NY FORSKNING: På sporet av Jerusalemskoden gjennom tusen år

Publisert 4. mai 2021 | Oppdatert 3. mai 2021

Slik påvirket korstogene norsk kristendom

STOR FORSKERGRUPPE: Ni av de 60 forskerne som har sporet Jerusalemskoden i den kristne kulturen i Skandinavia i perioden 1100-1920. Fra venstre: Anthony Bale (University of London), Line M. Bonde (MF), Joar Haga (MF, nå VID), Eivor Andersen Oftestad (MF, nå Høgskolen Innlandet), Anna Bohlin (Stockholms universitet, nå UiB), Erling Sandmo (UiO), Kristin B. Aavitsland (MF), Ragnhild Johnsrud Zorgati (UiO) og Stefka Georgieva Eriksen (NIKU). (Foto: MF)

 

«Tracing the Jerusalem Code» høres ut som tittelen på en fantasifull film, men det er navnet på noe enda mer spennende: En trilogi der 60 historikere har trålet kulturen i Skandinavia på jakt etter spor av forestillingen om Jerusalem. De rike Jerusalem-funnene fyller over 1800 boksider.

 

Tekst: Ragnhild H. Aadland Høen

 

Der en film har én storyline, har «Tracing the Jerusalem Code» så mange tråder og undertråder at de utgjør en vev. Forskerne har undersøkt den skandinaviske kulturen gjennom tusen år og har funnet Jerusalem-motivet igjen i arkitekturen, i litteraturen, i kunsten og i religiøse og politiske ritualer.

LEDET PROSJEKTET:
Professor Kristin Bliksrud Aavitsland.

Vellykket samarbeid

– Jerusalem-motivet har vært en formende forestilling i den skandinaviske kulturen helt siden kristningen. Vi fant spor av Jerusalem på overraskende mange felt. Dette har vært et morsomt prosjekt å jobbe med, med et usedvanlig godt samarbeid mellom om lag 60 forskere fra mange land, sier Kristin Bliksrud Aavitsland, prosjektleder for «Tracing the Jerusalem Code».

Til daglig er Aavitsland professor i middelalderstudier ved MF vitenskapelig høyskole. Hennes primære fagfelt er kunsthistorie. Trebindsverket har dermed hele 312 vakre bilder og illustrasjoner på de nesten 1800 sidene som trilogien består av.

Majoriteten av forskerne i prosjektet kommer fra Skandinavia, men det deltar også forskere fra andre land i Europa, samt fra Israel, Libanon og USA.

– Vi har først og fremst undersøkt på hvilken måte Jerusalem har kommet til Skandinavia. Men vi har også gått motsatt vei, og sett på hvordan Skandinavia reiser til Jerusalem, som pilegrimer, korsfarere, misjonærer, vitenskapsfolk og litterater.

 

Bind I 

Middelalderen

De siste ti årene har det vært en stor interesse for Jerusalem i den internasjonale forskningen.

– Vi finner imidlertid en empiri i Skandinavia som ikke har vært kjent internasjonalt før dette forskningsprosjektet, forteller Aavitsland.

Jerusalem er et viktig, formende motiv i alle kristne kulturer. Det som er spesielt med Skandinavia, er at kristningen kom så sent, slik at etableringen av en kirkelig struktur og en litterær kultur havnet midt i korsfarertiden.

– Det gav en maskulin, skandinavisk kristendomsform. Konsolideringen av Kirken i Skandinavia sammenfalt med den tiden da Jerusalem var på vestlige hender, på 1100-tallet. Og det fikk mye å si for eksempel Olavskulten. Den eldste avbildningen i verden av Hellig Olav, finner man på en søyle i Fødselskirken i Betlehem, som var kroningskirke for Jerusalems kristne konger. Det kan du lese mer om i bind 1, lokker professoren.

