Publisert 16. oktober 2019
|
Oppdatert 29. oktober 2019
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Lanseres med eget arrangement søndag 1. desember
Bilde
SJEFEN FOR DET HELE:– Uten de skolerte og kloke redaktørene Ståle Kristiansen og Peder Solberg – og ikke minst redaksjonssekretær Heidi Øyma – hadde dette vært vanskelig, kanskje umulig, å få til, sier St. Olav forlags sjef om innsatsen som skal til for å lage årsskriftet SEGL.
Årets SEGL byr på tidligere upublisert dikt av Jon Fosse og ny artikkel om den selvbiografiske fiksjonslitteraturen av forfatter Kaj Skagen. – Vi lager et produkt som er ganske unikt, også i internasjonal katolsk sammenheng, og som jeg vet at flere land misunner oss, sier forlagssjef Kristine Dingstad i St. Olav forlag.
Årsskriftet SEGL kom første gang ut i 2012 og tar utgangspunkt i en katolsk humanistisk tenkning. I 2019-årgangens 300 sider kommer det konkret til uttrykk både i valg av tema, som er «Frihet», og profil: Den radikale amerikanske katolikken Dorothy Day.
R.I.P.:Øivind Varkøy minnes kunstneren Anne Grete Preus
Bilde
Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
– Forlagssjef Kristine Dingstad, nå er det mange som venter på at SEGL 2019 skal komme i handel. Er den sendt til trykk? Når kommer trykksakene til Norge? Og når kan folk løpe og kjøpe?
– SEGL-innspurten er alltid intens, det er veldig mange baller som skal lande – og landes så riktig og elegant som mulig! Men som vanlig klarte vi til slutt å sende til trykkeriet til fastsatt tid, og vi venter å ha resultatet i hende om et par uker. Så det er bare å glede seg til 300 sider gull!
– Planlegger dere noen SEGL-lansering i år? I såfall – når og hvor?
– SEGL-lansering har blitt et årlig høydepunkt for oss – og mange andre, så ja, vi inviterer også i år. Dog er det eneste jeg foreløpig med sikkerhet kan si, er at datoen blir første søndag i advent, 1. desember. Jeg lover imidlertid et både rikt og varmt program – som vanlig – og håper at mange av våre SEGL-venner vil stille og la se inspirere og berøre.
– Hva er årets SEGL-tema? Og hvorfor? Er det noe i tiden som gjorde at nettopp dette tema ble valgt?
– Vi forsøker å ha temaer som er både sentrale og åpne, litt store ord som man kan «angripe» fra ulike vinkler. Årets stikkord er «frihet». Det henger tett sammen med hva det er å være menneske – et spørsmål som stilles for sjelden, forresten, antageligvis fordi det er så stort – og det er politisk aktuelt, fordi frihet er mangelvare mange steder i verden i dag. Et eksempel er Kina. Vi er derfor stolte av å ha fått til et intervju med han som kanskje er Den katolske kirkes fremste ekspert på landet, Bernardo Cervellera. Dessuten er også religionsfriheten under press på ulike måter i Vesten, noe Håkon Bleken tar opp i sin artikkel, forteller Dingstad.
Forslagssjefen presiserer at temaet ikke bare hander om religionsfrihet eller politiske spørsmål: Da hadde det ikke vært et godt valg for SEGL, som forutsetter at årstemaet inspirerer til kreativ tenkning.
– Da vi hadde redaksjonsmøte og kastet ut begrepet for å høre folks assosiasjoner, lanserte Øivind Varkøy spørsmålet om hvor fri litteraturen er i forhold til livet. Det ble utgangspunktet for et av høydepunktene i årets nummer: Kaj Skagens essay om privatmennesket den selvbiografiske fiksjonslitteraturen.
Årets tema er ellers behandlet fra uvanlig mange ulike faglige vinkler, inkludert mitt eget fag – psykologien. Det er jeg jo ekstra fornøyd med.
ÅRETS SEGL-PROFIL:Dorothy Day
Bilde
– Dorothy Day er årets SEGL-profil. Kan du si noe om hvem hun er?
– Dorothy Day er en dame som virkelig fortjener å løftes frem – for meg har hun blitt et sterkt forbilde de siste årene, etter at jeg «møtte» henne via den katolske litteraturen. Hun er ganske ukjent i Norge, trodde vi i alle fall, men så viste det seg at hun har gjort inntrykk og satt spor i menneskers liv også her - jf. våre bidragsytere.
