Den hellige Villehad av Bremen (745-789)

Den hellige Villehad (Willehad, Willehold; lat: Willehadus) ble født i år 745 i Northumbria i Nord-England. Han fikk trolig sin utdannelse i York under den hellige Egbert og ble en venn av den hellige Alkuin. Han ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB), trolig i York eller Ripon. Som så mange av sine landsmenn før ham viet Villehad sitt liv til å spre den kristne tro i Vest-Europa. Etter sin prestevielse dro han rundt 765 med tillatelse fra kong Alchred (Ealchred) av Northumbria (765-74) til Friesland, hvor han var misjonær fra 765 til 774.

Han kan ikke ha vært en disippel av den hellige Bonifatius, som den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker, hevder i Martyrologium Romanum. Han begynte å forkynne i Dokkum, hvor Bonifatius var blitt drept i 754. Senere dro han til Overijssel og Hugmarke (nå Humsterland). I Humsterland unnslapp han så vidt døden da de lokale innbyggerne trakk lodd for å se om han og hans ledsagere skulle drepes.

På dette tidspunkt bestemte han seg for å vende tilbake til Drenthe (Trianthe) i det mindre fiendtlige området rundt Utrecht. Der arbeidet han for å konsolidere arbeidet til en annen misjonær fra Northumbria, den hellige Willibrord, som hadde arbeidet der en generasjon tidligere. Dessverre ble noen av hans ledsagere litt overivrige og ødela steder som var viet til avguder. I følge en kilde ble folket da rasende og ville drepe dem. Villehad ville ha blitt drept av et sverdhogg om ikke et halskjede med en liten boks med relikvier hadde reddet ham. Denne historien virker mistenkelig lik det som skjedde med Willibrord på øya Walcheren.

Da Villehad så at han ikke hadde særlig fremgang hos friserne, dro han til Aachen (Aix-la-Chapelle) for å få tillatelse til en ny misjon fra den frankiske kongen, den salige Karl den Store (768-814; keiser fra 800). I 780 sendte Karl den Store ham for å misjonere blant de nylig erobrede sakserne i Wigmodia mellom nedre Weser og Elben, hvor Bremen nå ligger. Han var den første misjonæren som krysset Weser, og noen av hans ledsagere dro enda lenger østover og krysset Elben. Alt gikk bra i noen år. Men da sakserne i 782 gjorde oppstand under sin konge Widukind, var det signalet til en massakre av alle misjonærer som falt i saksernes hender. Villehad kom seg unna vannveien til Friesland.

Han dro til Roma for å konsultere pave Hadrian I (772-95). Mens Karl den Store slo ned opprøret, trakk Villehad seg i to år tilbake til benediktinerklosteret Echternach i Luxembourg, som var grunnlagt av Willibrord. Der samlet han sine ledsagere som var spredt av krigen, dessuten kopierte han manuskripter (den hellige Paulus' brev), men kunne i 785 vende tilbake til Wigmodia da Widukind og Karl den Store endelig sluttet fred.

Karl den Stores metoder når det gjaldt å ta seg av sakserne gjorde ikke Villehads arbeid lettere, men han fikk grunnlagt en del kirker. Den 13. juli 787 fikk Karl den Store ham vigslet i Worms til misjonsbiskop for sakserne, og han la sitt sete til Bremen, som ser ut til å ha blitt grunnlagt omtrent på denne tiden. Søndag den 1. november 789 vigslet han den første domkirken i byen, den var bygd av tre og viet til den hellige apostelen Peter.

Noen dager senere ble Villehad syk med feber, og da en av hans ledsagere så hvor dårlig han var, tryglet han biskopen om ikke å forlate sin flokk så snart. Men Villehad svarte: «Hindre meg ikke i å dra til Gud. Mine får betror jeg til ham som ga dem i min varetekt, og hans nåde er i stand til å beskytte dem». Den 8. november 789 døde han i Blexem (Blecazze) ved munningen av Weser, bare 44 år gammel, den siste av de store engelske misjonærene på 700-tallet. Han ble gravlagt der hvor han døde, men hans etterfølger, den salige Willerich (789-837), overførte Villehads levninger til den steinkirken han hadde bygd og plasserte dem i et kapell.

I 805 ble bispedømmet Bremen opprettet, og i 847 ble dette bispeembetet betrodd den hellige Ansgar, Nordens apostel. Han skrev angivelig en biografi om sin forgjenger i embetet, Villehad, Bremens første biskop, men det er mer trolig at den ble skrevet av et medlem av presteskapet i Bremen – men Ansgar synes å være ansvarlig for den mirakelboken som er knyttet til biografien. I 858 var den første domkirken i Bremen blitt ødelagt av vikinger. Ansgar skrinla Villehads relikvier i 860 og overførte dem til den nye domkirken, som var bygd av stein. Relikviene gikk tapt under reformasjonen.

Villehads virketrang, fromhet og asketiske livsførsel ga ham snart helgenry. Den danske Kirken var i misjonstiden underlagt bispedømmet Hamburg-Bremen, og derfra bredte hans ry seg til Danmark. I Viborg domkirke stod inntil brannen i 1726 et skrin med relikvier av Villehad.

Villehads minnedag er dødsdagen 8. november og hans navn står i Martyrologium Romanum. Tidligere ble han også minnet den 13. juli, som var en fest for hans bispevielse. Hans fest ble forsømt og deretter glemt, men med tillatelse fra Rituskongregasjonen ble den gjeninnført i 1901 i bispedømmene Münster, Osnabrück og Paderborn. Han fremstilles i bispedrakt mens han ødelegger gudebilder eller døper nyomvendte. Hans attributt er en kirkemodell, ofte en modell av den domkirken han grunnla i Bremen.