DRAMATISKE ENDRINGER I BIOTEKNOLOGILOVEN: Menneskeverdet tapte

Publisert 29. mai 2020 | Oppdatert 27. mai 2020

Janne Haaland Matlary: – Ingen bryr seg om barna, bare voksnes egoisme

NEDERLAG: KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad etter at Stortinget behandlet endringer i bioteknologiloven tirsdag.– Min frykt er at dette gjør noe med mangfoldet i Norge, sier han. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

 

 

Tirsdag 26. mai 2020 vedtok et samlet Storting dramatiske endringer i Bioteknologiloven med knapt flertall. Biskop Bernt I. Eidsvig er skuffet over resultatet, men ikke overrasket: – Konsekvensen av dette nederlaget frykter jeg, sier han. 

 

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen, katolsk.no / NTB

 

Vedtaket tirsdag ettermiddag betyr at det blir tillatt med eggdonasjon, assistert befruktning for enslige, tidlig ultralyd og blodprøven NIPT, som kan avsløre skader og sykdommer på fostre tidlig i svangerskapet.

KrF-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad kaller utfallet et stort tilbakeslag for likeverdet i Norge.

– Vi ser konsekvensene fra Island og Danmark, som har innført mange av de samme endringene. Der fødes det knapt barn med Downs syndrom, sier Ropstad til NTB.

– Min frykt er at dette gjør noe med mangfoldet i Norge, sier han.

KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan utelukker ikke at partiet vil ta omkamp om liberaliseringen av bioteknologiloven under valgkampen neste år.

 

Advarte mot NIPT

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) advarte Stortinget kraftig mot å si ja til forslaget om å tilby NIPT-testen til alle gravide.

– Dette er en test, på lik linje med alle andre tester, som vil gi svar. Men det er også en test med ganske store utfordringer, og den vil også gi mange falske positive svar, advarte Høie.

Han understreket at konsekvensene av å innføre en slik screening ikke er skikkelig utredet.

– Det vil være veldig mange gravide i Norge som gjennom NIPT-testen vil få beskjed om at de har et foster som trolig har utviklingsavvik, der dette ikke vil være tilfelle, sa han.

Da nederlaget var et faktum, var Høie svært skuffet.

– Jeg har brukt 20 år av mitt liv på å kjempe mot mange av disse endringene, men sånn er det, sier Høie til NTB.

 

Katolske reaksjoner på lovendringene  

«De som ikke er verdt beskyttelse, de er ikke verdt noe.» 

Biskop Bernt I. Eidsvig 

Biskop Bernt I. Eidsvig 

– Hva er din reaksjon på stortingsflertallets vedtak?

– Jeg er ikke overrasket, men jeg er likevel skuffet: Jeg synes hele debatten viser en svakhet når det gjelder prinsipiell tenkning. Det defineres nye rettigheter, som er dårlig gjennomtenkt. Konsekvensen av dette frykter jeg – også konsekvensene for videre og viktige debatter om liv og etikk.

– Hva frykter du kan bli konsekvensene av lovendringene?

– Den underliggende logikk er en nyansering av menneskeverdet; barn med Downs syndrom og andre typer diagnose har ingen beskyttelse. Enkelte vil kanskje oppleve en stilt diagnose som en forpliktelse til å ta abort. De som ikke er verdt beskyttelse, de er ikke verdt noe. Dette er alvorlige og bedrøvelige konsekvenser av det knappe flertalls tenkning og stemmeavgivelse. 

– Hvordan skal Den katolske kirke svare på flertallets avvisning av Kirkens råd?

– Vi appellerer til politikernes samvittighet,  og vil selvfølgelig fortsette å uttrykke hva vi holder for rett og galt. Jeg har en ambisjon om å delta i den videre debatt – og Kirken skal være med på å prege den.

