En av Asturias-martyrene eller Turón-martyrene
Den hellige Hector Antonius Valdivielso Sáez (sp: Héctor Antonio) ble født den 31. oktober 1910 i bydelen Boedo i Buenos Aires i Argentina. Han var en av fem barn av Benigno Valdivielso og Aurora Sáez, som begge var spanske, fra Bureba nær Burgos, men hadde flyttet til Buenos Aires noen år før Hector ble født. Hans søsken var José Alfredo, Zulema, César Manuel (død like etter fødselen) og María Luisa. Han ble døpt i den gamle kirken San Nicolás de Bari, som lå der hvor det nå står en obelisk.
Livet i Argentina var ikke som de hadde håpet, så da Hector var 4 år gammel, vendte familien i 1914 tilbake til hjemlandet Spania og bosatte seg i Briviesca i bispedømmet Burgos. Der gikk Hector i barnehage og på den kommunale skolen, og han mottok fermingens sakrament og sin første kommunion. En tid var han elev hos Barmhjertighetens døtre. Hans far reiste til Mexico på jakt etter arbeid.
I Briviesca ble han kjent med brødrene i kongregasjonen Brødre av Kristne skoler (Institutum Fratrum Scolarum Christianorum – FSC) er i USA kjent som Kristne brødre og i resten av verden som De la Salle-brødrene. Instituttet ble grunnlagt i 1680 av den hellige Johannes Baptist de la Salle. Formålet var gratis undervisning av gutter, særlig fra fattige familier, og det var den mest moderne skoleordenen i Kirken. Selv om De la Salle selv var prest, var han nøye med å påse at brødrene ikke ble presteviet, de avla fornybare løfter og ble opplært til lærere for forskjellige oppgaver og typer av elever. Da visste Hector hva som var hans kall: den kristne utdannelse av ungdommer, spesielt de fattige.
Tolv år gammel begynte han den 31. august 1922 på skolebrødrenes aspirantskole i Bujedo sammen med broren José. Han var intelligent og studiene gikk godt. Da hans overordnede ba om frivillige til å reise til ordenens senter for utdannelse av misjonærer i Lembecq-lez-Hal i Belgia, meldte Hector seg øyeblikkelig. Han ble akseptert, og den 7. august 1924 reiste han til Belgia sammen med tre medelever. Han drømte om å en dag vende tilbake til «Argentina, mitt fedreland». Som gutt var han svært glad i å tegne, og han ble svært dyktig i kalligrafi.
Han påbegynte novisiatet den 7. august 1926 og tok ordensnavnet Benedikt av Jesus (Benito de Jesús). Da han var ferdig med novisiatet, avla han sine første løfter den 10. oktober 1927. Deretter vendte han tilbake til Bujedo for å gjøre ferdig utdannelsen som lærer, for den urolige situasjonen gjorde at misjonsplanene ble utsatt.
Den 24. august 1929 fikk han sin første undervisningspost i byen Astorga i León men en gruppe på 96 studenter. Av karakter var han munter og åpen og hadde naturlige talenter for undervisning, og han viet sitt hjerte til barna og de trengende. Han var en talentfull forfatter og svært involvert i Det eukaristiske korstog. Han satte også i gang og ledet ungdomsgrupper, og han skrev også for lokalavisen La Luz de Astorga. Der forsvarte han Kirken lidenskapelig i artikler signert «H» eller med pseudonymet Vezas. I fritiden spilte han fotball, og hans studenter kalte ham «argentineren». Han brevvekslet også flittig med moren, søsknene og faren i Mexico. I august 1933 ble broder Benedikt av Jesus overført til Turón i Asturias i Nord-Spania, hvor han organiserte en ungdomsgruppe i Katolsk Aksjon og en mariansk gruppe.
Begynnelsen på 1930-tallet var en svært vanskelig tid i spansk historie, både sosialt og politisk. I 1931 var monarkiet avskaffet og Den andre spanske republikk innført. Den republikanske (venstreorienterte) regjeringen startet en kampanje mot det katolske skolevesenet, og forfølgelsen av prester og ordensfolk begynte. Borgerkrigen i Spania brøt ut den 18. juli 1936 med Francos militærkupp. For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen.
