De hellige Sabas (Sabbas, Sabba, Saba, Sava, Savas, Savva, Savvas) og Angelar (Angelarius, Angelarios, Angelarij) var disipler av den hellige Methodios (ca 815-84), som sammen med sin hellige bror Kyrillos (ca 827-69) startet sin misjon i Stor-Morava i 863. Stor-Morava (lat: Magna Moravia; ty: Großmähren) var en vestslavisk stat mellom 833 og rundt 907 og omfattet det nåværende Slovakia og Morava i dagens Tsjekkia.
Methodios døde den 6. april 884, antakelig i Stare Mesto (cz: Staré Město) (Veligrad) ved det senere klosteret Velehrad i Morava i dagens Tsjekkia. Like før sin død anbefalte eller utnevnte Methodios den hellige Gorazd til sin etterfølger. Men gjennom intriger fra den tyske biskop Wiching, erkebiskop av Nitra i dagens Slovakia, utnevnte pave Stefan V (VI) (885-91) ham til administrator av erkebispesetet Sirmium i stedet for Gorazd. Wiching avskaffet den slaviske liturgien, og på en synode (?) i 886 ble Gorazd sammen med andre av Methodios' disipler beskyldt for kjetteri og arrestert. Under hard tortur var det noen av disiplene som ga etter, mens de andre ble erklært ekskommunisert av biskop Wiching. Deres bøker ble beslaglagt eller brent. De yngre disiplene (rundt 200) ble solgt som slaver, mens Methodios' viktigste tilhengere ble drevet ut av landet av fyrst Svatopluk og biskop Wiching.
Siden Gorazd tilhørte den lokale føydale eliten, er det ikke sikkert at han ble fordrevet som de andre – han kan ha trukket seg tilbake til en borg i landet. De fire andre av Methodios' viktigste tilhengere, Sabas og Angelar og de hellige Klemens Slovensky og Nahum, som alle var prester, søkte tilflukt i Bulgaria, som de hadde «drømt om, tenkt på og håpet å finne fred i». Blant dem var Klemens Slovensky den viktigste for Bulgaria selv. Den bulgarske guvernøren av Beograd sendte de fire til sin herre, den hellige khan Boris I (Bogoris) (852-89; d. 907).
Boris hadde rundt år 865 akseptert kristendommen fra Konstantinopel, hovedsakelig av politiske årsaker, og tvang den på sine adelsmenn og sitt folk. Khan Boris ønsket en nasjonal kirke uavhengig av begge patriarkatene Konstantinopel og Roma. Da pave Hadrian II (867-72) i 869 hadde utnevnt Methodios til erkebiskop for Morava og Pannonia, hadde han bevisst utvidet hans jurisdiksjon til Bulgarias grenser. Methodios måtte faktisk holde et øye med bulgarerne, for de fleste av dem var fortsatt hedninger. Derfor regnes de hellige brødrene Kyrillos og Methodios som deres to første apostler, selv om ingen av dem faktisk forkynte i Bulgaria.
Klemens Slovensky, Nahum, Sabas og Angelar kom til Bulgaria mot slutten av Boris' regjeringstid, og han så i dem en verdifull hjelp for sine egne planer. Boris abdiserte i 889 og ble munk i et kloster, der han levde i bønn og bot de siste sytten årene av sitt liv.
Av Methodios' disipler er Sabas den vi vet minst om. Han nevnes bare i en preken av Klemens Slovensky samt i tsar Borils (1207-18) synodikalbrev av 1216, hvor Sabas plasseres ved siden av Kyrillos' og Methodios' fire andre disipler. Kilden Heiligenlexikon nevner Sabas som biskop av «Belica», men det må skyldes en sammenblanding med Klemens Slovensky, som var biskop av det doble bispesetet Drembica (Devritsa, Dremvitsa, Drembitza) og Belitsa (Velitsa, Velika, Belika, Belica).
Angelar var med stor sikkerhet bulgarer, men det skulle ikke bli hans skjebne å engasjere seg i omfattende virksomhet ved khan Boris' hoff. Han var allerede ødelagt av forfølgelsene i Stor-Morava da han kom til Bulgaria, og han døde kort etter, i 886. Hans jordiske rester hviler nær Berat i Albania sammen med Gorazds relikvier.
Disse fem disiplene av Kyrillos og Methodios bidro alle til å fullføre deres misjonsplaner til forskjellige tider og på forskjellige steder. I Bulgaria har de sine individuelle minnedager, men deres felles minnedag sammen med Kyrillos og Methodios er 27. juli, som kalles «Dagen for de syv helgener», Sveti Sedmotsjislenitsi. Deres tidligere felles minnedag i vest var 17. juli, men nå minnes de også her den 27. juli. 22. november og 25. november feires også på ulike steder.