91. Den salige Peter Sin Tae-bo, koreansk legmann, ble født rundt 1769 nær Yongin i Gyeonggi-do i Sør-Korea. Han ble katolikk rundt 1795. Ingenting er kjent om hans familie, men hans senere resultater indikerer at han hadde noe utdannelse. Ti år etter at Den katolske kirke var etablert i Korea, ble Peter Sin katolikk sammen med sin fetter Johannes Yi Yeo-jin. De ønsket å møte den salige kinesiske presten p. Jakob Zhou Wen-mo (nr 2) for å motta sakramentene, men det var ikke mulig fordi p. Jakob Zhou holdt sine aktiviteter hemmelig.
Da Shinyu-forfølgelsen i 1801 var over, flyttet Peter Sin til Gangwon-do for å bo sammen med martyrenes familier i Yongin. De dannet en katolsk kommunitet der. Deretter kontaktet andre katolikker inkludert sin fetter Johannes Yi og begynte å diskutere spørsmålet om å gjenoppbygge Kirken igjen. De som syntes mest presserende for dem, var å invitere prester fra Beijing. I slutten av 1811 dro Johannes Yi til Beijing med en annen troende for å levere to brev skrevet av katolikker. De koreanske katolikkenes bevegelse for å invitere prester fortsatte lenge etter dette. Peter Sin gjorde alt han kunne for å dekke de nødvendige utgiftene. Imidlertid ble deres ønske om å invitere prester ble ikke oppfylt. Peter Sin bestemte seg for å redde sjeler og dro fra ett sted til et annet for å forkynne evangeliet om Jesus. Til slutt slo han seg ned i Jatgol i Sangju i Gyeongsang-do og levde som eremitt. Han transkriberte de katolske bøkene og delte dem ut til de troende.
Snart etter at Jeonghae-forfølgelsen brøt ut i 1827 i regionen Jeolla-do, hørte Peter Sin om den. Han forberedte seg på å flykte sammen med familien til et trygt sted, men politiet som ble sendt fra Jeonju og Sangju, fant ham før han kunne flykte. Gjennom de troende som var blitt arrestert før ham, fant politiet ut hvor Peter Sin bodde og at han hadde transkribert kirkelige bøker og delt dem ut til de troende. Han ble straks tatt med til Jeonju, hvor han gikk gjennom harde forhør og tortur. Denne historien ble skildret i fengselsdagboken han skrev etter anmodning fra den hellige p. J. Chastan. Følgende viser noen av avstraffelsene han gjennomgikk i forsvar for religionen: «Mine ben var alle brukket og dekket av sår. Jeg kunne verken sitte eller spise. Mine sår verket slik at lukten var uutholdelig. I tillegg var min celle full av larver og lus og ingen turte å komme nær meg. Heldigvis hjalp noen friske katolikker meg med å bevege meg, og de vasket min celle noen ganger. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takke dem for deres broderlige kjærlighet og vennlighet».
Til tross for den harde straffen, avslørte Peter Sin aldri hvor andre katolikker var og hvor katolske bøker ble gjemt. Da den øverste funksjonæren prøvde å tvinge ham til å svikte den katolske religion, svarte han: «Uten den katolske religion kan vi ikke korrigere våre sensuelle lengsler». Guvernøren hadde ikke annet valg enn å fengsle ham sammen med de andre katolikkene. Han måtte sitte i fengsel i Jeonju i tolv år. Han mistet noen ganger motet og hans ånd ble svak, men han overvant alt med sin tro på Gud. Etter Gihae-forfølgelsen brøt ut i 1839, bla han brakt til markedsplassen i Jeonju i Jeolla-do og halshogd i samsvar med kongens ordre og døde som martyr. Det var den 29. mai 1839 (den 17. april etter månekalenderen) Peter Sin var rundt sytti år gammel. Han døde sammen med fire andre, de salige Job Yi Il-eon (nr 90), Peter Yi Tae-gwon (nr 92), Paulus Jeong Tae-bong (nr 93) og Peter Kim Dae-gwon (nr 94).
De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).
Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene fra 1984.
Kilder: newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. august 2014