Den hellige Monenna av Killeavy (435-~518)

Den hellige Monenna (Monynna, Moninna, Moninne, Mo-Ninne, Mo Ninne) ble født som Darerca (Dar Ercae) i 435 i det nåværende grevskapet Armagh i den delen av den nordlige irske provinsen Ulster som i dag er en del av Storbritannia. Hennes far skal ha vært Mochta (Machta), som var konge eller adelsmann av Conailli Muirthemne, en folkegruppe som bodde i et territorium som strakte seg fra Louth til Armagh, den gamle hovedstaden i Ulster. Hennes stamtavle var velkjent og var ifølge den hellige Oengus Culdeus’ (d. ca 824) martyrologium Félire: «Moninne, datter av Mochta, sønn av Lilach, sønn av Lugaid, sønn av Rossa, sønn av Imchad, sønn av Fedlimid, sønn av Cas, sønn av Fiachra Araide, sønn av Oengus Goibniu». Hennes mor var Comwi (Coman), datter av en av de nordlige kongene, kong Dallbhrónach, som Monennas biograf Conchubranus kaller en viktig hersker i Ulster og identifiserer ham som et medlem av slekten til «Hilech» (kanskje Ailech, sete for kongene av Cenél nÉogain, selv om Dallbhrónach ikke opptrer i deres slektstavler). Det synes som om Monennas kjælenavn var Blinne (Bline) eller Moblinne.

Få helgenbiografier presenterer større vanskeligheter enn den til Monenna (Moninna eller Monynna), for det finnes to helgener ved navn Moninna, en i det nordlige Irland, den hellige Monenna av Killeavy (d. ca 518) og en i sør, den hellige Monenna av Leinster (500-t), som levde på forskjellige tidspunkter. I tillegg blandes hun sammen med den hellige Modwenna av Burton-on-Trent (600-t?) og en annen Modwenna fra Irland, den hellige Modwenna av Whitby (d. ca 695). De to ved navn Modwenna levde også på høyst forskjellige tidspunkter. Men alle disse fire har mange ganger smeltet sammen til én helgen. Noe som bidrar til forvirringen, er at Moninna ikke er noe egennavn, men egentlig Mo-nin, «min kjære nonne», et kjælenavn gitt til en åndelig mor, og dermed brukt på mange helgener. Oengus’ Félire sier at en viss poet fastet sammen med henne, og det første han sa etter på mirakuløst vis å ha blitt helbredet for sin stumhet, var Ninnin. Deretter ble nonnen kalt Mo-ninde, og poeten selv ble kalt Nine-ecis.

Forvirringen som ble skapt ved sammenblandingen av de to ved navn Monenna, førte til et forsøk på å forklare den ved å gi Monenna et liv som varte til hun var 180 år gammel.

Den eldste biografien som er bevart om Moninna/Modwenna, tilskrives en Concubran (Conchubranus), som vi ikke vet annet om enn at han angivelig døde i 1082. Den er trykt i bollandistenes Acta Sanctorum og et manuskript fra 1000-tallet finnes i British Museum. En annen versjon var av abbed Geoffrey av Burton (1114–50) i et manuskript fra 1200-tallet, men den eldste versjonen av hennes biografi ser ut til å være den i Codex Salmanticensis fra sent på 1300-tallet. John av Tynemouth sammenfattet biografiene i en biografi som er trykt i Capgraves Nova Legenda Angliae. En irsk biografi på latin om Monenna alias Darerca finnes i Acta Sanctorum Hiberniae. Denne blander sammen de to hellige ved navn Monenna, men blander ikke Modwenna av Burton sammen med dem. Heller ikke Codex Salmanticensis har noe om Modwenna i sin biografi.

Det fortelles at den hellige Patrick av Irland (Pádraig) (385-461) passerte gjennom Mochtas land og avla ham et besøk. Han velsignet da hans hustru og lille datter og døpte henne og ga henne navnet til sin egen søster, Darerca. Til foreldrene forutsa han at navnet til barnet ville huskes lenge. Han konfirmerte henne også og skal ha oppmuntret henne til å grunnlegge et kloster. Hun forble under hans veiledning en tid, inntil han betrodde henne til en prest for at hun skulle lære psalteret, og en versjon sier at hun mottok sløret av Patrick selv.

Monenna grunnla først et kloster i Faughart (Fochard) ved Dundalk i grevskapet Louth, hvor den hellige Brigida av Irland (452-ca 525) ble født i 452, som biografien i Codex Salmanticensis kaller Caput Litoris, fire dagsreiser fra Kildare. Monenna overlot dette klosteret til den hellige Orbilia (som også kalles Monenna) og trakk seg tilbake til den nordvestre skråningen av fjellet Sliabh Cuillin (nå Sleive Guillon). Cill Shléibhe eller Cell Shléibe på irsk betyr «Fjellkirken», og det har blitt til dagens navn, Killeavy nær Newry sør i grevskapet Armagh. Her grunnla hun et kloster med åtte jomfruer og en enke. Hun oppdro enkens sønn Luger (Lugaid) som en fostersønn, og han ble senere biskop. Monennas regime var ekstremt strengt, og kommuniteten var så fattig at de levde på eksistensminimum.

