Han ble i 486 valgt til den syvende biskop av Verdun (Virodunum) i Gallia Belgica, nå i departementet Meuse i regionen Lorraine. Firminus skal en gang under en stor hungersnød ha reddet sin flokk ved å dele ut hvete som han klokt og fremsynt hadde samlet på kirkens loft. En burgundisk adelsmann sendte ham et beløp for å kjøpe forsyninger tilstrekkelig til fire tusen mennesker.
Han var fortsatt biskop i Verdun og styrte denne byen da frankerkongen Klodvig I (481-511) kom tilbake etter seieren over alemannene ved Tolbiac (nå Zülpich i Nordrhein-Westfalen) i 496. Folket i Verdun prøvde å gjøre opprør mot frankerne, som de hadde vært underlagt en stund. De valgte å sette i gang opprøret da Firminus lå alvorlig syk og ikke var i stand til å motsette seg den meningsløse virksomheten.
Da kong Klodvig i 502 hørte at byen Verdun var i opprør, lovte han at han skulle knuse opprøret i et blodbad. Han valgte ut en rekke formidable krigere og marsjerte rett mot byen. Biskop Firminus utåndet mens de seirende frankerne var i ferd med å forsere byens porter. Hans død skapte bestyrtelse i byen, som plutselig var fratatt sin mektigste forsvarer. Folket ble svært redde, og i deres øyne var det bare én måte å blidgjøre kongen på, nemlig å sende en helgen til ham som talsmann. Så de valgte den som i deres øyne var den mest kvalifiserte, nemlig den hellige Euspicius (d. 510), senere grunnleggerabbed for klosteret Micy ved Orléans.
Han ble betrodd den delikate oppgaven å gå for å bønnfaller kongen om nåde. Firminus våket over sin flokk fra himmelen, og han inspirerte seierherren Klodvig til å tilgi Verdun, og kongen dro fredelig inn i byen. Klodvig ville utnevne Euspicius til biskop etter den avdøde Firminus, men han avslo og pekte i stedet på sin hellige nevø Vitonus (fr: Vanne), som ble ny biskop (502-29).
Firminus’ død legges vanligvis til 502, men andre kilder sier 498. Han ble først gravlagt i kirken Saint-Pierre-et-Saint-Paul, men senere i klosteret Saint-Vanne (Sanctus Vitonus), som har sitt navn etter hans hellige etterfølger. Hans levninger ble ignorert i mange år, men de ble gjenfunnet gjennom en åpenbaring som ble mottatt av en hellig kvinne ved navn Eugenie.
På begynnelsen av 900-tallet fikk biskop Bérenger av Verdun i arv fra keiser Otto landsbyen Flavigny, med kirken Saint-Hilaire, fiskerettigheter, åkre, møller og innbyggere, 26 familier av leilendinger. Han ga den i 952 til abbed Humbert, som dette året grunnla klosteret Saint-Vanne i Verdun. Han overførte i 964 relikviene av Firminus til kirken Saint-Hilaire i Flavigny sur Moselle i bispedømmet Toul, det tidligere hjemmet til Firminus’ familie. Straks skjedde det mange mirakler der. I 1020 ble det bygd et benediktinsk priorat og et kapell, hvor man oppbevarte denne dyrebare skatten. Fra 1085 fikk prioratet en formidabel velstand gjennom suksessive donasjoner på grunn av økende bevissthet om miraklene ved relikviene av Firminus og donasjoner fra familiene Acraigne og Crévéchamp.
I 1130 ble Flavigny et uavhengig kloster som ikke lenger var knyttet til klosteret i Verdun. Under Hundreårskrigen plyndret burgunderne kapellet, men det ble gjenoppbygd rundt 1480. Den franske revolusjon førte til salg av klosteret i 1791. I 1824 kom benediktinere fra Sainte-Eustase i Saint-Dié for å leve der og etablerte en kostskole for jenter, men etter skillet mellom kirke og stat i 1904 ble de tvunget til å forlate stedet. I 1924 ble det takket være mange donasjoner, spesielt fra amerikanere, åpnet et sanatorium der ved hjelp av «Barmhjertighetens døtre» (Filles de la Charité) av St Vincent de Paul, under ledelse av Jacques Parisot, en opplyst lege og pioner i kampen mot tuberkulose.
Firminus’ minnedag er 5. desember, men 3. desember nevnes også. Det samme gjør 4. mai. I bispedømmet Nancy (inkludert Toul) ble han feiret den 21. mai, mens bispedømmet Verdun feirer Firminus den 2. desember sammen med hans forgjenger, den hellige Possessor (fr: Possesseur) (470-86). En annen minnedag som nevnes for Firminus og Possessor, er 4. desember. Hans relikvier æres fortsatt i sognekirken i Flavigny.
I Verdun regnes alle de ti første biskopene som helgener: 1. Sanctinus (fr: Saintin) (332-56). 2. Maurus (fr: Maur) (356-83). 3. Salvinus (fr: Salvin) (383-420). 4. Arator (fr: Arateur) (420-54). 5. Pulchronius (Polychronius; fr: Pulchrone) (454-70). 6. Possessor (Possesseur) (470-86). 7. Firminus (Ferminus; fr: Firmin) (486-502). 8. Vitonus (fr: Vanne) (502-39). 9. Desideratus (fr: Désiré) (529-54). 10. Agericus (fr: Airy) (554-91).
Kilder: Benedictines, Bunson, CSO, CatholicSaints.Info, zeno.org, introibo.fr, orthodoxievco.net, mairie-flavigny-sur-moselle.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 9. august 2015