 

«Nå må aldri noen norsk politiker ta ordet menneskerettighet i sin munn igjen. Dette er totalt uhørt og totalt uakseptabelt;» 

Prof. Janne Haaland Matlary

 

Prof. Janne Haaland Matlary

– Hva er din reaksjon på stortingsflertallets vedtak?

– Norge bryter nå barnas menneskerettighet i Barnekonvensjonens paragraf 7.6  til å kjenne og vokse opp med sine foreldre samt FNs Menneskerettighetserklæring som sier at familien er er en naturlig institusjon og samfunnets grunncelle. Nå må aldri noen norsk politiker ta ordet menneskerettighet i sin munn igjen. Dette er totalt uhørt og totalt uakseptabelt; det neste blir lovlig surrogati: egg fra en, sæd fra en annen, ruget av en tredje og kunden som ‘foreldre’. Ingen bryr seg om barna, bare voksnes egoisme. Ingen har noen som helst rett til å få barn – og adopsjon er en flott gjerning for dem som ønsker barn, å være fosterforeldre også.

– Hvordan bør Den katolske kirke fortsette sitt livsvernsarbeid etter dette nederlaget?

– Nå er naturretten og kristendommens innsikt i menneskets natur og verdighet – vår sivilisasjons verdier – viktigere enn noensinne. Hele det kristne verdigrunnlaget er nå borte: Norsk lov tillater nå sortering av fostre og å lage barn, som aldri skal være med sine foreldre. Alle mennesker av god vilje må nå aktivt arbeide for å reversere disse umenneskelige vedtakene.

 

«På sikt frykter jeg at dette innebærer en svekkelse av respekten for menneskeverdet.»

Prof. Vegard Bruun Bratholm Wyller

 

Prof. Vegard Bruun Bratholm Wyller

– Hva er din reaksjon på stortingsflertallets vedtak?

– Jeg er skuffet og opprørt, men dessverre ikke overrasket, over dette vedtaket. Skuffelsen går selvsagt i første rekke på vedtakets faktiske innhold, som forsterker en utvikling i retning av et sorteringssamfunn. Men jeg er også dypt skuffet over at så alvorlige spørsmål nærmest blir haste-behandlet av Stortinget, uten en grundig og omfattende offentlig debatt. 

 

– Hva frykter du kan bli konsekvensene av lovendringene?

– Lovendringen åpner blant annet for avlivning av fostre med uønskede genetiske egenskaper. Dette gjelder blant annet fostre med Downs syndrom, men  kan også komme til å gjelde andre genetiske egenskaper, som for eksempel «feil»  kjønn. Dette er en utvikling man har sett i andre land, og som også virker økende sannsynlig i Norge etter dagens vedtak. Videre innebærer lovendringen et skritt i retning av kunne designe barn med ønskede genetiske egenskaper. Endelig betyr lovendringen en underminering av den biologiske basisen for familiedannelse – nå kan barn i enda større grad lages uten at det oppstår noen sosiale bånd til den biologiske moren og faren.

På sikt frykter jeg at dette innebærer en svekkelse av respekten for menneskeverdet. Samtidig svekkes også tilliten til demokratiet når Stortingets flertall ikke verner samfunnets svakeste (barna), men i stedet velger å haste-behandle spørsmål av stor moralsk betydning.

 

 

«Det er et grunnleggende prinsipp for vår katolske tenkning om mennesket, at mennesket aldri kan betraktes eller behandles som et middel til noe annet. Mennesket er et mål i seg selv. Stortinget har imidlertid vedtatt at barn kan brukes som et middel for voksnes mål. Det bryter med alt samfunnet vårt har vært tuftet på siden kristningen av landet.»

P. Hallvard Hole OFM

 

Pater Hallvard Hole OFM

– Hva er din reaksjon på stortingsflertallets vedtak?