Men antallet i kommuniteten steg til over 150, og minst en fra hennes kommunitet ble sendt for videre monastisk utdannelse til Whithorn i Sørvest-Skottland, som var grunnlagt av den hellige Ninian. En av Monennas nonner, Brig eller Brignat, ønsket seg en god leveregel, så abbedissen sendte henne over til Rosnat eller Cill-Muine (St David’s) for der å skaffe seg de beste monastiske regler. Forskjellig mirakuløse krefter ble tillagt Monenna – hun skal ha vekket opp døde, produsert mat og drikke og forvandlet vann til vin, og dessuten skal hun ha beskyttet mot røvere, kommet med profetier og konversert med engler.

En natt da søstrene hadde stått opp til matutin og skulle til å begynne på salmene, stanset Monenna dem og sa: «Vit at våre bønner svever omkring oppe ved taket og kommer ikke videre opp. Det skyldes en av dere som har begått en synd». Etter en lang stillhet reiste en av nonnene, en enke, seg og sa: «Det er sant. Det er jeg som har skylden. Jeg lider av kalde føtter, så en mann jeg kjenner, ga meg et par ullstrømper, som jeg har på meg nå». Monenna ga da ordre om at de skulle tas av der og da og kastes i elven, og etter det var deres bønner i stand til å trenge gjennom taket.

Da Monennas død nærmet seg, pleide den trofaste Brig eller Brignat å våke ved hennes celle, og hun så to svaner fly bort fra den. Hun nevnte dette for sin abbedisse, som ble svært sint over hennes nysgjerrighet og forutsa at hun som en konsekvens ville bli blind. Biografien i Codex Salmanticensis sier at Monenna i sine siste øyeblikk ble betjent av sin gamle veileder Ibar, som den kaller Herbeus, men dette er umulig, siden Ibar døde rundt 500 og dessuten var den andre Monennas veileder.

Ifølge Ulster-annalene døde Monenna i 518, mens De fire mestrenes annaler sier at hun døde i 517, i regjeringstiden til Muirchertach mac Earca, som hersket fra 508 til 533. Ulster-annalene sier også at hun døde i 517, ifølge tradisjonen den 5. juli. Chronicon Scotorum angir 514 som hennes dødsår. Da Monenna døde i Killeavy, var det en av søstrene som døde da hun fikk denne nyheten.

Ifølge biografien i Codex Salmanticensis ble hennes hakke, spade, kam og grove drakt bevart i hennes kloster i Killevy og brakt ut som krigstalismaner når angripere truet regionen. Klosteret ble plyndret av vikinger i 923, men det monastiske liv fortsatte, og Ulster-annalene nevner dødsfallet til en coarb (etterfølger) av Moninne i 1077. Klosteret overlevde til reformasjonen og augustinernonner var der helt til 1542. Hun er skytshelgen for Upper and Lower Killeavy.

På nordsiden av kirkegården ved den gamle kirken i Killeavy er det en stor granittstein, to meter lang, halvannen meter bred og en halv meter tykk. Denne steinen dekker Monennas antatte grav. Her feiret man minnedagen for kirkevigselen (The Pattern Day), og her fremsa pilegrimene sine bønner før de fortsatte til den hellige kilden lenger opp i fjellsiden. Monennas Pattern Day var 6. juli, men etter reformasjonen og forfølgelsen av katolikkene ble slike seremonier forbudt ved lov i 1825. The Pattern ble gjenopplivet i 1928, men synes ikke å ha overlevd lenger enn til den 6. juli 1934.

Moninne feires fortsatt den 6. juli, og festdagen markeres med at pilegrimer besøker hennes kilde, som er merket med et stort, hvitt kors. I 1928 ble en helligdom plassert over kilden med en statue av Jomfru Maria. Inskripsjonen ved kilden lyder Tobhar Naoimh Blathnaidh. Kilden har hatt ry for å kurere øyelidelser og andre sykdommer.

Moninne presenteres som en av de viktigste helgenene, kanskje den viktigste, i tre naboterritorier, Mag Coba (det vestre Down), Conailli Muirthemne (rundt Dundalk) og Cuailnge (Carlingford-halvøya). Hun ble faktisk sagt å være den fremste kvinnelige helgonen i Irland etter Brigida, et krav som den eneste mulige rivalen til var den hellige Ita av Killeedy (Íte) (d. ca 570) fra grevskapet Limerick i den vestre delen av provinsen Munster. Ikke bare står Monennas festdag i alle de irske martyrologiene, men hun er også inkludert i genealogiene. Noen kilder regner abbedissen Monenna av Killeavy og eneboersken Monenna av Sliabh Cuillin som to forskjellige personer som begge døde i 518 og har minnedag 6. juli, men det må skyldes en feil.

Det nevnes også en Monenna som deltok på synoden i Easdra, som fant sted før forvisningen av den hellige Kolumba av Iona (ca 521-97) i 563, eller mer trolig etter synoden i Drumceatt i 590. Da var begge de nevnte hellige ved navn Monenna for lengst døde. Det nevnes en annen Monenna i Vita sanctae Darercae seu Moninnae abbatissae. Om hennes opphav er ingenting kjent, men hun opptrer som Sarbhil (Sarbile eller Orbilia) i martyrologiene fra Tallaght og Donegal den 4. september. Hun kalles «av Fochard», derfor må hun ha etterfulgt Monenna alias Darerca som abbedisse for hennes hus, og det er godt mulig at hun også kan ha fått det kjærlige tilnavnet «min kjære nonne» som ble gitt til hennes lærer og forgjenger. Det var kanskje hun som deltok på synoden i Easdra, i alle fall hvis den fant sted i 563.