Den hellige Mikael Argemir (sp: Miguel) ble født den 29. september 1591 i Vich (nå Vic) i Catalonia i Spania. Som barn ble han inspirert av de historiene som moren fortalte om den hellige Frans av Assisi, og som seksåring informerte han sine foreldre om at han aktet å bli fransiskaner. Men da foreldrene døde, ble han lærling hos en kjøpmann og måtte være fornøyd med de stundene med andakt han kunne få tid til midt i et travelt arbeidsliv. Han deltok i tidebønnene så ofte han kunne og resiterte det lille Mariaofficiet daglig.
Til slutt tillot hans herre i 1603 at den 12-årige Mikael sluttet seg til trinitariene (Ordo Sanctissimae Trinitatis redemptionis captivorum – OST) i Barcelona. Mikael avla løftene i klosteret St. Lambert i Zaragoza den 5. september 1607 og tok da ordensnavnet Mikael de Sanctis («av Helgenene») (sp: Miguel de los Santos).
På denne tiden ledet den hellige Johannes Baptist av Unnfangelsen en reformbevegelse blant trinitariene og etablerte en ny kongregasjon med en strengere observans av regelen. Dermed var Trinitarierordenen blitt delt i «skodde» og «uskodde» eller barføtte trinitarier, (Ordo Sanctissimae Trinitatis Discalceatorum – OSTDisc) (de sistnevnte ble oppløst i 1894).
Mikael ble tiltrukket av de mulighetene dette ga for større askese, og senere i 1607 gikk han med sin overordnedes tillatelse over til de «uskodde» trinitariene i Pamplona. Han begynte på novisiatet i Madrid og fornyet sine løfter i Alcalá i 1609. Senere studerte han i Sevilla og Salamanca og ble viet til prest. Etter sin ordinasjon viet han hele livet til sjelesorgen i byene Madrid, Sevilla, Valladolid og Baëza. Han var en av ordenens største apostler på 1600-tallet, og til tross for sin unge alder var han to ganger superior i Valladolid. Der satte han en høy standard for religiøs observans, og fremmet særlig hengivenhet til Det hellige sakrament.
Mikaels korte liv var preget av «uskyld, bot og kjærlighet til Gud». Han hadde en sterk sans for det overnaturlige, og dette styrte alle hans handlinger som prest. Han var benådet med visjoner og opplevde så mange ekstaser hvor han fløy, at han ofte ble kalt El Extático, «den Ekstatiske». Han opplevde mange av ekstasene under messen og skal ha utført en rekke mirakler. Han ble holdt svært høyt av kong Filip III og hans hoff.
Han døde den 10. april 1625 i Valladolid, bare 33 år gammel. Han ble saligkåret den 2. mai 1779 av pave Pius VI (1775-99) og helligkåret den 8. juni 1862 av den salige pave Pius IX (1846-78). Hans minnedag er 10. april og hans navn står i Martyrologium Romanum. Han skrev en kort avhandling med tittelen «Sjelens fred», som ble utgitt etter hans død. Vi har også et dikt om det åndelige liv, noen få brev og noen korte skrifter av ham. Skrifter av ham ble gitt ut i Roma i 1910.