Den hellige Ulfrid (Wulfrad, Wulfrid, Wolfred, Wolfried, Wilfrid) ble født på 900-tallet i England. Han var en mann av stor lærdom og dyd og forlot hjemlandet for å forkynne evangeliet, først i Tyskland. Rundt år 1000 kom han i likhet med sin hellige landsmann Sigfrid av Växjö (d. ca 1045) og andre til Sverige under den fromme og (kanskje) hellige kong Olof Skötkonung (993-1024), Sveriges første kristne konge.
Ulfrid forkynte med betydelig fremgang, men den tok slutt da han angrep avgudsdyrkelsen. Han forbannet og ødela med en øks et tre (eller en statue) innviet til guden Tor. (Noe lignende fortelles om den hellige Bonifatius i Tyskland). Den store folkemengden som hadde vært samlet for å se ham bli ødelagt av gudene, ble rasende og gikk løs på ham. De drepte ham, og kroppen ble kastet i en myr, eller som den kjente tyske krønikeren Adam av Bremen (før 1050-ca 1081) som rundt 1070-80 skrev en kirkehistorie for Hamburg, Gesta Hammaburgensis Ecclesiae Pontificum («Biskopene av Hamburgs gjerninger»), forteller: «Han ble truffet av tusen sår» «og på et svært skjendig vis senket ned i et kar».
Ulfrid led martyrdøden den 18. januar 1028 (1024?). Hans minnedag er dødsdagen 18. januar.