I 1933 ble broder Kyrill Bertrand Sanz Tejedor betrodd ledelsen av skolen «Vår Frue av Covadonga» i Turón i provinsen Asturias i Nordvest-Spania, etter at regjeringen hadde bestemt at de katolske skolene skulle sekulariseres. Turón var en kullgruveby rundt to mil fra provinshovedstaden Oviedo, og skolen var opprettet for sønner av gruvearbeiderne i byen. I henhold til ordensgrunnleggerens tradisjon var undervisningen gratis. Turón var et senter for det antiklerikale hatet i årene før utbruddet av Den spanske borgerkrigen, og skolen var en torn i øyet på de radikale som styrte byen, på grunn av den religiøse innflytelse den øvet på de unge. De la Salle-brødrene drev i alt 14 skoler i regionen Asturias. De var kjent for å ignorere forbudet mot religionsundervisning, og de fulgte åpent sine studenter til søndagsmessen. Deres innflytelse i byen var bemerkelsesverdig, og snart sendte flertallet av familiene barna sine til denne skolen.
Den nye direktørens ankomst satte nytt mot i brødrene i kommuniteten, som var temmelig engstelige for hva som kunne komme til å skje. Alle hadde nylig ankommet, i sivile klær for ikke å fremprovosere unødvendige episoder. I denne situasjonen gjennomgikk broder Kyrill Bertrand sommeren 1934 en 30-dagers retrett med åndelige øvelser i Valladolid sammen med andre skoleledere i ordenen, for å væpne seg med mot og kraft foran de truende sammenstøtene med troens motstandere. Noen uker senere gikk han sammen med syv medbrødre og lidelsesfeller modig martyriet i møte.
Den 4. oktober 1934 brøt det ut revolusjon i Asturias, og den 5. oktober ble alle i kommuniteten arrestert sammen med sin kapellan, den hellige pasjonistpresten Innocent Canoura Arnau. Tidlig om morgenen klokken 1.30 den 9. oktober ble de alle henrettet. For detaljer, se Asturias-martyrene.
Etter at revolusjonen i Asturias var slått ned den 19. oktober 1934, ble martyrenes jordiske rester gravd opp den 21. oktober og identifisert på grunnlag av vaskerimerkene i undertøyet. De ble lagt i hver sin kiste og gravlagt på en annen del av kirkegården. Martyrenes relikvier ble flyttet den 25. februar 1935; de åtte De la Salle-brødrene til Bujedo og Innocent Canoura til pasjonistenes kirke i Mieres.
De åtte skolebrødrene og deres skriftefar Innocent Canoura Arnau kalles Asturias-martyrene eller Turón-martyrene. Den 7. september 1989 undertegnet paven dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres martyrium in odium fidei («av hat mot troen»). De fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige», og de ble saligkåret den 29. april 1990 av pave Johannes Paul II i Roma sammen med to andre spanske martyrer: den salige De la Salle-broderen Jakob Hilarius Barbal Cosan og den salige ordenssøsteren Maria Mercedes Prat y Prat fra kongregasjonen St. Teresa av Jesus' selskap.
For å bli helligkåret trengs det et mirakel på de saliges forbønn. Det nødvendige miraklet skjedde allerede den dagen de ti spanske martyrene ble saligkåret i 1990. En ung jente fra Managua i Nicaragua, den 25-årige Rafaela Bravo Jirón, kjempet for sitt liv – hun led av livmorkreft. Legene på sykehuset Berta Calderón hadde gitt henne opp og ga henne maksimalt to uker å leve. Hennes mann, som hadde gått på De la Salle-skolen i Leon, fikk det råd av brødrene der å be innstendig til de nye salige. Fra den 11. til den 29. april 1990, den dagen saligkåringen fant sted, ba han daglig to novener og ba om martyrenes forbønn.
Om kvelden den 29. april fikk Rafaela voldsomme smerter og trodde at hennes siste time var kommet. Men i stedet utsondret kroppen en merkelig masse, og dagen etter var hun helt frisk. Leger, vitenskapsmenn, teologer og kirkerettseksperter som har studert saken, har erklært at helbredelsen er mirakuløs og vitenskapelig uforklarlig og at den skjedde etter forbønn fra Turón-martyrene. Rafaela har aldri siden hatt noen symptomer eller plager av noe slag.
De åtte skolebrødrene fra Turón ble helligkåret sammen med Innocent Canoura Arnau og Jakob Hilarius Barbal Cosan den 21. november 1999, på Kristi Kongefest, av pave Johannes Paul II i Peterskirken i Roma. Asturias-martyrenes minnedag er 9. oktober.
Hector Valdivielso Sáez var i 1990 den første argentineren som har blitt saligkåret og i 1999 den første som har blitt helligkåret. Etter hans saligkåring har han blitt en populær helgen i Argentina, og for å feire hans helligkåring ringte alle kirkeklokkene i hele landet. I Argentina ble det også utgitt et eget frimerke til helligkåringen.