Skytshelgen for bispedømmene Münster og Essen
Den hellige Liudger (Ludger, lat: Ludgerus) ble født ca 744 i Zuilen ved Utrecht i Nederland i en fornem frisisk familie, som i steiden mellom frisere og frankere hadde stilt seg på frankernes side og var blitt kristne. Vi kjenner ikke navnet på hans foreldre, men bestefaren het Wursing og ble døpt av den hellige Willibrords frisermisjon ca 721. Hans søster var Heriburg (Gerburgis), som ble første abbedisse av Nottuln. Hun døde i 834, og hennes ben ble gjenfunnet i 1978.
Som ung mann var Liudger elev av den hellige Gregor av Utrecht i byens katedralskole. Gregor var en venn av den hellige Bonifatius, og Liudger skrev senere en biografi om sin mester. I 767 kom han til England og studerte noen år under Alkuin i York. Alkuin var en av hovedmedarbeiderne i Karl den Stores utdannelsesreform og ble senere abbed av Saint-Martin i Tours. Liudger ville sikkert ha blitt lenger enn fire år i York om ikke en av hans landsmenn hadde drept en engelsk kjøpmann og dermed skapt ondt blod mot nederlenderne. Han ble i 775 sendt for å få nytt liv i arbeidet som var påbegynt av den hellige Lebuin i Deventer, og han bygde opp igjen kirken i Deventer hvor Lebuin lå gravlagt etter at den var ødelagt av hedninger.
Deretter ble han stasjonert i Dokkum, og derfra evangeliserte han de avsidesliggende områdene i Friesland i noen år. Han omvendte mange hedninger og plyndret hedenske helligdommer av betydelig verdi, og noen av disse verdiene ble gitt til Kirken av Karl den Store. I 777 ble han presteviet i Köln og bygde deretter flere kirker, inkludert en i Dokkum, der Bonifatius var blitt martyrdrept i 754. Til vigslingen av kirken skrev Alkuin noen vers. Men så ble området invadert i 784 av sakserne under hertug Widekund, og de drev ut prestene, ødela kirkene og prøvde å gjeninnføre hedendommen.
Liudger benyttet anledningen til å besøke Roma og Monte Cassino, hvor han tilbrakte de neste to årene i tilbaketrukkethet. Etter at sakserhertugen hadde underkastet seg og mottatt dåpen, vendte Liudger i 786 tilbake til sitt misjonsarbeid i Friesland. Karl den Store betrodde ham evangeliseringen av sakserne i Westfalen. Liudger la sitt hovedkvarter til et sted som het Mimigerneford, som i dag er Münster, fra monasterium = kloster, etter kommuniteten av kanniker han organiserte der i 795 etter den hellige Chrodegang av Metz' regel. Han bygde opp de ødelagte kirkene, og hans milde overtalelser og forkynnelse av evangeliet hadde mer suksess enn Karl den Stores tvangsmetoder. I Monte Cassino hadde han planlagt å grunnlegge sitt eget benediktinerkloster, noe han senere gjennomførte i Werden og Helmstedt ved Essen i Ruhr. I tillegg grunnla han et kvinnekloster i Nottuln ved Münster og organiserte førti sogn i sitt bispedømme.
Liudger avslo bispesetet i Trier, men den 30. mars 804 ble han konsekrert til den første biskop av Münster, etter å ha ledet det nye bispedømmet i omtrent ti år. Av ydmykhet hadde han ikke ønsket å motta bispevielsen, men erkebiskop Hildebold av Köln overtalte ham til slutt. Selv om han ble anmeldt til Karl den Store for å gi omfattende almisser på bekostning av utsmykning av kirker, og lot keiseren vente på en forklaring mens han fullførte sine andaktsøvelser, falt han ikke i unåde.
Denne store misjonæren var plaget av sykdom på slutten av livet, men til tross for smertene forkynte han til det siste. Han døde den 26. mars 809 i Billerbeck i Westfalen mens han var på en forkynnelsesreise, like etter at han hadde holdt to prekener. Han døde på den dagen som han for lengst hadde forutsett som sin dødsdato. Han ble etter eget ønske gravlagt i benediktinerklosteret i Werden i Ruhr, som han hadde grunnlagt, og der befinner de fleste av hans relikvier seg fortsatt.
I Billerbeck har utgravninger under Johanneskirken med temmelig stor sikkerhet fastslått at der sto Liudgers opprinnelige grunnleggelse. I dette gudshuset skal han ha holdt sin siste messe før han døde. Også i Werden ærer man Liudger, og den derværende tidligere klosterkirken St. Ludger, som biskopen grunnla i 796, er i besittelse av den såkalte Liudger-kalken fra 788, som Liudger sannsynligvis hadde med seg på reiser og som er den eldste kalken i Tyskland.
Hans minnedag er 26. mars. Den finnes i liturgiske bøker fra 800-tallet, og hans navn står i Martyrologium Romanum. I anledning 1175-årsjubileet for hans dødsdag i 1984 ble Liudgers skrin overført fra Werden til Münster. Han avbildes som biskop, med eller uten attributter, mange ganger med kirkemodell. Han kan også ses sammen med villgjess, fordi han etter legenden skal ha befridd sitt bispedømme fra en villgåsplage.