SEGL 2018, rett og slett

Publisert 14. desember 2018 | Oppdatert 14. desember 2018

 

SEGL 2018

SAMTALE I SAMTIDEN: Peder K. Solberg (t.v.) og Ståle Johannes Kristiansen er redaktører for SEGL 2018. – Vi leter ikke etter en «utvannet» og ufarlig kristendom, som et minste felles multiplum. Tvert imot forsøker vi å bidra til å «koke ned» og stille spørsmålet: Hva er «essensen» av kristendom, sier Solberg om årets utgave.   

 

SEGL er ute i sin syvende årgang, gjenkjennelig i fysisk og åndelig uttrykk, men likefullt helt nytt fra perm til perm. I år er tema  «Kristendom – rett og slett», det konkretiseres i artikler om alt fra Operatio Divina via portrett av Den hellige Oscar Romero til årets Olsok-foredrag av abbed Erik Varden.  

 

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

Årets utgave er på 380 sider, og avsluttes med følgende ord: «Det folket som vandrer i Mørket, ser et stort lys. Over dem som vandrer i skyggenes dal, stråler lyset frem.» De ble uttalt i1977 av Den hellige Oscar Romero; da var Kirken også under press og folket led. Årsskriftet er med andre ord aktuelt, selv om det trekker linjene langt (og lengre!) tilbake i tid for å gi håp til dagens troende og kontekst til de problemer Kirken nå gjennomlever. 

Hovedtema for årets SEGL er «Kristendom – rett og slett». Hva legger dere i denne underfundige formuleringen?

Ståle: – Formuleringen er en oversettelse av C. S. Lewis’ boktittel Mere Christianity. Boken hans er interessant i seg selv, men vi har først og fremst overført formuleringen til vår egen sammenheng, fordi den kan fungere som et fruktbart synonym til ordet «katolsk». Katolsk kristendom er ikke noe annet enn «kristendom rett og slett», det vil si en helt vanlig kristendom som leves ut akkurat der man er i livet. Den er jordnær og mangler den sekteriske fascinasjonen for det ekstraordinære. Like fullt er den åpen for alt som er vakkert og underfullt. Flere av tekstene vi presenterer i årets SEGL minner oss om Guds underfulle nærvær i helt konkrete hverdagssituasjoner.

Peder: – Av og til har man behov for å skrelle ned, å trenge inn til kjernen og spørre:«Hva er 'greia' med det vi holder på med?» Jeg tror det er nødvendig at vi gjør dette med jevne mellomrom. Kanskje særlig når det røyner på litt, som det har gjort for mange av oss i Kirken det siste året. Vi trenger å blankpusse skatten, perlen Kirken forvalter, midt i sin ufullkommenhet i denne verden. Vi leter ikke etter en «utvannet» og ufarlig kristendom, som et minste felles multiplum. Tvert imot forsøker vi å bidra til å «koke ned» og stille spørsmålet: Hva er «essensen» av kristendom? Noen bidrag til svar på dette tror vi det er mulig å finne i årets SEGL.

 

 

«Vi har satt tydelig fokus på overgrepsskandalene i dette nummeret. Det var helt nødvendig.»

 Ståle Johannes Kristiansen 

 

Rystende lesning 

Hva skiller årets utgave fra de foregående seks årgangene (bortsett fra at artiklene naturligvis er nye)? 

P: – Først og fremst opplever vi en kontinuitet i SEGL-utgivelsene som nå har satt seg, både i vår og lesernes bevissthet: Et bredt anlagt årsskrift med både katolske og økumeniske perspektiver på samfunnet, kulturen og religiøse spørsmål. Vi har forsøkt å knytte vårt anliggende til tanken om en katolsk humanisme, i tradisjonen fra 1900-talls-tenkere som Jacques Maritain og, på norsk mark, kulturpersonligheter som Hallvard Rieber-Mohn og Sigrid Undset. I år borer vi oss kanskje enda dypere ned i denne tematikken, samtidig som vi forenkler. For det handler ikke om annet enn kristendom – rett og slett – og hvordan den angår hele mennesket og hele kulturen.

S: – Vi har satt tydelig fokus på overgrepsskandalene i dette nummeret. Det var helt nødvendig. Lederartikkelen prøver å si noe meningsfullt i denne ekstreme situasjonen, og vi har oversatt tekster som avdekker sakens alvor – blant annet deler av den store rapporten som kom i august fra statsadvokaten i Pennsylvania. Dette er rystende lesning, og veldig anfektende.

 

«Skatten i kristendommen er en kjærlighetsrelasjon med den Gud som møter oss i Jesus Kristus.» 

Peder K. Solberg

 

I forordet skriver dere at «Kristendom kan lett forveksles med dogmer, abstrakte ideer og opphøyde fromhetsuttrykk.» Hva består forvekslingen av?

