NORGES HJERTE:Oktogonen i Nidarosdomen er et konkret eksempel på hvordan forestillingene om Jerusalem preger våre omgivelser. – Det er også en rekke detaljer i dekoren i oktogonen som peker mot utsmykkingen av både Gravkirken og andre kirker i Palestina på 1100-talet, sier forsker Øystein Ekroll ved Nidaros domkirkes Restaureringsarbeider. Foto: Jan Erik Kofoed
På en søyle ved Den evige konges fødested finner vi portrettet av Norges evige konge.
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Forestill deg: Midt i korsfarertiden, rundt 1150 e.Kr., fattet en kunster om penselen, dyppet den i maling og førte den mot én av de 44 søylene i Betlehems Fødselskirke. Han myste kanskje litt i den dunkle belysningen idet han forsøkte å mane frem et tydeligere indre bilde av den han skulle portrettere: den norske martyrkongen Olav Haraldsson, Rex Perpetuus Norvegiae.
Hvorfor ble Hellig Olav malt der?
Det har forsker Øystein Ekroll ved Nidaros domkirkes Restaureringsarbeider skrevet om i artikkelen «Scandinavian Holy Kings in the Nativity Church of Bethlehem» («Hellige skandinaviske konger i Betlehems Fødselskirke») i trebindsverket «Tracing the Jerusalem Code».
– Fødselskirken ligger jo i Betlehem. Hva gjør din artikkel relevant for jerusalemsforestillinger i Norge?
– Bokverket dekker ikke bare Jerusalem, men også Det hellige landet som begrep. Min artikkel skildrer (så vidt jeg vet) det eneste fysiske vitnemålet om direkte kontakt mellom Norge og Palestina i korstogstida (1099 – 1187), og ikke minst mellom Nidaros og hellige steder i Palestina, symbolisert ved St. Olav, sier Ekroll, som var i Fødelskirken for 10 – 12 år siden.
– Det var stort. Som å møte noe kjært og nært langt borte. Og det ga perspektiv på utviklingen av olavskulten, bare litt over hundre år etter at han døde, forteller arkeologen med doktorgrad på Nidarosdomens oktogon. Etter besøket har italienske eksperter gjennomført det største restaurerings- og konserveringsarbeidet i kirken siden 1400-tallet. Alt er rent og i god stand, inkludert mosaikkene og søylemaleriene.
Saken fortsetter under bildet.
Bilde
KRYBBENS VOKTER:Slik er maleriet av Hellig Olav i Betlehems Fødselskirke. Dette bildet ble trykket i Dreyer grafiske anstalts kalender for 1941, desember måned, sammen med tekst av daværende riksantikvar Harry Fett.
Gåten Den knelende kvinne
Fødselskirken er en basilika med fem skip (midtskip og fire sideskip) og kor med tre apsider mot nord, vest og syd. Den ble bygget på begynnelsen av 300-tallet av Konstantin den store, den første kristne romerske keiser. Den nåværende kirken er reist av keiser Justinian på 500-tallet, trolig fordi den første ble ødelagt i brann eller jordskjelv. 44 monolittiske søyler støtter basilikaens tak. På 28 av dem er det malt ikoner av korsfarertidens største helgener. På én av søylene kjenner vi igjen portrettet av helgenkongen som inspirerte byggingen av «Cor Norvegiae» (Norges hjerte), Nidarosdomen: Hellig Olav vokter Jesu krybbe med skjold til verge og sverd i slire.
– Hva kan du si om bildet av Hellig Olav – hvem malte det og når?
– Det er malt mellom ca. 1150 og 1169, det siste årstallet er sikkert. Det viser Olav stående kledd i bysantisk hoffdrakt, tunika og chlamys (kappe) med hermelinfôr. Figuren er 149 cm høy, og står i en rektangulær ramme på 162 x ca. 80 cm. Han holder en stav eller scepter i høgre hand, og venstre hand hviler på et dråpeformet skjold med rike beslag. Han bærer krone som var dekorert med ekte bladgull, og ved siden av hodet er malt: SCS. OLAUUS REX NORWAGIE, forklarer Ekroll med kontroll på detaljene.
