Den hellige Nikasius (fr: Nicaise; lat: Nicasius, Nichasius) ble født en gang på 300-tallet i Frankrike (eller på den greske øya Nikasia ved Naxos). Rundt år 400 etterfulgte han Severus (Sévère) (394-400) og ble den ellevte (tiende?) biskop av Reims i Gallia Belgica. Han bygde på begynnelsen av 400-tallet en Maria-kirke som var forgjengeren til katedralen Notre-Dame i Reims.
Historikeren Flodoard vier ham et langt kapittel i sin Historia Remensis Ecclesiae, men det er sant å si fullt av klisjeer. I sin historien klager Flodoard på innbyggernes dårlig oppførsel, noe som påførte dem en guddommelig gjengjeldelse ved at vandalene invaderte byen i 407. Det er sant at forfatteren sammenligner sin helt med de hellige Anianus av Orléans (d. 453) og Lupus av Troyes (ca 393-479), som levde femti år senere, og den hellige Servatius av Tongeren-Maastricht (d. 384), som døde femti år tidligere, men disse anakronismene er satt inn i en kommentar og ikke den sentrale episoden med Nikasius’ martyrium.
Nikasius ble martyrdrept en 14. desember da han stilte seg i kirkedøren for å forsvare sin hjord mot invaderende barbarer. Angriperne var enten vandalene i år 407 eller mest sannsynlig hunerne i år 451, selv om tradisjonen i Reims holder fast ved at deres biskop ble drept av vandalene. Biskopen skal ha blitt halshogd sammen med flere kristne ledsagere, blant andre hans diakon Florentius (Florens) og hans lektor Jucundus. Ifølge legenden tok han etter henrettelsen opp sitt eget hode (eller toppen av det), hvor mitraen fortsatt satt på, og gikk avgårde noen skritt mens han priste Gud før han falt sammen. Ved siden av den hellige Dionysius av Paris er han en av de fremste i den gruppe av helgener som kalles kefalofori eller cephalophori («hodebærere»).
Legenden forteller at Nikasius residerte salme 119 (V118) og at han ble halshogd da han nådde vers 25: Adhaesit pavimento anima mea («Herre, jeg ligger i støvet»), og etter at hans hode hadde falt, fortsatte han med å resitere resten av verset: Vivifica me Domine secundum verbum tuum («Hold meg i live etter ditt ord»).
Nicasio og hans søster ble gravlagt i den kirken som var bygd av den romerske generalen Jovinus på midten av 300-tallet, først viet til den hellige Agricola og deretter til Nikasius. På 1000-tallet ble den senter for et benediktinerkloster, Saint-Nicaise, som besto til Den franske revolusjon. Hans relikvier er nå i katedralen i Reims. Nikasius’ kult var utbredt allerede på 500-tallet. Den var også sterk i Spania, fremfor alt i Aragón. Hans minnedag i Martyrologium Romanum er 14. desember. I Reims feires en translasjonsfest den 23. juli. På grunn av ulike translasjoner nevnes han også under 2. april, 23. juli og 12. desember. Eutropia blir i Limburg i Belgia ansett som en av tre søstre sammen med de hellige Genovefa av Paris (d. ca 512) og Bertilla av Marolles (d. 687), og de feires sammen den 3. januar.
Hans relikvier ble overført av erkebiskop Fulk av Reims (882-900) til katedralen Saint-Nicaise da den ble bygd i 893. Hodet kom til klosteret Saint-Vaast (St Vedastus) ved Arras, mens andre relikvier er i Tournai i Flandern (det nåværende Belgia). Den salige Rabanus Maurus brakte noen relikvier med til klosterkirken i Fulda, hvor han var abbed (822-42). Det er en statue av Nikasius på Nidarosdomens vestfront i Trondheim. Han fremstilles som biskop med sverd, i hånden har han gjerne et helt eller et halvt hode med mitra på. Hans martyrium fremstilles på nordportalen i katedralen i Reims. De kildene som forteller at han ble drept av hunerne, forteller at Nikasius overlevde å bli smittet av kopper, og han er derfor er skytshelgen for ofre for kopper. Nikasius har i uminnelige tider tilhørt hovedskytshelgenene for byen og erkebispedømmet Reims ved siden av de hellige Piatus av Tournai og Eleuterius av Tournai.
Kilder: Attwater/Cumming, Farmer, Butler (XII), Benedictines, Bunson, Kaas, Eilertsen, Schauber/Schindler, Melchers, CE, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 29. april 1998