De hellige Faustina og Liberata av Como (d. 580)

De to søstrene mistet sin mor i ung alder og ble overlatt til en lærer som het p. Marcello. Faren hadde ikke flere barn, så han ønsket at hans døtre skulle inngå verdige og fornemme ekteskap. Men døtrene aktet å følge en annen type liv, nemlig i kontemplasjon og bønn, i tjeneste for Gud. En dag hørte de en enke gråte bittert og utrøstelig over sin manns død, og dette gjorde et så uutslettelig inntrykk på dem at de bestemte seg for å gi avkall på det ekteskapelige liv og gå i kloster, hvor de kunne tilbringe sine dager i hellighet.

De flyktet derfor i hemmelighet fra foreldrehjemmet, beriket med kostbare skatter, i følge med en from prest ved navn Marcellus. Etter tre dagsreiser kom de til byen Como (Novocomum) i provinsen med samme navn i regionen Lombardia i Nord-Italia. Der mottok den hellige biskop Agrippinus av Como (it: Agrippino) (607-15) deres løfter om evig kyskhet, og de mottok ordensdrakten samt den hellige Benedikts regel, som i disse årene begynte å bre seg ut.

Til å begynne med var deres far, som var en adelsmann av høy anseelse, svært bedrøvet over deres flukt og prøvde på alle vis å bevege dem til å vende hjem. Men etter at han hadde latt seg overbevise av deres standhaftighet, gledet han seg over deres kall og ga dem en anselig formue slik at de kunne bygge et oratorium (bønnerom) ved bymuren som de ga navnet Den jomfruelige Guds mor Maria, men som senere ble vigslet til den hellige Ambrosius. Tilstrømningen av kvinner som også ville avlegge løftene, ble snart så stor at de ikke hadde plass til alle. Da bygde de enda et kloster utenfor byen og vigslet kirken til den hellige Johannes døperen, men senere fikk det navnet St Margareta (Santa Margarita) i Como.

Der levde de i mange år et hellig strengt liv som også ble forherliget gjennom mirakler. Alt de to søstrene hadde gjort mens de levde, hadde de gjort sammen, og heller ikke i døden skulle de bli atskilt særlig lenge. Den yngste søsteren Faustina døde først, den 15. juni 580, mens den eldste søsteren Liberata døde tre dager senere, den 18. januar. De ble begge gravlagt i kirken St Margareta. Vi kan ikke vite den eksakte datoen for deres død, men de døde absolutt ikke sammen, kanskje med en avstand på ett eller to år mellom seg.

Rundt år 1096, da stedet hadde blitt utrygt på grunn av de kontinuerlige barbarinvasjonene, ble deres levninger brakt inn i byen og bisatt i domkirken Santa Maria Maggiore i Como under biskop Guido Grimoldi (1096-1125). Den 13. mai 1317 ble levningene skrinlagt under biskop Leone Lambertenghi OFM (1293-1325) og høytidelig overført fra domkirken til høyalteret i kirken San Carpoforo. Byggingen av den nye katedralen Santa Maria Assunta på stedet hvor den gamle sto, begynte i 1396, og deres levninger ble senere overført dit og hviler nå der. Katedralen i Como betraktes vanligvis som den siste gotiske katedralen som ble bygd i Italia. I 1618 ble en del av relikviene donert til Piacenza, byen de opprinnelig kom fra, og der er de nå bevart i kirken Sant’Eufemia.

I mange områder i Lombardia, Piemonte og Aostadalen er det bevart bilder av Liberata hun i armene holder to barn i bleier, som dateres til 1400-tallet. På disse bildene vises de to barna med glorie over hodet, og i noen tilfeller, for eksempel i en freske i Castello di Montalto Dora, identifiserer lesbare bokstaver de to spedbarn som de hellige Gervasius og Protasius, tvillingbrødre og sønner av de hellige Vitalis og Valeria av Ravenna. Man kan derfor tenke på en overlapping av kulten for Liberata og Valeria.

Comi in Langobárdia, sanctárum Liberátæ et Faustínæ, sorórum et vírginum, quæ Monastérium Sanctæ Margarítæ condidérunt.

I Como i Lombardia, de hellige Liberata og Faustina, søstre og jomfruer, som grunnla klosteret St Margareta.

Klosteret var aktivt i mer enn tusen år før det ble oppløst i 1810 etter ordre fra Napoleon. Da var det fortsatt ti nonner der. I Val Camonica mener man at Faustina og Liberata levde i bot i en hule i regionen nær Capo di Ponte. De intervenerte på mirakuløst vis for å stanse med hendene to steinblokker som truet med å lage en flodbølge som ville ødelagt landsbyen. Selv i dag kan man i nærheten av kirken som er viet til dem, se to store steinblokker som bærer håndavtrykk og fortsatt blir æret av den lokale befolkningen. De ble påkalt som skytshelgener for kvinner som skulle føde.

I Como ble de to søstrene også hovedpersonene i en uhyre eksepsjonell episode. For å tilfredsstille sine demoniske instinkter, korsfestet en adelsmann fra byen sin hustru. Akkurat da hun var nær døden, intervenerte Liberata som reddet henne og helbredet hennes alvorlige sår.