Kunstneren er ikke kjent, men han hadde i det minste kontakt med vesteuropeisk kunst.
En kvinne kneler ved Olav. Hun er en gåte: Hvem er hun – og hvorfor er hun plassert så prominent i én av kristenhetens helligste kirker? Det har versert flere teorier.
– Dette er det store og spennende spørsmålet! Mitt – og mange andres syn – er at dette er Kristin Sigurdsdotter, som etter alt å dømme var med på korstog sammen med sin ektemann, stormann, jarl og riksstyrer Erling Skakke (1115 – 1179) i 1153 – 55, sier Ekroll.
Han legger til at det ikke er tvil om at kvinnen har betalt for utsmykkingen for søylen, kanskje også flere. To av de andre søylene har også slike små, knelende figurer. De blir også oppfattet som donorer.
– Kristin var i slekt med både Den hellige Knut av Danmark og Hellig Olav av Norge. Moren var Malmfrid, en russisk prinsesse med nordiske aner. Hun ble senere dansk dronning og svigerinne til Knut Lavard (Den hellige), som ble helgenkåret i 1170. Kristin var således halvsøskenbarn til danskekongen Valdemar den store, sier Ekroll.
Bilde
JERUSALEM I NORGE: Oktogonen i Nidarosdomen er et konkret eksempel på hvordan Jerusalem har satt sitt preg på vår materielle og immaterielle kultur. – Legger vi grunnplanene til oktogonen og Gravkirken over hverandre, ser vi også at Olavs grav og Kristi Grav blir helt sammenfallende, sier Øystein Ekroll. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Ikke konge-kuriositeter
Fødselskirken er én av verdens eldste og helligste kirker, og Den katolske kirke har flere tusen helgener i sin katalog. Kun 29 er avbildet i Fødselskirken, og blant dem finner vi altså to skandinaviske helgenkonger: Hellige Knud og vår egen Olav.
– Dette er også de to eneste europeiske helgenene i hele denne gruppen, noe som gjør dem enda mer spesielle, legger Ekroll til.
Rundt 1150 – 60 var det ennå svært få kongelige helgener i Europa, siden kom det mange på kort tid:
– I 1160/70-årene kom St. Edward, Karl den Store, St. Erik, St. Knud Lavard m.fl.. Kanskje var det nettopp at disse to martyrkongene kom fra den motsatte enden av kristendommen, som førte til at de ble valgt, sier Ekroll. Han viser dessuten til at han har påvist at det er de samme helgenene som flankerer Hellig Olav i Nidarosdomens Johanneskapell fra ca. 1157 – 61 og i Fødselskirken, nemlig Johannes, Vincent og Silvester.
– I kapellet over er den første norske martyren St. Olav og St. Stefan promartyris sammenstilt, begge med en festdag 3. august. Det viser at en i Nidaros hadde ‘fingeren på pulsen’ for det som skjedde i Det hellige land på samme tid, slutter Ekroll.
– Hva forteller det oss om Hellig Olavs posisjon i vestlig kristendom på den tiden bildene ble malt (1150)?
– At St. Olav (og St. Knud!) var tatt opp i ‘det gode selskap’ av kristne helgener, og dermed at Norden også var blitt integrert i kristendommen, både åndelig og som geografisk område, sier Ekroll, som mener at begge helgenkongene må ha blitt gjenkjent og anerkjent. De ble ikke regnet som kuriositeter fra periferien.
– Det er likevel vanskelig å forklare den prominente plasseringen, men jeg tror at posisjonen som konge og stridsmann, kombinert med martyr og helgen, hadde sterkt gjennomslag i samtiden, sier Ekroll og poengterer at Olav og Knud er vendt mot nord, vis-a-vis to andre kriger/soldathelgener, St. Georg og St. Leonard.