P: – I en annen sammenheng har jeg forsøkt å sammenligne dette med å forveksle skattkisten med skatten. Kristendom finnes ikke uten dogmer, læresetninger og fromhetsuttrykk. Alt dette er vel og bra – og nødvendig! Disse tingene utgjør skattkisten som hjelper oss å lokalisere skatten, og bevare den. Men om dette var kristendom, ville den være som en forgylt beholder: Rungende tom. Skatten i kristendommen er en kjærlighetsrelasjon med den Gud som møter oss i Jesus Kristus. Alltid ny, alltid overraskende og overveldende. Alltid full av nåde, sannhet og kjærlighet.

S: – Ja, dette er viktig. Og samtidig er det så lett å miste dette fokuset. Ikke minst i katolisismen som er så rik på innhold. Alt ligger til rette for å fortape seg i detaljer eller det nest viktigste. Først når dogmene, ideene og fromheten står i rett forhold til selve balansepunktet – som er Jesus, Jesu ansikt, Jesu hjerte – får alt dette nytt liv. Da oppdager vi at trosbekjennelsen er dogmer i poetisk språkdrakt, og at fromheten blir mest opphøyd når den følger Jesus «nedover i sølen». Da blir den katolske rikdommen virkelig vakker, og forløser mennesket så det kan finne den indre friheten som bare Kristus gir oss.

 

Stå opp mot urett 

Det faktisk og praktisk å leve et kristent liv virker å stå sentralt i årets utgave. Hvorfor opplevde dere det som spesielt aktuelt og viktig nå?

S: – Jeg tror ikke vi planla et spesielt fokus på dette. Vektleggingen av kristen praksis kommer naturlig av temaet «kristendom». Samtidig har det ofte vært slik at vi som har forsøkt å redigere SEGL får oss noen positive overraskelser – ikke minst over at så mange tekster overlapper og taler til hverandre. Det gjelder også i dette nummeret. Jeg er glad for at det ligger en eksistensiell undertone i nummeret, med vekt på kristen praksis. Redaksjonen følger det vi kaller et «søle-prinsipp», hvor alle de store ordene vi bruker om troen og katolsk kulturliv integrerer et blikk for mennesker som ligger nede eller lever i krevende livssituasjoner. Hele menneskelivet må tas på alvor.

 

Oscar Romero er årets SEGL-profil. Hvorfor det, bortsett fra at pave Frans erklærte ham som helgen 14. oktober 2018?

P: – Romero er en stemme som løfter frem noe av det som er helt sentralt for oss i årets SEGL. I prekenene hans fra han ble erkebiskop i 1977 og til han ble drept tre år senere, formidles en kristendom som er renset for generelt utenomsnakk. Han visste at livet hans sto i fare, og prekenene fremstår som små testamenter, som om han bare vil få sagt det viktigste. Om tro og håp, om sannhet og oppriktighet, om mot og vilje til å stå opp mot urett, men også om tilgivelse og forsoning. Og først og fremst om kjærligheten som er sterkere enn døden og dødskreftene. Det sies at virkelig frihet ligger i vissheten om at man ikke har noe å miste. En slik frihet lyser frem hos Romero: En mann som visste at makten hatet ham og hva det innebar: at han levde på lånt tid.

 

Kirken i krise og legfolket 

Legpersoners kall vies mye oppmerksomhet, og dere beskriver det i forordet som «eksistensielt i ordets dypeste forstand».  Hvordan vil dere beskrive lek-kallets betydning i disse dager, når Kirken opplever sin kanskje største krise på flere århundrer?   

 S: – Det vi skriver om lekfolkets kall står i direkte relasjon til overgrepskrisen. I tillegg til at Kirkens ledelse må rydde opp og ta ansvar i denne situasjonen, må lekfolket spille en ny og sentral rolle i dette arbeidet. Vi må ta innover oss de dystre realitetene og ofrenes smerte. Samtidig har vi ikke noe annet valg enn å fortsette på troens vei. Da er det viktig å minne oss selv om at de fleste av oss oppdaget den Kirken vi elsker i møte med mennesker som stod for det motsatte av maktmanipulasjon og vold – i troende som gjenspeilet Kristi sinnelag for oss. Den store katolske teologen Hans Urs von Balthasar beskriver lekfolkets kall i estetiske ordelag, som det å leve ut Jesu skjønnhet i verden. Det kan gi oss frimodighet uansett hvilke kriser vi gjennomlever som Kirke, å se de nådefulle mulighetene som ligger i den kristne friheten til alltid å gjøre det gode der vi er.

 

«I vår tid trenger vi å bryte ned det unaturlige skillet vi ofte setter mellom fromhet og tjeneste, mellom den Jesus vi møter i Ordet, bønnen og sakramentene, og Jesus i vår neste.»

Peder K. Solberg 

 

Lectio Divina er et kjent katolsk begrep som rett og slett er en måte å lese Bibelen på. I SEGL skriver skriver Stian Aarebrot om Operatio Divina. Hva er det? Og hvorfor er Operatio Divina viktig å ta med i dette nummeret? 

P: – Den klassiske Lectio Divina er en viktig fromhetsøvelse i Kirken, en måte å trenge inn i mysteriet på, gjennom Skriftens ord. Men hvor går veien fra slike aktiviteter til praktisk hverdagskristendom? Det er dette som ligger i begrepet operatio. I utgangspunktet er denne veien til kristen praksis helt naturlig. Aarebrot viser også til at denne veien tidlig var en integrert del av Lectio, som et femte steg i tillegg til de fire måtene å lese Skriften på. Dette femte punktet falt ut av «skjemaet» mest fordi det var overflødig å påpeke et slikt praksis-aspekt. I den monastiske tradisjonen var det en del av genkoden, så å si. I vår tid trenger vi å bryte ned det unaturlige skillet vi ofte setter mellom fromhet og tjeneste, mellom den Jesus vi møter i Ordet, bønnen og sakramentene, og Jesus i vår neste. Dette kunstige skillet preger det sykdomsbildet i Kirken som vi har sett utfolde seg i all sin grellhet det siste året. En anmelder av en av de tidligere SEGL-utgavene kalte årsskriftet for et «katolsk husapotek». Det tok vi selvsagt som en kompliment! Vårt håp er i alle fall å bidra med noen dråper av de medisinene vi tror Kirken trenger, og Aarebrots integrerende perspektiv er viktig i så måte.

 
Glimt av det skjønne og sanne

SEGL er én av St. Olav forlags største satsninger. Nå er det endelig ute og forlagssjefen har naturligvis lest det hele fra perm til perm. Hva gjorde størst inntrykk på deg i år, forlagssjef i St. Olav forlag Kristine Dingstad (bildet, t.h.)?
– Vi er ambisiøse når vi lager SEGL, vi forsøker å gi glimt av både det sanne, det skjønne og det gode. Men til troen på disse tre hører også erkjennelsen av at det motsatte også er reelt: løgn, falskhet, ondskap og det heslige. Noe som gjør inntrykk på meg, er når disse fenomenene opptrer i levd liv, samtidig, i kontrast. Det ser vi hos SEGL 2018s temaperson Oskar Romero, som stod imot løgn og grusomhet og som ble martyr av den grunn. Han seiret over ondskapen når ondskapen så ut til å ha siste ordet. Heidi Marie Lindekleiv har levert et flott portrett av ham i årets utgave, og vi har mange sitater. Sitatene gjør stort inntrykk nettopp fordi vi vet hvilken kontekst de ble talt og skrevet i. Det samme finner vi igjen i Magdalene Thomassens fine artikkel om Edith Stein – og på en annen måte i de to tekstene vi har om overgrep og maktmisbruk i Den katolske kirke.

SEGL er en anomali i det digitale flimresamfunn: en tykk sak med mye liten skrift som det tar lang tid å komme gjennom. Hvorfor satser St. Olav forlag på noe så stort, tungt og analogt?

 – Kristendommen er en fysisk religion, vi kan ikke gi slipp på fysiske bøker! Folk leser sannsynligvis mer enn noen gang, men på ulike plattformer. Jeg tror ikke disse formatene er gjensidig utelukkende, men at de utfyller hverandre. For meg er en vakker utforming av bøker viktig. Det gir innholdet en form som er det verdig. Men jeg har ikke noe imot digitale formater heller, svarer Dingstad.

Hva gjør SEGL 2018 aktuelt og relevant for den katolske leser?  
– Det kommer selvsagt an på hva den enkelte er mest interessert i, men vi forsøker å presentere en mosaikk, en bredde. Ett område er for eksempel norsk katolsk historie, der finnes det uendelig mye å ta av, og vi har alltid artikler med den tematikken. Vi må vite hvor vi kommer fra, hvis skuldre vi står på! I årets utgave er det for eksempel en artikkel om Carl Boromeussøstrenes virke i Kristiansund, det var viktig for oss å få den med siden CB-søstrene avsluttet sitt virke i Norge nå i høst. Men alle artiklene er gode og lesverdige, det er risikabelt å trekke frem noen, da kan andre komme i skyggen. Les alle, er mitt råd, men det er OK å bruke god tid, sier hun. 

 

OM SEGL 2018

  • Bla i årets utgave av SEGL 2018 
  • Kjøp årets utgave i St. Olav bokhandel 
  • Redaktører: Peder K. Solberg og Ståle Johannes Kristiansen
  • Antall sider: 380
  • Tema: «Kristendom – rett og slett»
  • Bidragsytere i utvalg: p. Ellert Dahl OP, abbed Erik Varden O.C.S.O., Heidi Marie Lindekleiv, Ole Martin Stamnestrø, Stian Aarebrot, Dag Øivind Vincent Østereng, Else-Britt Nilsen OP, Christine Amadou, Torvild Oftestad, Mette Nygård og Hans Fredrik Dahl.