebatter? Bør vi sette terskelen høyere for oss enn andre?
– ‘Vær fullkomne!’ Slik lyder Herrens bud til oss alle som vil være hans disipler. Ingen ting tyder på at han spøkte. Hos ørkenfedrene leser vi om en munk som spurte Abba Makarios hva fullkommenhet står for. Makarios’ svar er litt langt, men jeg vil få sitere det allikevel: ‘Hvis ikke et menneske oppnår stor ydmykhet i både hjerte og legeme, slik at det helt slutter å måle seg med andre og heller holder seg ydmykt underlagt enhver skapning, uten å dømme noen utover seg selv alene; hvis det ikke utholder fornærmelse og luker vekk enhver ondskap fra sitt hjerte, mens det tvinger seg til å være tålmodig og til nytte, en venn for sine brødre, måteholdende og herre over seg selv; hvis det ikke bruker øynene til å se det som er rett; hvis det ikke vokter tungen og vender ørene bort fra all unyttig tale som nedbryter sjelen; hvis det ikke virker rettferd med hendene og holder hjertet rent, kroppen plettfri for Gud; hvis det ikke daglig holder døden for øynene og forsaker alt sinne, all åndelig ondskap; hvis det ikke forsaker materien og kjødets lyst sammen med djevelen og alt hans verk; hvis det ikke binder seg standhaftig til Gud, universets Konge, og til alle hans bud for å forbli Gud uavbrutt nær til enhver tid, i enhver omstendighet, i enhver virksomhet: ja, da har det ikke mulighet til å være fullkomment.’ Å være kristen, er å leve med en høy fordring. Det skal vi huske, påminner biskopen av Hellig Olavs by oss. Vår nasjonale skytshelgen strevet selv med denne fordringen, sine demoner, noe altertavlen i San Carlo al Corso i Roma, viser med kjent tydelighet: Olav står i seierspositur over en sort drage med menneskelignende hode og kongekrone: Det var ham selv kongen hadde kjempet mot og til sist vunnet over.
HETSENS NATUR: – Det har mye for seg å sove på et svar før man legger det ut eller sender det. Det ligger i hetsens natur at den er overilt, forklarer biskop Erik Varden.
Om å gi seg tid
Bilde
Det kan være lett å bli fanget av dynamikken i opphetede debatter, spesielt på nett. «De som sier at de deltar i debatter med en hard tone, har ofte selv vært avsendere av netthets. Men de har også ofte selv vært utsatt for hatytringer fra andre», skriver forskerne Marjan Nadim, Kjersti Thorbjørnsrud og Audun Fladmoe ved Institutt for samfunnsforskning i Aftenposten.
– Hva er ditt råd til katolikker som deltar i nettdebatter? Hvordan skal de klare å leve opp til Jesu bud om å elske sin neste som seg selv (å ville nestens beste!) – også når det går en kule varmt?
– Mitt første råd er å spørre seg om en nettdebatt er det mest egnede forum for en utveksling om viktige, vektige spørsmål. Tar man del, er det et godt prinsipp å gi seg tid. Det har mye for seg å sove på et svar før man legger det ut eller sender det. Det ligger i hetsens natur at den er overilt. Et konstruktivt bidrag til virtuell debatt, er å gjøre den mer gjennomtenkt. Man risikerer dødelige bomskudd ved stadig å skyte fra hoften, smeller det fra biskopen.
– Hvordan skal vi gjøre det i praksis, altså hvilke etiske krav mener du vi som katolikker bør sette til vår digitale retorikk? Finnes det en gylden regel for god katolsk oppførsel på digitale plattformer?
– Ja, den finnes. Vi har den fra en pålitelig kilde: ‘Når dere taler, vær alltid vennlige, men ikke uten saft og kraft; lær å gi hver enkelt det rette svar’ (Kol 4:6). ‘Retorikk’ er et konstruktivt begrep hvis det står for ‘talekunst’. Slik brukes det i klassisk tradisjon. Men hvis retorikk tolkes, hvilket ofte er tilfellet nå, som ‘bakholdstaktikk i form av listig ordbruk’, gjør man best i å holde seg unna. Da er Vårherres befaling mer løfterik: ‘Si «ja», når dere mener «ja», og «nei» når dere mener «nei»; alt ut over det er av det onde’ (Mt 5:37).
– Det finnes en rekke digitale katolske debattfora. Det er sunt at vi møtes for å samtale om troen, men innimellom kan også tonen der være hard og virke både støtende og sårende. Hva skal vi gjøre når vi opplever hets eller sjikane mot andre enn oss selv?
– Hets og sjikane hører ikke hjemme i en kristen sammenheng. Forekommer denslag i et forum som skal handle om tro, har det kjørt i grøfta. Det skylder man å påpeke, slår biskopen, med sete tvers over gaten for nasjonalhelligdommen Nidarosdomen, fast.
Her er et utvalg sitater fra Bibelen som kan danne gode utgangspunkter for refleksjon over egen deltagelse i nettdebatter.
«Den som stoler på sitt eget vett, er en dåre,
den som vandrer med visdom, blir berget.»
(Salomos ordspråk, 28, 26)
«Spottere hisser opp hele byen,
de vise får vreden til å legge seg.»
(Salomos ordspråk, 29, 8)
«En dåre gir utløp for alle sine følelser,
den vise holder dem tilbake.»
(Salomos ordspråk, 29, 8)
«La oss ikke lenger dømme hverandre!
Døm heller slik: Ingen må få sin bror eller søster til å snuble og falle.»
(Paulus’ brev til romerne, 14, 13)
«De må ikke snakke stygt om andre eller yppe til strid,
men være forsonlige og vise ydmykhet mot alle mennesker.»
(Paulus’ brev til Titus, 3, 2)
«La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt,
og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på.»
(Paulus’ brev til efeserne, 4, 29)
«Men det som går ut av munnen, kommer fra hjertet, og det gjør mennesket urent.
19 For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.
20 Dette er det som gjør mennesket urent.»
(Evangeliet etter Matteus, 15, 18 – 20)
Fakta: Hatefulle ytringer på nett
Norsk lov setter grenser for ytringsfriheten, som det er viktig å gjøre seg kjent med. Det gjelder spesielt:
Hatefulle ytringer – strl. § 185
«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
religion eller livssyn,
homofile orientering, eller
nedsatte funksjonsevne.»
13 % av 16 – 24-åringer har opplevd hatefulle ytringer på nett, ifølge Medietilsynets «Undersøkelse om kritisk medieforståelse i den norske befolkningen», 2021.
Mens 20 % i alderen 16 – 24 år har vært utsatt for minst én form for sjikane, gjelder det kun seks prosent i alderen 60–79 år og to prosent over 80 år.
I Medietilsynets undersøkelse «Man må ha tykk hud eller unngå å være på nettet» – en undersøkelse om unges erfaringer med hatefulle ytringer» (Medietilsynet 2022) svarer én tredjedel av 16 – 20-åringene som har mottatt hatkommentarer, at de fikk dårligere selvtillit/selvbilde som følge av kommentarene.
Ungdommene trakk frem kjønnsidentitet og seksuell orientering som tema for svært mye hat på nett.
Abonner gratis på St. Olav magasin
Bilde
Ønsker du å motta kirkebladet gratis i posten, må du registrere deg som abonnent på én av følgende måter:
