Tre av de 205 salige martyrene av Japan
Den salige Johannes Naisen var en velstående japansk legmann fra Arima. Han ble arrestert som kristen, og da forfølgerne truet ham med å tvinge hans hustru Monika til å bli prostituert, ga hans standhaftighet etter for en tid. Men han angret og ga ly til den salige misjonæren Johannes Baptist Zola.
I 1625 lyktes de japanske myndighetene endelig i å spore opp jesuittenes provinsial, den salige p. Frans Pacheco. Den 18. desember 1625 ble huset hvor han bodde omringet av soldater, og Frans ble arrestert sammen med den salige legbroren Kasper Sadamatsu og tre kateketer, de salige Paulus Shinsuki, Peter Rinshei og Johannes Kinsako.
Jesuittene, kateketene, deres husverter og familiene deres ble alle arrestert og tatt med til Shimabara og kastet i et fangehull, der de måtte utholde vinterkulden og fuktigheten. Få dager etter at de kom dit, kom også p. Johannes Baptist Zola og hans kateket, den salige koreaneren Vincent Kaun, som begge var arrestert den 22. desember 1625 sammen med Johannes og Monika og deres 7-årige sønn Ludvig. Mens de satt i fengselet, tok Frans Pacheco de fire kateketene opp i jesuittordenen som legbrødre, og han forvandlet gruppen med fanger, inkludert legfolkene, til en kvasimonastisk kommunitet med faste tider for å sto opp, for bønn og meditasjon. Selv om alle led under mangelen på mat og alle var uten privatliv og anstendige sanitære forhold, gjorde de likevel hver dag botsøvelser og fastet flere dager i uken. På denne måten håpet de å forberede og styrke seg for martyriet de var sikre på at ville komme. Deres tyngste byrde i de seks månedene fangenskapet varte, var at de ikke kunne feire messen og resitere breviaret. Selv rosenkransene var tatt fra dem.
Den 17. juni 1626 kom distriktsguvernøren tilbake etter et besøk hos shogunen, og han hadde med seg hans ordre om at fangene skulle drepes. Guvernøren sendte beskjed til Shimabara om at fangene skulle tas med til Nagasaki den 20. juni, og han sendte den samme ordren til Omura. De to fangene i Omura var den salige jesuittpateren Baltasar de Torres og hans kateket, den salige Mikael Tozò. De hadde blitt tatt den 20. mars 1626 i en liten landsby nær Nagasaki, og mens de satt i fengselet, tok p. Torres Mikael opp i Jesu Selskap som legbror. Fangene fra Shimabara, syv jesuitter og ni kristne, blant dem familiene som hadde huset Frans Pacheco i Kuchinotsu, ble ført til Nagasaki eskortert av femti soldater. Fangene fra Omura ble eskortert av tretti soldater. De to gruppene møttes den 20. juni på Martyrhøyden utenfor Nagasaki, hvor henrettelsene skulle finne sted. Jesuittene gledet seg over å se hverandre igjen og omfavnet hverandre for siste gang.
De første som skulle dø, var jesuittene. Guvernørene tok legfolkene til side og håpet at noen ville falle fra troen, og i strid med japansk skikk beordret han at det skulle plasseres tilstrekkelig ved på bålene slik at ofrenes lidelser ikke skulle bli forlenget. For han sa at en sakte død var for kriminelle, ikke fordi disse som døde for en sak de trodde på. Bålene ble tent på og innen femten minutter var alle jesuittene døde, alle med en bønn på leppene. Det var den 20. juni 1626.
Men det å se jesuittene dø, styrket bare de andre dømte kristne. Derfor ble de tatt med til et fengsel i Nagasaki, fast bestemt på å dø for Kristus. De ni legfolkene var de salige brødrene Mancius og Mattias Araki og de salige ekteparene Peter Araki Kobioje og Susanna Kobioje, Johannes og Katarina Tanaka og Johannes og Monika Naisen med sønnen Ludvig. De ble henrettet tre uker senere, den 12. juli. Mancius Araki døde av tuberkulose i fengselet den 8. juli, men hans lik ble brent sammen med de andre. Mennene ble brent levende, mens kvinner og barn ble halshogd.
Johannes, Monika og Ludvig ble saligkåret den 7. juli 1867 av den salige pave Pius IX (1846-78) som tre av 205 salige martyrer av Japan (nr 144, 145 og 146 på listen). Dokumentet (Breve) er datert 7. mai 1867. Gruppen heter offisielt: «Alfonso Navarrete og hans 204 ledsagere, martyrer i Japan mellom 1617 og 1632».
De enkelte martyrene har sine egne minnedager, stort sett på sine dødsdatoer, men for gruppen som helhet har vi valgt 10. september, datoen for den store massakren i Nagasaki i 1622, da 22 ble brent levende og 30 ble halshogd. Johannes', Monikas og Ludvigs minnedag er dødsdagen 12. juli.