 

 

JERUSALEM I BIND I: Kampscene i Hornslet kirke, Jylland. Foto: Kirsten Tramepdach, Nationalmuseet, København. Lisens CC BY-SA

Bind II 

Reformasjonen og Jerusalem

Jerusalems betydning endres ved reformasjonen. Bind 2 starter derfor i 1536.
– Også her skiller Skandinavia seg ut. Der andre europeiske land bestod av lappetepper av fyrstedømmer med ulik konfesjon, ble Danmark-Norge en luthersk monokultur. Det medførte at vi fikk et Jerusalem-motiv som var rendyrket på lutherske premisser, i både politiske og religiøse ritualer. I kroningsritualet til danskekongen er han for eksempel «konge av Sion». Bruken og tolkningen av Jerusalem forandres, sier Aavitsland.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

JERUSALEM I BIND II: Kong Christian III. Billedvev fra Kronborg slott, 1581-84. Foto: Arnold Mikkelsen, Nationalmuseet, København. Lisens CC-BY-SA

 

Bind III 

Pietismens Sion

Bind 3 starter i 1750. Med Hans Nielsen Hauge (1771 – 1824) og pietismen blir nemlig Jerusalemskoden transformert på nytt.

– I middelalderen, i bind 1, finner du Jerusalem i Kirkens språk. I bind 2 finner du Jerusalem i maktens og kongens språk. I bind 3 finner du det i folkets språk. Du får bedehus kalt Sion, og lavkirkelige utvandrere som drar til USA for å bygge et nytt Jerusalem. I bind 3 er USA et viktig sted. Her finner du blant annet fortellingen om en liten menighet i Chicago med pastor Honoratio Spafford og hans kone Anna fra Stavanger. De reiser til Jerusalem og grunnlegger The American Colony der.  Bønder fra Dalarna i Sverige kommer og slutter seg til dem for å vente på Jesu gjenkomst, slik du kan lese om i Selma Lagerlöfs roman «Jerusalem», forteller professoren.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

JERUSALEM I BIND III: Anna T. Spafford i hagen til The American Colony i Jerusalem, tidlig 1900-tall. Håndkolorert foto av Lars Hol Larsson. Copyright The American Colony Photo-Department, gjengitt med tillatelse

  

Slutter omkring 1920

I 1917 kommer Jerusalem på britiske hender, og en ny æra begynner for Den hellige stad. Her slutter også «Tracing the Jerusalem Code». Iallfall for denne gang.
– Vi er historikere mer enn samtidshistorikere. Vi skriver om den gamle verden. Vi måtte avgrense oss for å ikke gape over for mye, sier Aavitsland.

Medvirkende var det også at norske akademikere som forsker på Israel-Palestina-konflikten må leve med politibeskyttelse.

– Jo nærmere man kommer vår egen tid, jo vanskeligere blir det. Vår historie slutter derfor rundt 1920 av bekvemmelighetshensyn. Etter det blir det for brennbart å skrive om. Det er nesten ironisk at navnet Jerusalem betyr «Fredens by». Kanskje det går an å lage et bind 4 om en stund?

 

Fakta: «Tracing the Jerusalem Code»

  • «Tracing the Jerusalem Code» er et forskningsprosjekt som sporer forestillingen om Jerusalem i den kristne kulturen i Skandinavia i perioden 1100-1920.
  • Om lag 60 forskere fra Skandinavia, Europa, Israel, Libanon og USA deltok i prosjektperioden 2015 – 2018. Prosjektleder er Kristin B. Aavitsland, katolikk og professor ved MF vitenskapelig høyskole.
  • Nå foreligger det viktigste resultatet av prosjektet: «Tracing the Jerusalem Code» - en trebindsverk som tar for seg tre hovedtemaer og tidsperioder:
    • The Holy City (c. 1100 – 1536) – redaktør Kristin B. Aavitsland (MF) og Line M. Bonde (MF)
    • The Chosen People (1536 – c.1750) – redaktør Eivor Andersen Oftestad (MF/INN) og Joar Haga (VID/NLA)
    • The Promised Land (c.1750 – c.1920) – redaktør Ragnhild Johnsrud Zorgati (UiO) og Anna Bohlin (UiB)
  • Bøkene er tilgjengelige gratis, digitalt gjennom Open Access, men kan også kjøpes som vanlige bøker.
  • Senere vil MF-stipendiat Line M. Bondes doktoravhandling bli ferdigstilt, der hun har undersøkt kirkearkitekturen og formspråket som Jerusalem-representasjon i 2000 danske kirker bygd på 1100-tallet.
  • Forskningsprosjektet er støttet av Norges Forskningsråd (NFR).