Hopp til hovedinnhold
Minnedag:

Den hellige Nikasius (fr: Nicaise; lat: Nicasius, Nichasius) er en helgen som vi ikke vet noe annet om enn legender. De forteller at han skal ha vært gresk og blitt omvendt av den hellige apostelen Paulus. Han ble vigslet til biskop og sendt som misjonær til området rundt Rouen i dagens departement Seine-Maritime i regionen Haute-Normandie i Frankrike for å forkynne evangeliet. Han og hans ledsagere skal ha blitt sendt av den hellige pave Klemens I (88-97) under keiser Domitian (81-96), og noen kilder hevder at de ble sendt samtidig som den hellige Dionysius av Paris. Andre regner Nikasius som en disippel av den hellige Polykarp av Smyrna (ca 69-ca 155), og at han kom til Gallia i følge med den hellige Ireneus av Lyon (ca 125-ca 202).

Franskmennene elsker jo å kalle sitt land for «Kirkens eldste datter» (la fille aînée de l'Église), og det oppsto tidlig behov for å pynte litt på historiene for å flytte kristningen av Frankrike til apostlenes tid. Mange av de tidligste franske helgenene ble utstyrt med biografier som flyttet dem flere århundrer frem i tid. Disse tradisjonene kombinerte fromhet med lokale følelser og ga muligheter for valfarter til stedene hvor disse relikviene angivelig var skrinlagt. Legendene ser ut til å ha blitt utviklet på 1000-tallet. I virkeligheten kom nok biskop Nikasius og hans ledsagere til Gallia først på 200-tallet.

De virket mellom Pontoise og Rouen i Seinedalen i Gallia Lugdunense (fr: Gaule Lyonnaise) og i Vexin, en historisk region i Frankrike som på 900-tallet ble delt mellom normannisk Vexin (Vexin normand) og fransk Vexin (Vexin français). Navnet Vexin er avledet av den galliske stammen veliocassi som hadde hovedstad i Rouen. Nikasius kalles den første biskop av Rouen, ettersom han omvendte en stor del av dette bispedømmet, men han kom aldri til selve byen. Han skal ifølge Migne ha forkynt i Conflans, Andresy, Triel og Vaux, og også Meulan, Mantes og landsbyen Monceaux hevder å være omfattet av hans apostolat. I La Roche-Guyon i departementet Val-d’Oise i regionen Île-de-France omvendte han den hellige Pientia (fr: Pience), som noen gir tittelen «jomfru». Denne omvendelsen ser ut til å ha påskyndet deres martyrium.

For ikke langt derfra tok hedningene biskop Nikasius til fange sammen med hans ledsagere, den hellige presten Quirinus og den hellige diakonen Scubiculus (Subiculus, Scuviculus; fr: Scuvicule, Egobille), som anses som de første apostlene i Normandie. De var da sannsynligvis på en reise fra Paris til Rouen. Ved bredden av elven Epte, hvor Gasny i kantonen Écos i arrondissementet Les Andelys i departementet Eure i regionen Haute-Normandie nå ligger, ble de halshogd. Det skal ha skjedd en 11. oktober rundt år 285. Martyrologium Romanum legger deres martyrium til «pagus Vulcassinus (Vilcassinus)» (Vexin).

Etter henrettelsen skal de tre martyrene ifølge en versjon av legenden ha båret sine hoder til Île de Gasny, hvor de ble gravlagt. Det er fristende å tro at denne detaljen har smittet over fra biografien om den hellige Nikasius av Reims. Ifølge legenden tok han etter henrettelsen opp sitt eget hode (eller toppen av det), hvor mitraen fortsatt satt på, og gikk av gårde noen skritt mens han priste Gud før han falt sammen. Ved siden av Dionysius av Paris en av de fremste i den gruppe av helgener som kalles kefalofori eller cephalophori («hodebærere»).

