Den hellige Johannes García Gijón (sp: Juan) ble født den 10. juli 1561 i Almodóvar i Toledo i Spania. Han fikk sin utdannelse i Baëza og Toledo og konsentrerte seg om bibelstudier og teologi og ble oppslukt av helgenlegender som de var fremstilt i Flos sanctorum. Som 19-åring sluttet han seg til «Ordenen av den aller helligste Treenighet for løskjøping av fanger» (Ordo Sanctissimae Trinitatis redemptionis captivorum – OST), i daglig tale Trinitarierordenen, i Toledo med ordensnavnet Johannes Baptist av Unnfangelsen.
Ordenen var grunnlagt i Frankrike i 1198 av de hellige Johannes av Matha (d. 1213) og Felix av Valois (d. 1212), og den var særlig viet til løskjøping av fanger som ble holdt av maurerne. Lik andre ordener i Spania hadde de degenerert i sin praksis, men så ble de fanget opp i den store reformbevegelsen på 1500-tallet som eksemplifiseres av de barføtte karmelittene ledet av den hellige Teresa av Ávila, som kjente Johannes Baptist personlig, og den hellige Johannes av Korset. Johannes skulle bli deres sidestykke for trinitariene, men hans innsats skulle bli enda mer splittende innen ordenen.
I 1594 bestemte et generalkapittel i ordenen at det i hver provins skulle være to eller tre hus hvor regelen ble fulgt i sin opprinnelige strenghet. I dette fulgte de dominikanerne i Italia, som hadde adoptert denne praksisen, med variert suksess, i håp om å unngå den slags splittelse som hadde delt fransiskanerne i Konventualer og Observanter. Det ble imidlertid gjort lite for straks å implementere generalkapitlets vedtak, og det kan ganske enkelt ha blitt vedtatt for å tilfredsstille det stadig strengere religiøse synet til kong Filip II.
Johannes ergret seg over denne mangelen på vilje og handling, og i 1597 var han i stand til å grunnlegge et kloster for de reformerte trinitariene i Valdepeñas, rundt ti mil sør for Madrid. Han ble oppmuntret i dette av en gave fra markisen av Santa Cruz. To år senere reiste han til Roma for å sikre pave Klemens VIIIs (1592-1605) approbasjon av den nye kongregasjonen av reformerte «barføtte» trinitarier (Ordo Sanctissimae Trinitatis Discalceatorum – OSTDisc). Dette førte i praksis til at orden ble splittet i to fraksjoner som aldri skulle forsones igjen. I 1605 ble Johannes Baptist de reformertes første provinsial. I 1612 fulgte grunnleggelsen av en kvinnelig ordensgren i Granada.
Motstanden ble styrket ved det faktum at den reformerte grenen snart fikk større summer som var avsett til løskjøping av fanger. I en episode som minner om den behandlingen Johannes av Korset fikk av de ureformerte karmelittene kom en gjeng ureformerte trinitarier til klosteret i Valdepeñas en natt, bandt Johannes Baptist og kastet ham i en grøft og stakk av med en stor pengesum. Han kom seg igjen, og ved hans død var det 34 ordenshus som hadde sluttet seg til reformen. Munkenes viktigste arbeid er innen utdannelse og sykepleie, og de spilte en aktiv rolle i å kjøpe fri svarte slaver i slavehandeltiden. Nonnene vier seg til generelt nestekjærlig arbeid. De ureformerte trinitariene ble oppløst i 1894, så de reformerte er nå de eneste og har sitt hovedkvarter i Roma. Dermed fortjener Johannes Baptist sin tittel av grunnlegger.
Johannes Baptist døde den 14. februar 1613 i Córdoba. Han ble saligkåret den 26. september 1819 (dokumentet (Breve) var datert den 21. september) av pave Pius VII (1800-23) og helligkåret den 25. mai 1975 av pave Paul VI (1963-78). Hans minnedag er dødsdagen 14. februar.