Født: Duraisamy Simon Lourdusamy ble født tirsdag den 5. februar 1924 i Kalleri i erkebispedømmet Pondicherry og Cuddalore i India.
Prest: Han ble presteviet den 21. desember 1951. Deretter utførte han pastoralt arbeid i erkebispedømmet Pondicherry (1951–62) og studerte naturvitenskap ved Loyola College i Madras før hans erkebiskop sendte ham til Roma for videre studier ved Det pavelige universitetet Urbaniana i Roma, hvor han tok doktorgraden i kirkerett i 1956. Han vendte tilbake til hjemlandet, hvor han ble erkebispedømmets kansellist, sekretær for erkebiskopen av Pondicherry og direktør for det katolske ukebladet Sava Yaby (på tamilsk). Samtidig var han direktør for den katolske legeforeningen; direktør for den katolske foreningen for medisinerstudenter, direktør for "Newman Association" og direktør for unionen av katolske universitetsstudenter.
Biskop: Han ble den 2. juli 1962 utnevnt til titularbiskop av Sozusa di Libia og hjelpebiskop av Bangalore av den salige pave Johannes XXIII (1958–63). Han ble konsekrert den 22. august 1962 av Ambrose Rayappan, erkebiskop av Pondicherry og Cuddalore. Han deltok på Det annet Vatikankonsil (1962–65). På grunn av helsetilstanden ti erkebiskop Thomas Pothacamury ble han den 9. november 1964 utnevnt til titularerkebiskop av Filippi og koadjutor-erkebiskop med etterfølgelsesrett av Bangalore av pave Paul VI (1963–78).
Han var president for den indiske nasjonale liturgikommisjonen og opprettet Det nasjonale liturgiske og kateketiske senteret i Bangalore. Han var også medlem av biskopenes kateketiske kommisjon. Han deltok på den første ordinære bispesynoden høsten 1967. I 1967 var han de indiske biskopenes representant til den pan-asiatiske kateketisk-liturgiske konferanse i Manila, hvor han ble konferansens visepresident og president for liturgiseksjonen. Før Den internasjonale eukaristiske kongress i Bogota ble han også invitert til å delta på den kateketiske studieuken i Medellín i Colombia.
Han ble den 11. januar 1968 utnevnt til erkebiskop av Bangalore. Der ble han til han den 2. mars 1971 ble utnevnt til assisterende sekretær for Kongregasjonen for Folkenes evangelisering (Propaganda Fide). Han gikk av som erkebiskop av Bangalore den 30. april 1971. Den 26. februar 1973 ble han utnevnt til sekretær for Kongregasjonen for Folkenes evangelisering, president for Det pavelige misjonsverket og visestorkansler av Det pavelige universitetet Urbaniana.
Kardinal: Han ble den 25. mai 1985 kreert til kardinaldiakon av Santa Maria delle Grazie alle Fornaci fuori Porta Cavalleggeri av pave Johannes Paul II. Han ble medlem av Tribunalet i Den apostoliske signatur, Kongregasjonen for folkenes evangelisering (Propaganda Fide), Helligkåringskongregasjonen, Det pavelige råd for interreligiøs dialog, Det pavelige rådet for familien, Det pavelige rådet for fortolkning av lovtekster og Den pavelige kommisjonen for internasjonale eukaristiske kongresser.
Den 30. oktober 1985 ble han utnevnt til prefekt for Kongregasjonen for østkirkene. Han deltok på den andre ekstraordinære bispesynoden høsten 1985, den syvende ordinære bispesynoden høsten 1987 og den åttende ordinære bispesynoden høsten 1990. Han var pavens spesialutsending til avslutningen av St. Willibrord-året i Luxembourg i juni 1990.
Han gikk av som prefekt for Kongregasjonen for østkirkene den 24. mai 1991 på grunn av dårlig helse, bare 67 år gammel. Han ble proto-kardinaldiakon den 5. april 1993. Han ble "forfremmet" til kardinalprest den 29. januar 1996, men beholdt sin titularkirke, som midlertidig (pro hac vite) ble "oppgradert" til et sete for en kardinalprest. Han var pavens spesiallegat til begravelsen av Mor Teresa i Calcutta i India i september 1997. Han fylte åtti år den 5. februar 2004 og mistet dermed retten til å delta i det neste pavevalget.
Død: Han døde den 1. juni 2014 i Roma, nitti år gammel.
Kilder: Boberski, Miranda, dailycatholic.org, catholic-pages.com, vatican.va, insidethevatican.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 10. februar 2004