Han ble tidlig klar over sitt prestekall, og som 16-åring dro han i 1867 hjemmefra og trådte inn hos lasaristene eller vincentianerne, den hellige Vincent av Pauls misjonsprester (Congregatio Missionis - CM), i Mexico By. Hos dem fullførte han sine filosofistudier og deretter teologistudiene i Paris. På grunn av sviktende helse og en kallskrise reiste han tilbake til Mexico før prestevielsen og forlot sitt ordenssamfunn.
Hans store villighet til å hjelpe og hans uselviske nestekjærlighet fikk ham også til spesielt å ta seg av de fattige. Derfor grunnla han den 13. desember kongregasjonen Siervas del Sagrado Corazón de Jesús y de los Pobres, «Tjenerinner av Jesu hellige Hjerte og de fattige». Fire unge kvinner som var like idealistiske som ham, hjalp ham med å bygge opp kongregasjonen. Dessuten grunnla han i 1893 i Puebla de los Angeles «Institusjonen av kristen barmhjertighet» for å redde truede kvinner og for oppdragelse av barn og unge.
Også i den biskoppelige kurie i León hadde han mange oppgaver inntil hans dårlige helse tvang ham til å slutte. Deretter gikk han med stor beredvillighet og til og med glede døden i møte. Tappert og med beundringsverdig hengivenhet til Gud bar han alle smertene som sykdommen førte med seg, og var dermed til oppbyggelse for mange. Han døde den 20. september 1904 i Puebla de los Ángeles i Mexico, ennå ikke 53 år gammel.
Han ble saligkåret den 6. mai 1990 i basilikaen for Vår Frue av Guadalupe i Mexico By og helligkåret den 21. mai 2000 på Petersplassen i Roma av pave Johannes Paul II. Hans minnedag er dødsdagen 20. september.