22. Den salige Marcellinus Choe Chang-ju, også kalt ‘Yeojong’, koreansk legmann, ble født i 1749 i Yeoju i Gyeonggi-do i Sør-Korea. Han kom fra en adelsfamilie. Da han var tidlig i førtiårene, aksepterte han katolisismen. Han ble en from katolikk og viet seg til å lede hele sin familie til Gud. Han ble arrestert da Sinhae-forfølgelsen brøt ut i 1791 og ble brakt til Gwangju. Der, under alle slags harde avstraffelser, ga Marcellinus Choe opp sin religion og ble satt fri. Den salige Barbara Choe Jo-i (nr 101), som led martyrdøden i Jeonju i 1840, var hans datter.
Men så snart han vendte hjem, angret han på at han hadde avsverget sin religion. Han angret sin store synd og prøvde å finne en måte å vaske den bort gjennom martyriet. Han prøvde å oppmuntre sin familie og de troende til å forbli trofaste mot deres religion. Han giftet bort sine to døtre til fromme katolikker. En av dem var gift med den salige Johannes Won Gyeong-do (nr 24), som led martyrdøden i Yeoju i 1801. Den andre var Barbara Choe, som var svigerdatter av den salige Peter Sin Tae-bo (nr 91), som led martyrdøden i Jeonju i 1839.
Forfølgelsen brøt ut igjen i området Yeoju på påskesøndag i 1800. Da Marcellinus Choe fikk høre nyheten om at hans svigersønn Johannes Won Gyeong-do var arrestert, tryglet hans hustru ham om å søke tilflukt. Hans mor rådet ham også til å flykte. Han bestemte seg for å dra hjemmefra og rømme til Seoul. Imidlertid fornyet han kort tid etter sin beslutning om å dø som martyr, så han vendte tilbake til hjemmet. Han ble arrestert av politiet samme kveld og ble fengslet i Yeoju.
Dommeren begynte umiddelbart å avhøre og torturere Marcellinus Choe og prøvde å tvinge ham til å avsløre navnene på de troende. Han nektet bestemt og sa: «Det er umulig å avsløre selv en eneste troende fordi Den katolske kirke forbyr alle gjerninger som skader andre». Etter denne erklæringen ble Marcellinus Choe fengslet igjen sammen med Johannes Won og den salige Martin Yi Jung-bae (nr 23). Denne gangen ble han holdt i fengsel i seks måneder, og i oktober ble han brakt til guvernørens kontor i Gyeonggi-do. Der ble han alvorlig torturert i et forsøk på å tvinge ham til å fornekte Gud, men hans tro forble urokkelig.
Da Shinyu-forfølgelsen brøt ut i 1801, tok guvernøren ut alle katolikker i fengsel for å torturere dem for å tvinge dem til å forråde deres religion. Marcellinus Choe svarte modig på vegne av alle sine medkristne: «Vi kan ikke forråde Herren, fordi han ga oss den lykke å kjenne Gud, ‘vår Konge og Far for hele menneskeheten’ og å tjene Ham».
Da guvernøren hørte denne erklæringen, økte han avstraffelsene, men Marcellinus Choe og hans medkristne kom seg gjennom alle avstraffelse og all fristelse ved å oppmuntre hverandre. Da guvernøren forsto at det ikke fantes noen måte å forandre deres mening på, ba han dem om å skrive sine siste erklæringer, og disse rapporterte han til det kongelige hoff. Hoffet ga ordre om at de skulle henrettes i sin hjemby for å vende folket mot den katolske religion. Derfor ble Marcellinus Choe og andre katolikker brakt til Yeoju. De ble halshogd og døde som martyrer den 25. april 1801 (den 13. mars etter månekalenderen). Marcellinus Choe var 52 år gammel, og Martin Yi Jung-bae (nr 23) og Johannes Won Gyeong-do (nr 24) ble henrettet sammen med ham.
Følgende er et utdrag fra Marcellinus Choes siste erklæring som guvernøren av Gyeonggi sendte til det kongelige hoff: «Choe Chang-ju betraktet ikke sin far som en virkelig far (han sa at Herren er hans far). Han er slik en ond person at han til og med hadde glemt sin fars navn. Til tross for harde avstraffelser tilsto han ikke hvor de kirkelige bøker var gjemt. Han sa at han ikke kunne endre mening (sin tro på den katolske religion). Slike handlinger ødelegger den moralske lov. Dessuten sa han at han villig ville ønske døden for sin tros skyld velkommen».
De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).
Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene fra 1984.
Kilder: newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. august 2014