Dingstad forteller at Day, som er kalt USAs mest kjente radikale katolikk, er fredsaktivisten og journalisten som skrev i sin dagbok at «messen er det viktigste arbeidet i løpet av dagen». Hun var bohemen som fant Gud etter å ha blitt overveldet av takknemlighet etter sin datters fødsel. Sentralt for Day var overbevisningen om at alle kristne, inkludert legfolk, er kalt til radikal Kristus-etterfølgelse.
– For henne selv innebar dette kallet et liv i selvvalgt fattigdom og sågar perioder bak murene. Sammen med Peter Maurin grunnla hun Catholic Worker-bevegelsen, som tiltrakk seg oppmerksomhet fra blant annet vår egen Sigrid Undset – hun omtaler Day som både «heltinne og helgeninne». Litt av en attest! Days radikale Jesus-etterfølgelse bør være til etterfølgelse for oss alle, for å si det litt flåsete.
– Det er en imponerende liste forfattere av minst like imponerende kaliber, som bidrar til årets utgave. Noen overraskelser er det også – og du fortelle litt om dem?
– Du tenker kanskje på Kaj Skagens bidrag? Det er vi meget stolte av. Hans artikkel «Privatmennesket som tabu – et forfattersynspunkt på den selvbiografiske fiksjonslitteraturen» er meget sterk og kan veldig gjerne bli en referansetekst på sitt felt. Skagen er debutant i SEGL-sammenheng, men vi håper jo absolutt at det ikke blir siste gang vi får dele ham med våre lesere.
Jon Fosse bidrar med et tidligere upublisert dikt i år. Noen vil nok mene at det er et overraskende stort «scoop», men Fosse er en SEGL-venn – han var den første som ville tegne abonnement og ha årsskriftet fast sendt til Grotten. Vi hadde dog ikke abonnementsordning da – det mangler vi forresten fremdeles, bra du fikk meg til å tenke på det
Om det er overraskende, vet jeg ikke, men et aldri så lite «scoop» er det i alle fall at årets SEGL-kunstner er Marianne Bratteli. Hun gir sjelden intervjuer, men samtaler i SEGL med Olav Egil Aune. Hatten av for dem begge.
«Interessen min for litteratur ville dratt meg rett til Skagens formidable artikkel om privatmennesket og fiksjonslitteraturen. Den er sterk og kan fort bli en referansetekst!»
– Om du ikke hadde vært forlagssjef (og dermed kjent manus ut og inn), hvilken artikkel ville du kastet deg over først?
– Jeg hadde nok kastet meg over en av artiklene om nettopp Dorothy Day: Emma Ulrikke Eriksens «Engler på Sagene». De første linjene der er av den typen som suger deg inn, og tittelen er god – jeg har selv bodd på Sagene, kanskje det er noe av grunnen til appellen. Jeg ville også lest Magdalene Thomassens tekst om Emanuel Levinas. Magdalene er en bunnsolid fagperson og har samtidig store formidlerevner. I fjor skrev hun om Edith Stein, og i år kommer hun med en klok og dyp tekst om en filosof hun er ekspert på – en mann som ikke vek tilbake for å spørre nettopp hva det er som gjør mennesket menneskelig. Dessuten: Interessen min for litteratur ville dratt meg rett til Skagens formidable artikkel om privatmennesket og fiksjonslitteraturen. Den er sterk og kan fort bli en referansetekst!
ÅRETS TEMA: «Frihet»
Bilde
– Til slutt: Å lage SEGL er en formidabel oppgave. Vil du si noen ord til eller om forlagets samarbeidspartnere?
– Du har rett i at å lage SEGL er en formidabel oppgave. Uten de skolerte og kloke redaktørene Ståle Kristiansen og Peder Solberg – og ikke minst redaksjonssekretær Heidi Øyma – hadde dette vært vanskelig, kanskje umulig, å få til. Deres faglige og menneskelige kompetanse står i en særstilling. I tillegg har vi med oss usedvanlig dyktige fagpersoner i redaksjonen, som blant annet bidrar med idémyldringer og skribentjakt: Henrik von Achen, Christine Amadou, sr. Else-Britt Nilsen og Øivind Varkøy. Dessuten får vår dyktige grafiske designer en omfattende oppgave i fanget hva gjelder SEGL. Uten det sobre og taktile uttrykket, hadde ikke SEGL maktet å formidle det vi ønsker. Og sist, men ikke minst: Vi er så heldige at et stort spekter av dyktige skribenter gjerne skriver for oss. Kvalitet i alle ledd, med andre ord! Til sammen lages et produkt som er ganske unikt også i internasjonal katolsk sammenheng, og som jeg vet at flere land misunner oss. Det gjør meg ydmyk, forteller sjefen for det hele: Kristine Dingstad.