De to skandinaviske helgenkongene kan også ha vært avbildet i andre kirker. Ekroll nevner Den hellige gravs kirke spesielt og at den har stått modell for Olavs egen gravkirke.
– Er oktogonen i Nidarosdomen et konkret eksempel på hvordan Jerusalem har satt sitt preg på vår materielle og immaterielle kultur?
– Ja, dette er nok det mest konkrete eksempelet her i landet. Legger vi grunnplanene til oktogonen og Gravkirken over hverandre, ser vi også at Olavs grav og Kristi Grav blir helt sammenfallende. Det er også en rekke detaljer i dekoren i oktogonen som peker mot utsmykkingen av både Gravkirken og andre kirker i Palestina på 1100-talet.
Fødselskirken i Betlehem
Fødselskirken ligger ved Krybbeplassen i sentrum av Betlehem.
Ble reist over grotten der Jesus ble født.
Både Justin Martyr (100 – 165) og Origenes (185 – 254) forteller om grotten.
Etter en brann på 500-tallet ble kirken gjenreist.
Fødselskirken administreres av Den gresk-ortodokse kirken, Den armensk-ortodokse kirken og Den katolske kirkens fransiskanerorden ved Kustodiet for Det hellige land.
I 2008 kom Fødselkirken på Unescos liste over verdens mest truede kulturarv, og i 2012 kom kirken på Unescos Verdensarvsliste.
Ny forskning:
På sporet av Jerusalemskoden gjennom tusen år
Tekst: Ragnhild H. Aadland Høen
Der en film har én storyline, har «Tracing the Jerusalem Code» så mange tråder og undertråder at de utgjør en vev. Forskerne har undersøkt den skandinaviske kulturen gjennom tusen år og har funnet Jerusalem-motivet igjen i arkitekturen, i litteraturen, i kunsten og i religiøse og politiske ritualer.
Bilde
– Jerusalem-motivet har vært en formende forestilling i den skandinaviske kulturen helt siden kristningen. Vi fant spor av Jerusalem på overraskende mange felt. Dette har vært et morsomt prosjekt å jobbe med, med et usedvanlig godt samarbeid mellom om lag 60 forskere fra mange land, sier Kristin Bliksrud Aavitsland (bildet), prosjektleder for «Tracing the Jerusalem Code».
Til daglig er Aavitsland professor i middelalderstudier ved MF vitenskapelig høyskole. Hennes primære fagfelt er kunsthistorie. Trebindsverket har dermed hele 312 vakre bilder og illustrasjoner på de nesten 1800 sidene som trilogien består av.
Majoriteten av forskerne i prosjektet kommer fra Skandinavia, men det deltar også forskere fra andre land i Europa, samt fra Israel, Libanon og USA.
– Vi har først og fremst undersøkt på hvilken måte Jerusalem har kommet til Skandinavia. Men vi har også gått motsatt vei, og sett på hvordan Skandinavia reiser til Jerusalem, som pilegrimer, korsfarere, misjonærer, vitenskapsfolk og litterater.
«Tracing the Jerusalem Code» er et forskningsprosjekt som sporer forestillingen om Jerusalem i den kristne kulturen i Skandinavia i perioden 1100 – 1920.
Om lag 60 forskere fra Skandinavia, Europa, Israel, Libanon og USA deltok i prosjektperioden 2015 – 2018.
Prosjektleder er Kristin B. Aavitsland, katolikk og professor ved MF vitenskapelig høyskole.
Nå foreligger det viktigste resultatet av prosjektet: «Tracing the Jerusalem Code», et trebindsverk på 1800 sider som tar for seg tre hovedtemaer og tidsperioder:
The Holy City (c. 1100 – 1536)
The Chosen People (1536 – c.1750)
The Promised Land (c.1750 – c.1920)
Bøkene er tilgjengelige gratis, digitalt gjennom Open Access, men kan også kjøpes som vanlige bøker.
Abonner gratis på St. Olav magasin
Bilde
Ønsker du å motta kirkebladet gratis i posten, må du registrere deg som abonnent på én av følgende måter:
