Hopp til hovedinnhold
Publisert 5. august 2014 | Oppdatert 5. august 2014

Den sosialistiske sandinistlederen Daniel Ortega tok etter diktatoren Anastasio Samozas fall i 1979 tre katolske prester som sto frigjøringsteologien nær, inn i sin regjering. Maryknoll-pateren D’Escoto ble utenriksminister, jesuitten Fernando Cardenal undervisningsminister og hans bror Ernesto, som var poet og sto i forbindelse med trappistene, overtok kulturdepartementet. Både de ansvarlige ordensforesatte og Vatikanet oppfordret flere ganger prestene til å legge ned sine politiske embeter.

Den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) forlangte ved sitt besøk i Nicaragua i 1983 personlig at de kirkelige politikerne skulle ta sine åndelige forpliktelser alvorlig. Berømt er scenen på flyplassen i Managua ved pavens ankomst, hvor kulturminister Ernesto Cardenal knelte for paven og forgjeves forsøkte å kysse hans ring, mens paven med løftet pekefinger refset ham for ikke å ha adlydt hans ordre om å trekke seg fra regjeringen.

Til slutt ga Vatikanet de tre geistlige i 1985 et ultimatum. Det ble gjort tydelig at en sjelesørger måtte være for alle mennesker, og at hans embete dermed var uforenlig med politisk maktutøvelse. Men de tre prestene understreket at de kunne best tjene Kirken gjennom å fremme sandinistrevolusjonen. På slutten av 1985 ble ministrene suspendert fra sine prestelige funksjoner. Det hører med til historien at Daniel Ortega nå igjen er landets president.

Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)

Se flere: