Den hellige Laserian av Leighlin (~566-639)

Den hellige Laserian (Laisren, Lasrán; lat: Laserianus, Lasreanus, Lasrianus, Lasrenus, Lacerianus, Lafrianus, Lasserianus) ble født rundt år 566 i Nord-Irland. Han knyttes enten til en obskur stammegruppe ved navn Maca Iomdha eller til en ledende gren av Ulaidh fra Down. Han skal ha vært sønn av adelsmannen Cairel (Cairellus) eller Coireall Cruaidh («den harde») og hans hustru Blitha eller Geamma – hun kalles også Maithgheam (Mathgemm, Malthgemme), det vil si «gode edelsten» (bona gemma). Hun var datter av Aidan (Aodhán), sønn av kong Gabrán (Gabhrán) av Dál Riata i Skottland (537-58). Aidan ble selv konge av Dál Riata (574-607), men etter farens død i 558 måtte han i over førti år leve i eksil i den irske provinsen Ulster, hvor datteren giftet seg. Aidan skal også ha vært far til den hellige biskop Blane av Kingarth (d. ca 590), som dermed var Laserians onkel på morssiden. En kilde sier at Laserian var bror av den hellige Goban Gobhnena, og han skal også ha vært bror av Baodán (Báetán mac Cairill), som var konge av Ulaid i Ulster fra rundt 572 til sin død i 581.

Laserian er trolig identisk med den hellige Lamliss (Lamlis), som oppgis å ha minnedag 3. mars, og han er også kjent under kjælenavnet «Mo Laise» eller Molaise (Molaisse), som i Skottland har blitt til Molios. Lite er kjent om hans liv, men han æres både i Skottland og Irland.

Laserians biografi er bevart i fragmentarisk form i Codex Salamanticensis. Biografen hevdet at han hadde mirakuløse evner allerede ved fødselen. For eksempel skal en blindfødt som vasket seg med guttens badevann, ha fått synet tilbake. Videre forteller biografien at Laserian skal ha tilbrakt sine første syv år i morens hjemland Skottland, og som ung mann bodde han som eremitt på Holy Isle i Lamlash Bay i Firth of Clyde utenfor Arran. Denne øya var senere senteret for hans kult i Skottland. Mens han var der, skal han ha imponert biskop Blane av Dunblane, som altså beskrives som hans onkel. Andre kilder skriver at hans adelige foreldre betrodde hans oppdragelse til den hellige Murin av Fahan (Murin McFeredach).

Da Laserian vendte tilbake til Irland, ble han sendt for å få utdannelse under den hellige Fintan Munnu av Taghmon (d. ca 635), trolig i Taghmon, hvor han utførte ulike mirakler. Da han vokste opp, ville folket ha ham til konge, så for å unnslippe verdslig heder dro han da for å leve et eremittisk liv på en øy mellom Skottland (Scotia) og Wales (Britannia), kanskje Isle of Man. Deretter dro Laserian rundt 598 til Roma, hvor han ble i fire år og fulgte den hellige pave Gregor I den stores (590-604) forelesninger om Bibelen og kirkelige institusjoner. Deretter påstår biografien noe usannsynlig at paven vigslet ham til diakon og prest, konsekrerte ham til biskop og sendte ham tilbake til Irland for å forkynne.

Da Laserian kom tilbake til Irland, ble han ført av en engel til Leighlin, nå Oldleighlin (Leithghleann; lat: Lethglinensis) i baroniet Idrone West i grevskapet Carlow i den østlige provinsen Leinster. Den tidligere beboeren der, Gobán, som ellers hevdes å være skytshelgen for Killamery, sluttet en union med ham (fraternitas) før han forlot stedet. Denne Goban skal altså ha vært Laserians bror.

Laserian bygde seg en celle i Leighlin og samlet disipler rundt seg. Han ble abbed etter Goban i Leighlin. Hans ry skal ha vært så stort at han skal ha vært leder for opptil 1 500 munker og dermed oppfylte profetier som ble lagt i munnen på Patrick og den hellige Canice av Aghaboe (Cainneach) (ca 516-ca 600). Han skal også ha sluttet en pakt med en biskop ved navn Barrus, trolig den hellige Finbarr av Cork (ca 560-ca 610), som ønsket å besøke Roma, og like før teksten i biografien avbrytes, skal Laserian ha samtykket i en anmodning fra en Ciarán, antakelig den hellige Kieran av Saighir (d. ca 530), og andre om å reise til Roma.

