Den hellige Matteus (ru: Matfej; Матфей) levde på 1000-tallet i Russland. Han ble munk i Huleklosteret i Kiev, i dag hovedstaden Kyjiv i Ukraina.
Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.
Den hellige Nestor krønikeren (ca 1056-ca 1114) forteller om de hellige Damian og Jeremias og Matteus, som alle var synske og levde i De nære hulene. Ikonografenes manual sa at «Matteus har utseendet til en synsk eldste, med et svart grånende skjegg lik Vlas, i svart klobuk (hodeplagg) og monastisk drakt, med hendene presset mot hjerter». Han døde rundt 1088, mens Polykarp var hegumen (abbed) (1074-88).
Matteus' minnedag sammen med de andre to synske er 5. oktober. I tillegg feires de den 28. september, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De nære hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».