Peoria, Illinois, 3.12.2019 (KI/Catholic Herald/CNA/National Catholic Register) – Den ærverdige erkebiskop Fulton J. Sheen (1895-1979) skulle etter planen saligkåres i Peoria i Illinois i USA lørdag den 21. desember 2019. Fulton Sheen var kjent som predikant og spesielt for sin virksomhet i radio og fjernsyn. Han var også en solid teolog og underviste i filosofi og teologi ved The Catholic University of America. I tyve år var han vert for kveldsradioprogrammet The Catholic Hour på NBC (1930-50) før han gikk over til fjernsynet og presenterte Life Is Worth Living (1952-57). Han avsluttet med The Fulton Sheen Program (1961-68), og for dette fikk han to ganger en Emmy for «Most Outstanding Television Personality» og kom på forsiden av Time Magazine. Han kalles ofte den første tv-evangelist, på amerikansk televangelist.
Men den 3. desember kunngjorde biskop Daniel Jenky CSC av Peoria at han var informert av Den hellige stol om at saligkåringen måtte utsettes. Flere amerikanske biskoper har bedt om at det må settes av tid til flere undersøkelser. Så sent som den 18. november ga Vatikanet beskjed om at de hadde godkjent at saligkåringen skulle finne sted den 21. desember.
Bispedømmet Peoria slo eksplisitt fast at forsinkelsen ikke skyldes noen anklager om seksuelt misbruk av mindreårige. De la til at «i det nåværende klimaet er det viktig for de troende å vite at det aldri har vært noen anklager mot Sheen som involverer misbruk av mindreårige». Det opplyses ikke om hvilke eller hvor mange biskoper som hadde bedt om utsettelse, og det fortelles heller ikke noe om grunnen til disse anmodningene. Senere ble det spesifisert at utsettelsen av saligkåringen ikke skyldes anklager fra 2007 om at Fulton Sheen var vitne til og dekket over et tilfelle av seksuelt misbruk fortatt av en prest.
Det som ble hevdet i en anmeldelse i 2007, var at mens Fulton Sheen var hjelpebiskop i New York (1951-66), gikk han inn i et kirkelig kontor i New York og ble vitne til et tilfelle av seksuelt misbruk av en mindreårig jente fra en prest. Anmeldelsen sier at Sheen «kalte offeret en tøyte, ga presten beskjed om å få på seg buksene og gjorde ikke noe for å rapportere hendelsen eller trøste offeret. Biskop Sheen dekket over forbrytelsen».
Anmeldelsen ble levert av den nå laiserte Robert Hoatson, som i 2007 var prest i erkebispedømmet Newark. Den regner opp en rekke tilfeller av klerikalt seksuelt misbruk som Hoatson hevdet å ha bevitnet eller hørt om i sin tjeneste som pastoral veileder. En tjenestemann i saligkåringsprosessen sa til Catholic News Agency at anklagene hadde versert på Internett i ti år, og alt som var sagt om Sheens liv, hadde blitt undersøkt under saligkåringsprosessen.
Hoatsons anmeldelse i 2007 hevdet også at kardinal Theodore McCarrick (nå laisert eks-kardinal) var en «aktiv homoseksuell», og den navnga også erkebiskop John Myers, kardinal Edward Egan og biskop Howard Hubbard. Saken ble avvist både i en føderal domstol og en domstol i delstaten. Hoatson ble laisert i 2011 og leder nå en organisasjon kalt Road to Recovery, hvor han tilbyr støtte til ofre for klerikalt seksuelt misbruk og er en talsmann for endringer i Kirkens lære og disiplin i klerikale spørsmål.
Kommentatorer kaller utsettelsen av Sheens saligkåring pinlig, men mener også at det kan komme noe godt ut av den. Bispedømmet Peoria og biskop Daniel Jenky har vært pådriverne for saligkåringen av Sheen. De lanserte prosessen i 2002, gjorde arbeidet og skaffet pengene. De drev saken gjennom til det stadiet at saligkåringen var nær forestående. Da annonserte biskop Jenky at dersom ikke levningene av erkebiskop Sheen ble overført til Peoria fra St. Patrick’s Cathedral i New York, ville han ikke tillate at saken fortsatte. Denne politikken som ble kalt No body, no beatification, førte til flere år med tvistemål med erkebispedømmet New York. I juni i år ble levningene overført til Peoria.
