Den hellige Eulalia av Barcelona (~292-~304)

Den hellige Eulalia ble født rundt 290 i Barcelona i Catalonia i Spania. Hun ble kalt «den veltalende», tross i sin unge alder. Hun led martyrdøden i tolvårsalderen den 12. februar 304 i forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305), og hennes sjel steg som en hvit due til himmelen. Hun ble gravlagt i kirken Santa Maria del Mar i Barcelona, og hennes relikvier ble overført til katedralen i Barcelona den 23. november 874.

Den viktigste historiske kilden til hennes liv og martyrium er en latinsk hymne fra midten av 600-tallet av biskop Quiricus av Barcelona, venn og brevveksler med den hellige Ildefons av Toledo og biskop Tajo av Zaragoza. Hymnen er identisk med den til Prudentius for festen til den hellige Eulalia av Mérida.

Hennes minnedag er 12. februar. Under navn som Aulaire (fransk), Aulazie, Olalla, Occille, Olacie, Olaire etc. æres hun høyt i hele spansk og fransk Catalonia. Flere landsbyer i Guienne og Languedoc er oppkalt etter henne.

Etter all sannsynlighet er hun en oppdiktet helgen som er identisk med Eulalia av Merida som feires den 10. desember, selv om katalanerne benekter dette på det mest bestemte. Deres historier er uansett mistenkelig lik hverandre, og Bollandistene og andre lærde er overbevist om at det var bare én jomfrumartyr ved navn Eulalia, og at det var Eulalia av Mérida.