Den hellige Damian (ru: Дамиан) ble født på slutten av 900-tallet i Russland. Han var så gammel at han husket dåpen av Rus i 988. Sent i livet ble han munk i Huleklosteret i Kiev, i dag hovedstaden Kyjiv i Ukraina.
Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.
Damian var hieromunk (prestemunk) i Huleklosteret. Han var en nidkjær etterligner av hegumen Theodosios og var vennlig, flittig og lydig, til glede for alle sine brødre. Han tilbrakte hele natten i bønn og lesing av de hellige skrifter. Han observerte en streng faste og spiste ikke annet enn vann og brød. Herren belønnet ham med å gi ham evnen til å behandle sykdommer. Den hellige Nestor krønikeren (ca 1056-ca 1114) forteller om de hellige Damian og Jeremias og Matteus, som alle var synske og levde i De nære hulene.
Damians minnedag er 5. oktober. I tillegg feires han den 28. september, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De nære hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».