En annen versjon forteller at da deres hoder var falt under bøddelens øks, ga den romerske guvernøren i provinsen, Sisinnius Fescennius, ordre om at deres kropper skulle overlates til å bli spist av rovfugler, hunder og ville dyr. Men om natten etter at soldatene hadde forlatt stedet, kom jomfruen Pientia, ledsaget av Clarus av Beauvais, en tidligere avgudsprest som Nikasius hadde omvendt, og de brakte de dyrebare levningene av martyrene til en liten øy i elven Epte ved Gasny. Etter å ha gitt dem en ærefull begravelse, bygde Pientia, som eide stedet hvor likene av helgenene ble gravlagt, et kapell over deres graver. Både Clarus og Pientia måtte lide martyriet for sin kjærlighet til Jesus Kristus, og deres hellige levninger ble lagt ved siden av martyrene Nikasius og Quirinus.

I kristendommens tidligste tid var landsbyen Gasny helliget av martyrenes dyrebare levninger, og den sanne tro døde ikke ut til tross for barbarenes invasjoner som fortsatte med nesten uforminsket styrke helt til 400-tallet. De kristne holdt seg nær kapellet som inneholdt helgenenes relikvier. Da freden ble gjenopprettet i Gallia, ble en kristen kirke reist i Gasny, som symboliserer slutten på den hedenske tid.

De store miraklene som skjedde i kapellet på øya Gasny, tiltrakk seg rundt 660 oppmerksomheten til den hellige erkebiskop Audoenus av Rouen (ca 602-84), kalt Ouen eller Dadon, som fullførte organiseringen av katolisismen i landet og dekket det med religiøse monumenter. Han fikk reist et kloster på graven til sin første forgjenger Nikasius og fylte det med munker. Han viet klosteret til St. Peter og St. Paulus, som siden har blitt kjent som klosteret Saint-Ouen i Rouen. Helgenenes levninger ble brakt fra det gamle kapellet og plassert i den nye klosterkirken. Ved å grunnlegge et kloster i Gasny, hadde Audoneus forberedt et hjem for disse dyrebare relikviene.

Den 10. mai 841 gikk vikingene opp elven Seinen under ledelse av Asgeir, og noen dager senere satte de Rouen i brann. Det var da abbed Riculf (Riculphe) av Saint-Ouen fikk levningene av skytshelgenen i sitt kloster plassert i et vakkert skrin og fikk ham fraktet til et priorat som klosteret hadde i Gasny. Kulten for de tre hellige Nikasius, Quirinus og Scubiculus er dokumentert på 800-tallet i området nord for Rouen. Både Quirinus’ og Nikasius’ relikvier ble skrinlagt i 872. I 1112 fant det sted en høytidelig skrinlegging av Nikasius’ relikvier.

Nikasius’ biografi er avvist som en ren legende, men det antas at han var en regionbiskop som ble drept for sin tros skyld på en reise fra Paris til Rouen. Andre mener at Nikasius er et duplikat av den hellige Nikasius av Reims. I Martyrologium Romanum minnes den 11. oktober «Santi Nicasio, Quirino, Scubicolo e Pienza, Martiri». Quirinus relikvier ble overført til klosteret Malmédy i det nåværende Belgia, og translasjonen og spredningen av hans kult gjorde at han fikk mye større betydning enn hans angivelige ledsagere Nikasius og Scubiculus. Pientia minnes med et stedsnavn i Normandie, Sainte-Pience (50870). Den hellige Mellonius (260-312), den første biskop av Rouen som virkelig var i byen, var en av Nikasius’ disipler. Han står som nummer to på bispelisten etter Nikasius.

I kirken i Écos ble det den 11. oktober 1863 vigslet et kapell til ære for Nikasius med noen relikvier av ham, som katedralen hadde avgitt. Et maleri fremstiller misjonærenes martyrium. Stedet tilhører bispedømmet Évreux.

Kilder: Benedictines, Kaas, Eilertsen, Schauber/Schindler, KIR, CE, Infocatho, santiebeati.it, fr.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 21. februar 2000