Den hellige Barbasymas av Selevkia-Ktesifon og ledsagere (d. 346)

Den hellige Barbasymas (Barba'shmin, Barbashmin, Barbashemin, Barbascemin) var fra 342 biskop av Selevkia-Ktesifon (tvillingbyer ved elven Tigris) og metropolitt for Kirken i Persia. Hans to forgjengere, de hellige Simeon Barsabae og Sadoth, ble drept i henholdsvis 341 og 342 under perserkongen Shapur IIs (Sapor) (309-79) tredje og mest grusomme kristenforfølgelse.

Barbasymas ble også arrestert, og sammen med seksten andre kristne satt han elleve måneder i et sykdomsinfisert fengsel. Barbasymas ble tilbudt et beger fylt av gullmynter hvis han ville tilbe de persiske gudene, men han nektet. Etter å ha blitt torturert ble de drept ved halshogging den 14. januar 346. Deretter stod bispestolen tom i nesten førti år. I de voldsomme forfølgelsene mellom 339 og 379 er det antatt at rundt 16 000 kristne ble drept, og mange andre flyktet fra landet under forfølgelsene. Barbasymas og hans ledsagere minnes på dødsdagen 14. januar.

Korte beretninger om Barbasymas’ episkopat finnes i Kirkekrøniken av den jakobittiske forfatteren Bar Hebraeus (fl. 1280) og i kirkehistoriene til de nestorianske forfatterne Mari (1100-t), ʽAmr (1300-t) og Sliba (1300-t). Hans liv dekkes også i Seert-krøniken. I alle disse beretningene blir han anakronistisk kalt «katolikos», et navn som bare ble brukt om kirkens primaser på 400-tallet.

Følgende beretning om Barbasymas’ episkopat og martyrium gis av Mari:

Patriark Barba’shmin, hvis navn betyr «mannen med fire navn», var fra Beth Garmai og søstersønn av den hellige Simeon Barsabae (Shem’on Bar Sabba’e). Sadoth kalles også en søstersønn av biskop Simeon. Barbasymas var en mann av fremragende fromhet og ærlighet. Han ble konsekrert til biskop i hemmelighet i huset til en troende på grunn av kong Shapurs forfølgelse av de kristne, og selv konsekrerte han i hemmelighet biskoper over de ulike distriktene. Kong Shapur konsentrerte sine angrep på prestene, for han mente at hvis han utryddet dem, ville de andre kristne konvertere til zoroasternes lære. På denne tiden mangedoblet kalamitetene seg, og de kristne lå i dekning i lang tid. Da de endelig kom frem og påkalte Kristi navn, drepte han først 100 000 av dem, og deretter enda 30 000. En annen hellig biskop, Mar Milles av Susa, led martyrdøden, og med ham mange andre biskoper.

Da arresterte kong Shapur biskop Barbasymas sammen med mange av hans prester og diakoner, og han ga biskopen beskjed om at han ikke hadde noen rett til å regjere uten kongens tillatelse. Deretter la han ham i jern og kastet ham i fengsel sammen med tretti av hans prester og der ble de grusomt torturert og nektet mat og drikke i elleve måneder, inntil de alle ble helt svarte av sine langvarige lidelser. Så tilkalte kong Shapur biskopen og tilbød ham en stilling som guvernør og store rikdommer hvis han ble en magus (plur: magi). Men den hellige mannen lo av ham og sa: «Jo flere kristne du dreper, jo mer vil deres antall øke». For den bemerkningen ble han drept på samme sted hvor Shem’on Bar Sabba’e hadde lidd martyrdøden, og 33 andre menn ble drept sammen med ham. Da begynte magiene å si: «Å drepe disse menneskene øker virkelig bare deres antall». Biskopen av al-Ahwaz [Hormizd-Ardasjir] gravla Barba’shmin og hans ledsagere nær Gundishapur.

En noe annerledes beretning med flere detaljer gis av Bar Hebraeus:

Etter Shahdost kom Barba’shmin. Dette er et arameisk navn som betyr «mannen med fire navn». Han var fra Beth Garmai og var også søstersønn av Shem’on Bar Sabba’e. Han ble valgt i hemmelighet i Selevkia og ble konsekrert i huset til en troende. Hean formante klerikerne, ordensmennene og biskopene til å bytte ut sine drakter og bære sekulære klær for å unngå forfølgelsen til den ugudelige Shapur II. Mye senere, etter at forfølgelsen tok slutt og nestorianismen spredte seg i øst, forandret de som endret sine klær, også sin tro.

Etter at Barba’shmin hadde utført sin tjeneste i hemmelighet i syv år, fikk kong Shapur høre om ham og arresterte ham sammen med seksten menn, prester og troende. De ble alle kastet i fengsel, og i elleve måneder prøvde kongen å vinne dem over til magienes tro ved å tilby dem mange bestikkelser. Men da de nektet å fornekte sin tro, drepte han dem i Karka d’Ledan i Beth Huzaye, den 9. november. Biskopene gjorde ikke noe forsøk på å velge en ny leder, ettersom alle deres forgjengere hadde blitt drept. Kirken i øst forble uten leder i mange år etter Barba’shmins død.