Den hellige Apollinaris av Ravenna ( -75)

Den hellige Apollinaris var den første biskopen av Ravenna i Italia. Hans legende, som ikke regnes som særlig pålitelig, stammer fra Legenda aurea (Den gylne legende), som bygger på eldre kilder fra 500-tallet.

Etter legenden stammet Apollinaris fra Antiokia i Syria (i dag Antakya i Tyrkia), hvor han ble en disippel av den hellige Peter, og sammen med ham kom han til Roma. Derfra sendte Peter ham til Ravenna for å forkynne Evangeliet der som byens biskop. Først helbredet han hustruen til en romersk tribun og døpte henne sammen med mannen og hele deres hus. Dette fikk de hedenske prestene greie på, og de brakte ham til Jupiters tempel for å ofre. Men Apollinaris sa rolig at det gull og sølv som avgudsbildene var laget av, heller burde gis til de fattige. Da ble han slått til han ble liggende halvdød.

Hans disipler pleide ham til han ble frisk, og han bega seg til Ravennas havneby Classe for å helbrede en adelsmann som var stum. En besatt kvinne kom løpende mot ham, men han drev djevelen ut av henne. Deretter gjorde han korsets tegn over den stumme og helbredet ham. Gjennom disse undrene ble mer enn 500 omvendt. Nå overfalt hedningene ham igjen, pisket ham og la ham på glødende kull. Men han forkynte fortsatt evangeliet uten frykt, og de kastet ham ut av byen.

Han dro til Lombardia, hvor han skal ha vekket opp den døde datteren til patrisieren Rufus. Igjen ble han tatt, torturert og forvist, og fartet nå rundt i Moesia og Trakia, men han dro igjen tilbake til Ravenna og ble godt mottatt av den kristne menighet, men han ble angitt og arrestert. Han ble ført for bøddelen, men ga dennes sønn synet tilbake, så bøddelen ble kristen og skjulte den forfulgte på sin landeiendom i fire år.

Igjen ble han angitt av prestene, og keiser Vespasian (69-79) ga ordre om at han skulle ofre til gudene eller bli forvist igjen. Først ble han reddet av en kaptein som var kristen, men folket kom etter og denne gang slo de ham med køller til han var døende. Han levde ennå syv dager mens han formante de troende. Han døde rundt år 75 og ble gravlagt med store æresbevisninger.

En annen versjon forteller at han egentlig levde i Ravenna nesten 200 år senere. Tradisjonen at han var disippel av Peter stammer fra 600-tallet og har ikke noe historisk fundament. Historien stammer fra erkebiskop Maurus' tid (642-71), og han var med stor sikkerhet dens opphavsmann. Det har vært foreslått at historien ble laget for å gi større prestisje til byen, som da begynte å miste sin tidligere betydning. I den tidlige Kirken var han med sikkerhet æret som martyr og hans kult var sterk, men det finnes ingen pålitelige detaljer om hans liv eller død. Han nevnes første gang i Hieronymianum fra 400-tallet på 23. juli, og den hellige Peter Krysologos, som ble biskop av Ravenna rundt 433, nevner ham også i sine skrifter.

Uansett dødsår er hans kult i Ravenna svært gammel. I 534 begynte byggingen av hans gravkirke i Classe, den berømte Basilica Sant' Apollinare in Classe. Dette er en av Italias vakreste gravkirker overhode, og den aller vakreste kirken som stammer fra de tidligste kristne tider. Elva Montone har i årenes løp ført med så mye avleiringer at kysten er flyttet utover i Adriaterhavet, og i dag ligger Classe nesten 8 km inn i landet. Der ligger i dag kirken nesten isolert på en slette.

Den store basilikaen er smykket med utrolig vakre, verdensberømte mosaikker, blant annet av Apollinaris i velvet i apsis, og den ble innviet i 549 av den hellige biskop Maximian. I 595 ble Apollinaris' relikvier skrinlagt med tillatelse fra den hellige pave Gregor I den Store, noe som tilsvarer en helligkåring. Skrinet med relikviene finnes i dag under høyalteret i kirken som senere er blitt klosterkirken i et benediktinerkloster. De arianske østgoterne under ostrogoterkongen Theoderik den Store av Italia (471-526) bygde sin hovedkirke med like glansfulle mosaikker, San Martino in Ciel d'Oro. Etter at østgoterne var blitt fordrevet i 560, gikk også denne praktfulle kirken over i katolikkenes hender, og ble på 700-tallet ble omdøpt til Sant' Apollinare Nuovo i forbindelse med at relikviene ble overført til et nytt skrin. Pavene Symmachus (498-511) og Honorius (625-38) var ansvarlige for utviklingen av hans kult i Roma, mens frankerkongen Klodvig I (481-511) bygde en kirke viet til Apollinaris i Dijon, noe som bevitner spredningen av hans kult.

Hans minnedag var tidligere 23. juli og hans navn står i Martyrologium Romanum. Ved kalenderreformen i 1969 ble hans minnedag strøket i Universalkirkens kalender og henvist til lokale og spesielle kalendere. Men da den tredje utgaven av det post-konsiliære Missale Romanum kom i mars 2002, ble han igjen tatt inn i varmen i den universelle kalenderen, men nå med minnedag 20. juli (23. juli var i mellomtiden overtatt av den hellige Birgitta, som har høyere rang siden hun er utnevnt til en av Europas skytshelgener).

I kunsten blir Apollinaris fremstilt som biskop i hvite klær med svart kors, med aks (han hadde avverget en hungersnød) og kølle (hans martyrredskap). Han blir også fremstilt stående på en sky.

Den hellige biskop Ambrosius av Milano hadde brakt Apollinaris' hode til Milano, og da erkebiskopen av Köln, Rainald av Dassel, etter Milanos fall i 1164 brakte relikviene av de hellige tre konger fra Milano til Köln, brakte han samtidig Apollinaris' hode til Remagen ved Rhinen. I Gorkum ved Utrecht i Nederland befinner det seg en armrelikvie av Apollinaris. Også i Reims og Dijon skal det ha befunnet seg relikvier av Apollinaris.