Den hellige Cadfan av Wales (~530-~590)

En annen legende sier at Cadfan var sønn av den hellige Gwen av Cornwall og den hellige kong Selyf I (Solomon, Salom) av Cornubia (Cerniw), det vil si Cornwall i det sørvestlige England, som var et underkongedømme i Dumnonia. Det gjør ham i tilfelle til bror av den hellige Cybi av Holyhead og fetter av den hellige David, Wales’ skytshelgen. Som ung mann ble han trukket mot et kirkelig liv, muligens under innflytelse av sin eldre halvbror Winwaloe. Han grunnla steder for gudsdyrkelse i Finistère og Côtes-du-Nord.

På andre halvdel av 400-tallet begynte innflyttere fra Bretagne å etablere nye grunnleggelser i det nordre og vestlige Wales. En av disse gruppene ble ledet av Cadfan. Han reiste sammen med sin fetter, den hellige Paternus (Padarn), og gruppen skal ellers ha bestått av hans hellige fetter Tydecho og hellige venn Cynllo, dessuten de hellige Cynan (Cynon), Dochtwy (Dochdwy), Mael, Sulien, Tanwg, Eithras (Ethrias), Llywen, Llyfab, Tegwin (Tegwyn), Trunio, Maelrhys (Maelrys), Henwyn, Tedai, Trillo, Liechid, Baglan, Meilir, Fflewin, Gredifael, Lleuddad, Sadwrn, Gwyndaf, Ilar, Cristiolus, Rhystyd og mange flere. De skal i alt ha vært 847, men da er det snakk om tre grupper. De ble kalt Gwelygordd eller «Den hellige klanen av Emyr Llydaw».

Da de nådde vestkysten, etablerte Paternus sin monastiske hovedkvarter nær dagens Aberystwyth. Cadfan dro litt lenger opp langs kysten til Tywyn (Towyn) i Merionethshire (Meirionydd) i Nord-Wales (nå den sørligste delen av Gwynedd), hvor han grunnla en kirke og et kloster. Klosteret besto langt inn i middelalderen som en clas eller kollegiatskirke, hvor gifte prester var det vanlige.

Hans andre viktige grunnleggelse var Llangadfan nær dagens Welshpool i Montgomeryshire. Fra Tywyn pleide han å reise til Llangadfan, som var oppkalt etter ham, gjennom Pistyll Gadfan, Eisteddfa Gadfa og Llwbyr Gadfan.

Cadfans navn er også forbundet med Ynys Enlli (Bardsey Island), hvor han i følge tradisjonen grunnla klosteret som etter hvert overtok hele øya, og ble dets første abbed. I sin velmaktstid blomstret det som et «sted med 20.000 munker», og som en keltisk grunnleggelse utenom det vanlige mønsteret av middelalderske klostergrunnleggelser, ser det ut til å ha overlevd oppløsningen av klostrene under reformasjonen på 1500-tallet. Selv sent på 1700-tallet ble klosteret så høyt æret at «når lokale fiskere nærmet seg, stoppet de helt opp, tok av seg hatten og ba en kort bønn». Øya, som også kalles «De helliges øy», er fortsatt temmelig utilgjengelig, og den er også i dag bosted for minst en eremitt.

Cadfans skriftefar var den hellige Hywyn, som levde like over havet i Aberdaron. Cadfan døde en 1. november rundt 590. Han ble etterfulgt som abbed av Bardsey av den hellige Lleuddad, som gravla ham i klosterkirken der. Men også Tywyn gjør også krav på å være stedet hvor han ble gravlagt. Århundrer senere ble hans jordiske rester overført til et mer passende skrin i katedralen i Llandaff.

Det er ikke bevart noen formell biografi om Cadfan, men et dikt fra 1100-tallet kaster lys over hans kult, men skaper også noen problemer. Det snakker om «Cadfans store kirke nær stranden av den blå sjøen» hvor «tre praktfulle altere, berømte for mirakler» var viet til Jomfru Maria, den hellige Peter og Cadfan selv. Denne kirken, «Meirionnydds heder», var et fredlyst sted hvor mange flyktet for beskyttelse.

Diktet kaller også Cadfan «beskytter i slag», og i Quimper finnes det en statue som blir sagt å være av ham, kledd som soldat. Av dette er det blitt utledet at før han ble misjonær og munk, forkledde han seg som soldat. Men dette kan være en misforståelse. Cadfan ble trolig blandet sammen med enten sin fetter eller misjonærkollega, den hellige Tydecho, som i et dikt fra 1400-tallet beskrives som «en av himmelens krigere», eller med sin far, kong Cadfan av Gwynedd, som var en walisisk leder i krigene mot kong Ethelfrid av Northumbria.

Cadfans kult i Tywyn var gammel og sterk nok til å overleve reformasjonen. Tidligere var det et kapell for Cadfan på kirkegården i Tywyn, men det er senere ødelagt. Like ved lå Cadfans hellige kilde, berømt for helbredelser for reumatisme og kjertel- og hudsykdommer. Denne kilden trakk til seg mange besøkende til lenge etter reformasjonen. Det ble bygd bad og omkledningsrom der, inntil anlegget i 1894 var ute av bruk og ble ombygd til andre formål. En gammel inskripsjon på en steinpilar i kirken i Tywyn, som kalles Cadfan-steinen og muligens er ekte, skal markere hans gravsted:

«Beneath a similar mound lies Cadfan, sad it should enclose the praise of the earth. May he rest without blemish».

Cadfans minnedag er 1. november, eller 1. januar, som er en minnedag for alle bretonske misjonærer i Storbritannia. I Bretagne er det også en kult for Cadfan i Finistère og Côtes-du-Nord (nå Côtes-d’Armor). En «pardon» feires for ham den 21. september i Gouesnach i Finistère. Han er titularhelgen for en kirke i Poullan nær Douarnenez, og en statue av ham kledd som soldat, er bevart i Briec. Denne Cadfans identifikasjon med Cadfan av Wales er imidlertid ikke problemfritt, og det er mulig at spørsmålet aldri blir løst. Den bretonske Cadfan er skytshelgen for en kirke i Poullan nær Douarnenez. En rekke kirker og kapeller er viet til ham i Finistère, Morbihan og Côtes d’Armor.

Bardsey Island er fortsatt et vilt, isolert sted, akkurat et slikt sted som de keltiske munkene likte å trekke seg tilbake til. Det første klosteret der ble grunnlagt av Cadfan i 429. Dagens rester er fra 1200-tallet og er av augustinernes Mariakloster, som ble bygd på samme sted som det opprinnelige klosteret. Med tiden ble Bardsey et av de mest populære valfartsstedene i Storbritannia, og mange dro dit for å bli gravlagt slik at de kunne være nær de mange asketiske helgenene som døde der. Med tiden ble den kjent som «De 20 000 helliges øy». Menneskeknokler var så vanlige at de ble brukt til å reparere gjerder!