Den hellige Markus Stefan Krizin (~1589-1619)

Den hellige Markus Stefan Krizin (kr: Marko Krizevcanin; ung: Marek Körösy; lat: Marcus Stephanus Crisinus) ble født rundt 1589 i den kongelige byen Krizevci (Crisium) i bispedømmet Zagreb i Kroatia, dagens Slovenia. Han kom fra en fremtredende kroatisk adelsfamilie. Han studerte først hos jesuittene i Wien og Graz, hvor han ble kjent med de to hellige jesuittene Stefan Pongrácz og Melkior Grodziecki. Han trådte inn i jesuittordenen (Societas Jesu – SJ) og tok doktorgraden i filosofi under Petar Pázmány, som senere ble erkebiskop av Esztergom og kardinal. Han studerte deretter videre ved universitetet Gregoriana i Roma (1611-15) som elev ved det tysk-ungarske kollegiet (Germanicum-Hungaricum). På et dokument er det fortsatt mulig å lese hans signatur med tilføyelsen «Croata – Hrvat». Etter å ha gjort ferdig sine studier, ble han presteviet i Roma.

Han vendte tilbake til hjemlandet, og en tid virket han i hjemtraktene i bispedømmet Zagreb i Kroatia. Men snart sendte kardinal Pázmány ham som direktør til seminaret i Trnava i Slovakia. Han ble også kannik ved Esztergoms domkapittel, som da residerte i Trnava på grunn av tyrkernes okkupasjon av Ungarn. Tidlig i 1619 ble han sendt for å administrere det tidligere benediktinerklosteret i Széplak (nå Krasna) nær Kassa, nå Kosice i det østlige Slovakia. Kosice var den gangen nesten fullstendig protestantisk (ungarske reformerte kalvinister), bare rundt 200 familier utgjorde den katolske minoriteten. I dag har vi vanskelig for å forestille oss det fanatiske hatet som kunne herske mellom de kristne konfesjonene under Trettiårskrigen.

Tidlig i 1619 var de to jesuittene Stefan Pongrácz og Melkior Grodziecki blitt sendt til Kosice som kapellaner for de polske og bøhmiske leiesoldatene i keiserens tjeneste og til de få slovakiske katolikker der. Begge var apostolisk aktive prester, og fruktene av deres arbeid var snart synlig. Dette gjorde kalvinistene rasende, som anklaget katolikkene for bevisst å ha forårsaket en brann i juli 1619.

Da den kalvinistiske hertug Gabor (Gabriel) Bethlén av Transilvania innledet sin krig mot keiseren i 1619, måtte jesuittene, som allerede var forvist fra Bøhmen og Morava av lutheranerne der, ta sin tilflukt i Østerrike, Polen og Ungarn. Kosice ble beleiret av general Georg (György) I Rákoczy, den senere prinsen av Transilvania. Han ville erobre hele Slovakia, som da ble kalt Øvre Ungarn og gjøre Bethlén til konge av Ungarn, og Kosice var den første befestede byen i hans vei. Da Markus hørte at generalen nærmet seg, forlot han klosteret dro for å være hos katolikkene i Kosice. Der fikk han selskap av de to jesuittene, som han kjente fra studietiden.

Hæren nådde byen i begynnelsen av september 1619. Borgerrådet tilbød ham fritt å komme inn i byen, hvis de bare slapp plyndring. Rákoczy gikk med på det, men krevde at de «papistiske» prestene skulle overleveres i hans hender. Den katolske guvernøren av Kosice ble forrådt av sine egne leiesoldater, og den kalvinistiske befolkningen utleverte ham til general Rákoczy sammen med de tre prestene. Den kalvinistiske predikanten Alvinczi forsøkte å få dem til å forlate «pavekirken» og å «følge det rene evangeliet». Men de nektet å svikte Kirken. De ble sperret inne i jesuittenes residens og ble nektet både mat og drikke. Om kvelden den 6. september hørte de hverandres skriftemål og tilbrakte natten i bønn.

Etter anmodning fra Alvinczi krevde byrådslederen Reyner i Kosice at alle byens katolikker måtte henrettes. De fleste kalvinistene var motstandere av et så drastisk tiltak, men alle fant det akseptabelt at de tre prestene ble henrettet. Om kvelden den 7. september begynte de å torturere dem. Målet var å få dem til å avsverge sin katolske tro. De ble til slutt henrettet av Rákoczys soldater. Første offer ble p. Markus. De rev av ham soutanen, knivstakk ham mange ganger, knuste hans fingre og holdt brennende fakler inntil siden hans til ribbeina var synlige. Da han besvimte, halshogde de ham i nærvær av p. Melkior og byrådslederen Reyner.

Den neste de gikk løs på, var Stefan Pongrácz. Først gjennomgikk han samme tortur som Markus, men i tillegg fikk han et tau bundet rundt hode så stramt at skallen nesten revnet. Deretter skar de av ham nese og ører, bandt hendene bak på ryggen hans, hengte ham opp ned fra en bjelke i taket, kastrerte ham og brente ham med fakler til hans indre organer brast. Deretter lot de ham ligge og gikk løs på Melkior, som fikk samme behandling som p. Markus, inkludert halshoggingen.

Deretter ga de p. Stefans hode flere slag, og det ble antatt at han var død. Soldatene kastet alle tre i en grøft som brakte vann til kloakken. Men Stefan var fortsatt i live, og han levde videre i tyve timer i bønn. Markus Krizin var 31 år da han led martyrdøden. De brutale mordene vekket avsky også hos de protestanter som fikk høre om dem. Men de tre ble nektet en kristen begravelse, og det tok seks måneder før Gabor Bethlén endelig ga tillatelse til at de ble gravlagt. Først ble de gravlagt i et lokalt kapell, men i 1635 berget grevinne Katarina Palffy likene og gravla dem i den daværende jesuittkirken i Trnava i Slovakia. Deres relikvier befinner seg fortsatt i kirken, som nå tilhører ursulinnene.

Tyve år etter deres død søkte erkebiskopen av Esztergom, kardinal Pázmány, pave Urban VIII (1623-44) om deres saligkåring. Men politiske forviklinger gjorde at prosessen skulle ta nesten 300 år. De tre ble saligkåret den 15. januar 1905 (dokumentet (Breve) var datert den 1. november 1904) av den hellige pave Pius X (1903-14) og helligkåret den 2. juli 1995 av pave Johannes Paul II (1978-2005) i Kosice i Slovakia. Ved denne seremonien uttrykte paven også respekt for de protestantiske martyrene fra Trettiårskrigen.

Deres minnedag er dødsdagen 7. september. I det østerrikske bispedømmet Graz-Seckau feires på denne dagen det felles minnet om fem hellige som hadde vært kostskoleelever ved jesuittkollegiet i Graz og mellom 1615 og 1620 hadde lidd martyrdøden på ulike steder. Tre av dem er Kosice-martyrene, de to andre er tsjekkeren Johannes Sarkander (d. 1620), som pave Johannes Paul II helligkåret halvannen måned tidligere, og skotten John Ogilvie (d. 1615), som var blitt helligkåret i 1976 av pave4 Paul VI (1963-1978). I alt elleve studenter fra Graz led martyrdøden.