Den hellige Budoc (Buoc, Budock, Budok, Budokus, Bozel, Bozeg; fr: Budeaux; bretonsk: Beuzec) var en keltisk helgen på 500-tallet, som levde i Bretagne, Irland eller Wales. En helgen av dette navn ble æret i Pembrokeshire i Wales, i Cornwall og i Devon.
Hans biografi, som ble skrevet i Bretagne, er en fantasifull fortelling. Den forteller at han var sønn av kongen av Goëllo (Tréguier) i Bretagne og Azenor, datter av herskeren av Brest. Hans mor ble med urette beskyldt for utroskap mot sin mann av sin sjalu stemor, som fikk henne kastet i sjøen i Den engelske kanel utenfor Brest, gravid og i en tønne. Der fødte hun Budoc, og fem måneder senere ble de skylt i land på kysten av Irland, levende og friske, styrket av en visjon av den hellige Brigida av Irland. Hun ble vaskekone i klosteret i Beau Port nær Waterford, hvor hennes sønn ble oppdratt. Han ble klosterets abbed og ble valgt til biskop, og deretter vendte han tilbake til Bretagne. Denne historien, som kommer fra Krøniken i Saint-Brieuc, samlet en gang før 1420, og er inspirert av gresk mytologi.
Budoc æres også i Bretagne. Biografien fra 800-tallet om den hellige Winwaloe av Landévennec (500-t) beskriver Budoc som en lærer som bodde på en øy som ble kalt «Laurea» (Île Lavret) i Bréhat-arkipelaget nær Paimpol ved inngangen til bukten ved St. Brieuc. Biografien om den hellige Maglorius av Sark (d. ca 575) fra rundt år 900 og krøniken fra Dol fra 1000-tallet gjør Budoc til abbed av Youghal og den hellige Samsons og Maglorius' etterfølger som biskop av Dol i Bretagne, hvor han regjerte i 26 år, ifølge Maglorius' «vita» fra 900-tallet og «Krøniken av Dol» fra 1000-tallet. Dette synes å ha vært den historiske Budoc. Han er den lokale helgenen i Plourin, hvor hans relikvier fortsatt er bevart, selv om Glastonbury hevdet å ha noen av dem.
Det finnes en kult, men ingen stedsnavn i Dol, mens det er stedsnavn, men ingen kult i Cornouaille. Om denne bretonske biskopen er den samme som abbeden som æres i Pembrokeshire og i Cornwall, er umulig å slå fast med sikkerhet. En engelsk tradisjon sier at han var en irsk eremitt som flyttet til Britannia og slo seg ned i Budock nær Falmouth.
Hans navn knyttes til den hellige Mawes (bretonsk: Maudez) både i Cornwall og i Bretagne. Uten tvil var de misjonærmunker, trolig av walisisk opprinnelse. Byene Budock Water og St. Mawes ligger overfor hverandre i havnen i Falmouth, og kuriøst nok var Mawes abbed for et kloster i Bretagne som var nær Budocs. Hovedsentrene for hans kult ligger alle ved havet.
Hans minnedag er 8. desember, men 9. desember er hans fest i Bretagne og 18. desember i Dol. Glastonbury hevdet å ha en relikvie. Han har gitt navn til flere steder i Pembrokeshire, og han er skytshelgen for Budock og Budoc Vean i Cornwall og Saint Budeaux nær Plymouth i Devon. Han ble også æret i og ved Steynton i Pembrokeshire, og et tironisk kloster i Pill ble viet til ham i 1200. En kirke nær borgen i Oxford ble også viet til ham, det kan ha stammet fra før den normanniske invasjonen i 1066. Det kan være snakk om to eller flere helgener ved samme navn, men det er en svært sterk tradisjon om en hellig abbed, lærer og biskop av dette navn på begge sider av sjøveien mellom det sørvestre England og Bretagne.