Den hellige Silas eller Silvanus (1. årh)

Den hellige Silas er kjent fra Det nye Testamentet og hans navn er den arameiske formen av navnet Saul. Vi hører først om ham som en av de «ansette menn blant brødrene» (Apg 15,22) ved siden av Judas Barsabbas som ble valgt til å bringe et brev fra konsilet i Jerusalem til de kristne i Antiokia ved Orontes i Syria (i dag Antakya i Sørøst-Tyrkia). De tilbrakte en tid der før de vendte tilbake til Jerusalem.

Senere, da den hellige apostelen Paulus kom på kant med den hellige Barnabas og de dro på separate misjonsreiser, fulgte Silas Paulus til Syria, Kilikia og til slutt til Makedonia. De ble fengslet sammen i Filippi, anklaget for å skape forstyrrelse i byen og pisket. Men om natten ble de befridd på mirakuløst vis. Det er klart fra denne beretningen at Silas i likhet med Paulus var romersk borger (Apg 16,19-40), og dermed skulle de ikke vært idømt pisking.

Da de nådde Beroea (i dag Verroia i Hellas), ble det mer bråk, og Paulus dro i hemmelighet til Aten, mens Silas og Timotheos skulle følge etter så snart de kunne. De møttes igjen i Korint. Det var derfra Paulus skrev sine to brev til tessalonikerne, og i disse kaller han Silas med sitt romerske navn Silvanus. Det er foreslått at Silas kan ha vært en kortform for Silvanus, men sannsynligvis er det snakk om et eget jødisk navn. Han er trolig også den sekretæren som nevnes i 1.Pet 5,12: «Med hjelp fra Silvanus, en bror jeg har tillit til, har jeg skrevet dette korte brevet for å rettlede dere og vitne om Guds sanne nåde».

Tradisjonen hevder at Silas døde i Makedonia. Hans minnedag er 13. juli og hans navn står i Martyrologium Romanum. Noen greske kirker feirer ham den 26. november eller 30. juni og plasserer ham blant biskopene av Korint. Noen av kirkefedrene skilte mellom Silas og Silvanus og gjorde Silas til biskop av Korint og Silvanus til biskop av Thessaloniki. Han avbildes som biskop, ofte i høy alder. Han står som nr. 22 (Silas) og 23 (Silvanus) på biskop Dorotheus av Tyrus liste over «Jesu Sytti disipler» i henhold til Den ortodokse kirkes tradisjon. Ifølge Acta Sanctorum ble hans relikvier i 691 overført til Thérouanne i Frankrike, hvor de lenge ble æret inntil keiser Karl V (1519-56) i 1553 ga ordre om at katedralen skulle ødelegges.