En tradisjon vil ha det til at han grunnla klosteret på Inishmurray i grevskapet Sligo, og derfor kalles han noen ganger Laserian av Inishmurray, men dette synes å være en sammenblanding med en annen Molaise (den hellige Molaise av Devenish) (Laserian McNadfrech eller mac Nadfraech) (d. 563), for klostret ble grunnlagt århundret før.

Laserian var en forkjemper for den romerske beregningsmåten for påsken, og skal praktisk talt ha avgjort dette stridsspørsmålet i det sørlige Irland på den nasjonale synoden i Whitefield i mars 630 (Synoden i Magh Ailbhe), der han, den hellige Cummian av Clonfert og andre kjempet for å forlate den keltiske beregningsmåten for påsken og anta den romerske. På grunn av motstanden fra slike begavete menn som hans gamle lærer Fintan Munnu hevdes det at Laserian og en delegasjon reiste til Roma for å samle bevis for å kunne avgjøre kontroversen. Som et resultat av delegasjonens rapport aksepterte alle klostrene bortsett fra Kolumbas den romerske måten i 633. Laserians biograf hevder nokså pretensiøst at Laserian i forbindelse med reisen ble utnevnt til «pavelig legat» av pave Honorius I (625-38). Noen kilder sier at han først ved dette besøket i Roma ble bispeviet av paven.

En legende forteller at Laserian frivillig aksepterte å bli syk forårsaket av tretti sykdommer på en gang, som soning for sine synder og for å unngå skjærsilden etter døden, og dette forklarer delvis hans moderne kult. Den har sitt senter i Inishmurray, hvor det er betydelige klosterruiner og en serie av bønnestasjoner. I Skottland finnes en eneboerhule som bærer hans navn på Holy Island i Lamlash Bay utenfor Arran.

En hellig kilde i Leighlin var i mange århundrer assosiert med hans kult. Den ble restaurert i 1914 etter at en lokal bonde hevdet å være helbredet på Laserians forbønn ved å bruke vann fra kilden, og et gammelt steinkors ble gjenreist. Etter det ble stedet et valfartsmål igjen.

Laserian døde en 18. april rundt 639, angivelig av den dødelige effekten av å se øyebrynet til Moshiona av Emlagh. Han ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 19. juni 1902 (gruppen «Albert, Asicus og Carthagus, biskoper, og deres 22 irske ledsagere») av pave Leo XIII (1878-1903). Hans minnedag er 18. april og han feires i hele Irland som biskop av Leighlin. Det er klart at Laserian var biskop, enten av Leighlin eller uten noe fast bispedømme.

På en synode i Dublin i 1330 ble festene for de hellige Patrick, Laserian og Brigida regnet opp blant de doble festene som skulle feires i hele provinsen Dublin. Dagen ble også feiret ved kilden som var oppkalt etter ham i kirken Lorum (Leamhdhruim) i grevskapet Carlow, som også var assosiert med den hellige Kolumba av Terryglass og andre. Vannet i hans kilde i Leighlin, vanligvis kalt Melashee etter ham, skulle ha den mirakuløse evnen å finne sannheten.

Laserians kirke ble valgt på synoden i Rathbreasail i 1111 som et av bispesetene i Leinster, trolig på grunn av de gode forbindelsene som da hersket mellom Uí Riain kongene av Uí Dhróna (Idrone) og Muirecheartach Ua Briain, som innkalte synoden. Bispedømmet Leighlin ble innlemmet i bispedømmet Kildare i 1678 under trengselstidene som fulgte etter reformasjonen. St Laserian's Cathedral i Old Leighlin, tidligere katedral for bispedømmet Leighlin, er nå en av de seks katedralkirkene i det anglikanske bispedømmet Cashel and Ossory i The Church of Ireland.

Navnet Laserian betyr «lys», og Molaise er et kjælenavn. Molaise er opprinnelig en utledning fra lasar («flamme»), som utviklet den hypokoristiske formen (kjælenavn) laisse, og denne versjonen av navnet viste seg å bli populær, med over førti representanter på listen over homonyme helgener. Selv om de fleste av disse ellers er ukjente, kan noen identifiseres gjennom referanser til andre deler av de hagiografiske arkiver. Dette gjelder dem som er utstyrt med patronymikon (navn avledet av farens navn) som Colmán, Fearadhach og Lughaidh, som alle er bedre kjent under aliaset Laisréan (Lasrán). Mange andre var utvilsomt lokale versjoner av skytshelgenene for Leighlin og Devenish, de mest kjente helgener ved navn Molaise/Laserian.