– Min første tanke er at her har alle tapt, og med det også samfunnet som sådan. Menn har tapt, for med assistert befruktning for enslige kvinner sier loven at far og farskap ikke er viktig. Menn er dermed redusert til sæddonorer for kvinner som ønsker barn. Kvinner har tapt, for med tidlig ultralyd og NIPT kommer abortpresset til å øke når jakten på kromosomfeil og sykdommer hos fostre intensiveres. Menneskeliv i sin spede begynnelse kommer til å gå tapt. Barna har tapt. Både de som blir fratatt retten til liv, og de som blir fratatt retten til å kjenne og få omsorg av sine biologiske foreldre. Ikke bare én av foreldrene utelukkes, men begge, og dette systematisk, ved at både eggdonasjon og assistert befruktning for enslige nå skal bli lov. At flertallet i den lovgivende forsamling ikke innser eller vil innse konsekvensen at dette, vitner om at det har sett seg blind på «fremskrittets» lovnader. Det er arrogant overfor alle de barn som faktisk trenger en far og mor, og det er tankeløst med hensyn til de barn som skal vokse opp på en løgn om sitt biologiske opphav, fordi voksne mennesker ikke skyr å bruke dem som middel til egen selvrealisering. Det er et grunnleggende prinsipp for vår katolske tenkning om mennesket, at mennesket aldri kan betraktes eller behandles som et middel til noe annet. Mennesket er et mål i seg selv. Stortinget har imidlertid vedtatt at barn kan brukes som et middel for voksnes mål. Det bryter med alt samfunnet vårt har vært tuftet på siden kristningen av landet.

– Hvordan bør Den katolske kirke fortsette sitt livsvernsarbeid etter dette nederlaget?

– For det første skal vi fortsette å forkynne at mennesket er skapt i Guds bilde, og ikke i sitt eget bilde. Mulighetene for å designe egne barn kommer bare til å vokse de kommende årene, slik lovverket nå i stor grad legger opp til. Vi kan foreløpig bare forestille oss hva det vil ha å si for menneskets selvforståelse, men én ting er sikkert: Dette kommer til å ryste begrepet «menneske». Mer enn noe gang vil det være behov for å forkynne at vi er skapt i Guds bilde og til å bli ham lik, dvs. av kjærlighet og til kjærlighet, og ikke for å tilfredsstille våre foreldres behov for å realisere drømmen om et barn i deres bilde. Det er heller ikke usannsynlig at det i nær fremtid vil være slik at syke barn eller barn med Downs kommer til å fødes nesten utelukkende i kristne familier. Hvordan samfunnet vil reagere på en slik situasjon vet vi ikke, men det er ikke vanskelig å se for seg at livsvern fra unnfangelse til naturlig død kommer til å bli en kamp som i stadig større grad vil måtte utkjempes på legekontor og på sykehus gjennom den enkelte troendes vitnesbyrd om trofasthet og tillit til Gud. Som Kirke må vi derfor nå mer enn noen gang, ta inn over oss at livsvern ikke er en teoretisk øvelse i debatt og argumentasjon, men innebærer å bygge livene våre på Livets Evangelium gjennom konkrete valg.

  

Fakta om vedtatte endringer i Bioteknologiloven

  • Eggdonasjon skal bli tillatt fra 1. januar.
  • Assistert befruktning skal bli tillatt for enslige fra 1. januar.
  • Tidlig ultralyd og blodprøven NIPT skal gjøres tilgjengelig for alle. Testen gjør det mulig å avlese mulige kromosomfeil som Downs syndrom tidlig i svangerskapet.
  • 1. juli skal det åpnes for utvidet lagring av befruktede egg og lagring av kjønnsceller på ikke-medisinsk grunnlag.
  • Nedfryst sæd fra avdøde skal bli tillatt å bruke i assistert befruktning dersom dette er i tråd med avdødes ønske.
  • Det blir forbudt med gentesting av barn utenfor helsevesenet.
  • Det blir forbudt med embryodonasjon. Det innebærer at både egg og sæd kommer fra donorer.
(Kilde: NTB) 

Les mer

 

 Les på polsk