| Den hellige Timotheos av Efesos ( -97?) |
Den hellige Timotheos (lat: Timotheus) var i likhet med den hellige Titus mottaker av «de pastorale brevene» i Det nye Testamentet. Problemet er bare at man ikke kan stole på disse brevene som biografisk informasjon om verken mottakerne eller avsenderen, som tradisjonelt regnes som den hellige Paulus. Det finnes referanser til Timotheos og Titus i Apostlenes Gjerninger og i de uomtvistelige Paulusbrevene, men bortsett fra deres tilknytning til Paulus vet man praktisk talt ingenting med sikkerhet om dem. Senere legender og «akter» har bidratt med utfyllende opplysninger.
Etter tradisjonen ble Timotheos født i Lystra i Lykaonia i Lilleasia (i dag Konya i Tyrkia) som sønn av en hedensk gresk far og jødisk mor, Eunike, som senere konverterte til kristendommen (2.Tim 1,5). Paulus forteller at Timotheos som ung mann fikk undervisning i Skriften av moren og bestemoren Lois (2.Tim 3,14-15), og ble omvendt til kristendommen av apostelen selv da han forkynte i Lystra på sin første misjonsreise. Han ble en ledsager, hjelper og god venn av Paulus (Apg 16,1-5). Han var ikke blitt omskåret, selv om dette åpenbart ikke hadde hindret ham i å få tillatelse til å studere Skriften. Fordi moren var jøde, fikk Paulus ham omskåret for å gjøre ham som hadde hedensk far, mer akseptabel for jødiske kristne (Apg 16,3).
Timotheos ble Paulus' mønsterdisippel: lydig, diskret, aktiv og modig. Han erstattet den hellige Barnabas og ble Paulus' nære venn og fortrolige. Han fulgte Paulus på hans andre misjonsreise i år 50, selv om da apostelen var nødt til å rømme fra Beroea (i dag Verroia i Hellas) på grunn av fiendskapen han møtte der, ble Timotheos i byen en stund lenger. Han ble Paulus' utsending til menigheten i Thessaloniki, for å oppmuntre de kristne som led forfølgelse der og rapportere om deres fremgang. Da Paulus sluttet seg til Timotheos i Korint, var det denne informasjonen som fikk ham til å skrive det første brevet til tessalonikerne.
I 58 dro Timotheos sammen med hellige Erastos til Makedonia og besøkte Korint for å forsikre seg om at kirken der husket og praktiserte den apostoliske lære. Derfra fulgte han Paulus på en reise for å forkynne i Makedonia og Akaia. Han var trolig fortsatt sammen med Paulus under hans første fangenskap i Caesarea og deretter i Roma, og selv om Timotheos kortvarig satt i fengsel selv, ble han satt fri. Han var selv vitne til Paulus' martyrium.
To av Paulus' brev i Det nye Testamentet er skrevet til Timotheos. Vi ser i det første av dem at Paulus overdro ham tilsynet med de kristne rundt Efesos, og i henhold til den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) betraktes han som den første biskopen i byen. Ellers ber Paulus ham om å korrigere fornyere og de som lærte falsk lære, å utnevne «biskoper» og diakoner og å administrere kirken fortrøstningsfull, til tross for hans ungdom. Det antas at det første brevet ble skrevet fra Makedonia rundt år 65, og at det andre ble skrevet mens Paulus ventet på å bli henrettet i Roma.
Historien om Timotheos' martyrdød finnes ikke før i den usikre og apokryfe fortellingen «Timotheos' gjerninger», som synes å ha blitt skrevet i Efesos på 300- eller 400-tallet. Siden aktene ikke er utbrodert med mirakuløse hendelser, regnes de allment for å inneholde en kjerne av historiske fakta, muligens hentet fra en tapt krønike fra Efesos. Aktene forteller at Timotheos ble martyrdrept av hedningene fordi han motsatte seg avholdelsen av den hedenske festen Katagogia, antakelig til ære for Dionysios, ikke Diana, som vanligvis hevdet. På denne festen holdt deltakerne et gudebilde i den ene hånden og en klubbe i den andre, og dermed hadde de våpen for hånden for å slå i hjel Timotheos med. Han skal ha blitt slått til døde med køller og steiner av menneskemengden den 22. januar 97 og gravlagt i Efesos.
Hans antatte relikvier ble overført til Konstantinopel i 356 og gravlagt i Apostelkirken, Konstantins gravkirke, men dette faktum nevnes ikke i aktene. Dette har ført til at aktenes utgiver daterer dem til et tidspunkt før 456. Både de hellige Hieronymus og Johannes Krysostomos referer til helbredelser ved hans skrin i Konstantinopel som et allment kjent faktum. I dag oppbevares Hieronymus' relikvier i dåpskapellet S. Giovanni in Fonte i Laterankirken i Roma.
Timotheos er tradisjonelt påkalt ved mageproblemer etter Paulus' formaning: «Drikk ikke lenger bare vann; drikk også litt vin for din mage og det du for øvrig lider av» (1.Tim 5,23). I kunsten avbildes han gjerne med attributtene klubbe og stein, en annen vanlig avbildning er idet han mottar et brev fra Paulus. Han står som nr. 16 på biskop Dorotheus av Tyrus liste over «Jesu Sytti disipler» i henhold til Den ortodokse kirkes tradisjon.
Fra 1100-tallet ble hans minnedag feiret den 24. januar, vigilien for festen for Paulus' omvendelse. Siden kalenderreformen i 1969 har minnedagen vært 26. januar sammen med Titus, så nær apostelfesten som mulig, for å markere de to biskopenes tilknytning til Paulus. I øst minnes han den 22. januar, den tradisjonelle dødsdatoen. Hans navn står i Martyrologium Romanum.
Etter at Kongregasjonen for Gudstjenesten og Sakramentsordningen i Vatikanet i et dekret av 30. september 2002 ga tillatelse til at den hellige Eystein av Nidaros kan feires den 26. januar som valgfri minnedag i Norge (fest i Trondheim stift), kan minnedagen for Timotheos og Titus som i Kirkens generalkalender feires den 26. januar, i Norge nå legges til 27. januar og feires som valgfri minnedag som den hellige Angela Merici.