Den hellige Irmina (Irma, Ermina, Hermine, Ymena) var i følge legenden datter av den hellige frankerkongen Dagobert II den Gode av Austrasia (673-79), men dette kan man se bort fra, siden denne legenden stammer fra et forfalsket dokument. Hun stammet fra den frankiske adelsfamilien Theodarde, men man kan ikke slå fast med sikkerhet om det var fyrst Theotar som var hennes far. Som 15-åring var hun forlovet med grev Herman, men han døde like før bryllupet, da en offiser som var forelsket i Irmina, lokket ham til en bratt klippe utenfor byen og kastet seg utfor og rev med seg brudgommen. Irmina trådte da inn i et benediktinerkloster.
Etter legenden, som ble skrevet i 1104 av abbed Theofrid av Echternach, var en annen av kong Dagoberts døtre den hellige Adela av Pfalzel. Men i følge en annen versjon av historien var Irmina gift med pfalzgreven Hugobert (Seneschall Hugbertus) og mor til Adela, i tillegg til Krodelindis, Regentrudis, Hugbertus av Liège og eventuelt den hellige Plectrudis, som ble gift med den frankiske hushovmesteren (major domus) Pipin II av Herstal. Adela ble bestemor til den hellige Gregor av Utrecht (av Pfalzel).
En stor pestepidemi som la Trier øde opphørte plutselig da den hellige Willibrord kom til byen. Full av beundring og takknemlighet skjenket da Irmina i 698 sin arv, et gods i Echternach (nå i Luxembourg), til Willibrord, som der grunnla sitt berømte kloster, hvor han også døde i 739. Senere gikk hun inn i det store benediktinerklosteret (Ordo Sancti Benedicti – OSB) Öhren (Euren, Ören; lat: Horreum) nær Trier, som var grunnlagt av den hellige biskop Modoald. Hun ble selv den andre abbedissen der og ble en sjenerøs velgjørerske for både keltiske og saksiske munker.
Irmina døde den 24. desember rundt 710 i Öhren og ble gravlagt der. En stor del av relikviene gikk tapt i årenes løp, men noen befinner seg i klosteret Weißenburg i Alsace, mens hodet kom til Sponheim. Både Irmina og Adela levde i nærheten av Trier på den tiden da Tyskland ble kristnet, begge hadde et nært samarbeid med tidens store misjonærer, Irmina med Willibrord og Adela med den hellige Bonifatius, begge hadde grunnlagt hvert sitt benediktinerkloster og blitt abbedisser, og begge døde den 24. desember (Adela rundt 734).
Fra klosteret i Öhren utgikk senere et adelig kvinnekloster som fikk hennes navn, «St. Irminen», og av det er fortsatt klosterkirken St. Irminen-Ören (St. Maria ad Horrea) bevart.
Irminas minnedag er 24. desember, men 30. januar nevnes også. I bispedømmene Trier og Luxembourg feires hun den 3. januar. Hennes navn står i Martyrologium Romanum. Hun fremstilles enten i fyrstelige klær eller som benediktinerinne. Hennes attributter er kirkemodell, abbedissestav og skriftrull (bok). På tallrike avbildninger deler hun ut almisser, og med henne er to engler og Jesusbarnet. Hun kalles også Irmina av Trier.