Biskop Jenky fikk da straks saken gjenopptatt og overtalte Helligkåringskongregasjonen i Roma til å publisere dekretet som anerkjente mirakelet innen en uke. Bispedømmet planla saligkåringen i september 2019, som var hundreårsdagen for Sheens prestevielse, som fant sted i katedralen i Peoria. Mange mente at dette var forhastet, for normalt behøves det 9-12 måneder for å planlegge en slik saligkåring av nasjonal betydning. På grunn av nærmere undersøkelser av hendelser som kunne vise seg vanskelige, var en saligkåring i september ikke mulig.
Men biskop Jenky ga seg ikke, og den 18. november annonserte han at Sheen skulle saligkåres 33 dager senere. Dette var et sjokk for mange i bispekonferansen, som ikke var konsultert, selv om de hadde hatt sitt årlige høstplenumsmøte i Baltimore noen dager tidligere. Biskop Jenky hadde behandlet erkebiskop Sheens saligkåring som en lokal hendelse i stedet for en begivenhet for hele den amerikanske Kirken.
I juli hadde biskop Salvatore Matano av Rochester i delstaten New York, hvor Sheen tjente som biskop fra 1966 til 1969, gitt uttrykk til Vatikanet for sin mening at hastverket ikke var klokt. Siden Sheens saligkåringsprosess var blitt innledet, var det nå nye standarder for hvordan biskoper hadde behandlet tilfeller av seksuelt misbruk utført av prester. Etter rapporten fra storjuryen i Pennsylvania i 2018 hadde noen avdøde biskoper fått sine navn fjernet fra skolenavn for ikke å ha behandlet saker før 2002 (Dallas-charteret). Kunne erkebiskop Sheen bli saligkåret hvis andre biskoper ikke en gang kunne ha skoler oppkalt etter seg?
Biskop Matano hadde to anliggender. Først måtte biskop Sheens sak dobbel- og trippelsjekkes i henhold til dagens standard. Det andre var den undersøkelsen som var igangsatt av statsadvokaten i New York av alle de katolske bispedømmene i staten New York. Rapporten fra storjuryen i Pennsylvania var sterkt misvisende, noen ganger tilsiktet. Hva om Sheens rulleblad var rent, men statsadvokaten i New York bakvasket hans ry? Hvordan kunne det ødelegge formålet med saligkåringen? Noe som kompliserte saken ytterligere, var at alle bispedømmene i New York står overfor et skred av nye tvistemål ettersom sivile søksmål for hendelser flere tiår bakover i tid nå hadde blitt godtatt ved at foreldelsesfristen var blitt suspendert. Som et resultat av dette vil bispedømmet Rochester begjære seg konkurs. Alle søksmålene vil føre til at et stort materiale blir gjort offentlig, noe som vil føre til et behov for å sette det inn i sin rette sammenheng.
På sensommeren og høsten ble erkebiskop Sheens rulleblad når det gjaldt misbrukssaker undersøkt på nytt. Det gjaldt spesielt saken til Gerard Guli, en misbrukerprest som ble utnevnt til et embete til tross for at han hadde møtt troverdige anklager om seksuelt misbruk av voksne, ikke mindreårige. Han fikk en ny utnevnelse i Rochester, men det viste seg at den ikke ble gjort av Sheen, men hans etterfølger, biskop Joseph Hogan. Da spørsmålet var avgjort til Helligkåringskongregasjonens tilfredshet, ba biskop Jenky om en saligkåring før årsskiftet, noe som altså ble innvilget.
På dette tidspunktet gjentok biskop Matano sine innvendinger til den apostoliske nuntius. Selv om erkebiskop Sheens rulleblad var rent ifølge den kirkelige prosessen, hva med potensialet for et overraskende angrep fra statsadvokaten i New York? Etter Pennsylvania ville det være tåpelig ikke å overveie muligheten for at anklager, falske eller tatt ut av sammenheng, måtte besvares. Og en saligkåring er ikke tiden for å besvare dem.
Roma konsulterte med ledende erkebiskoper som var opptatt av Sheens sak, samt lederskapet i den amerikanske bispekonferansen. Biskop Jenkys strategi av alenegang hadde ingen støtte, og det hadde heller ikke hans beslutning om å saksøke et annet bispedømme for sivile domstoler for å sikre seg Sheens levninger. Det rådet Roma fikk, var å utsette saligkåringen til etter at New York-rapporten var utgitt og om nødvendig besvart. Deretter kunne man gjennomføre en saligkåring uplettet av insinuasjoner eller mistanker. Rollen til bispedømmets biskop i behandlingen av misbrukssaker ble ikke betraktet som et spørsmål i 1969, da erkebiskop Sheen ble pensjonert. Femti år senere er situasjonen en helt annen.
Catholic Herald / Catholic News Agency / National Catholic Register / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)