Film 16: TILGIVELSE, HELBREDELSE OG MISJON
Undervisningsopplegg - Deltakerressurser
SPØRSMÅL TIL DISKUSJON
16A:
Tror du at tilgivelse er mulig? Kan du gi noen eksempler på det? (Uten å dele noe som er altfor personlig!)
Hvorfor er det vanskelig å overvinne våre synder og dårlige vaner? Hva kan hjelpe oss? (Uten å gå for personlig i detalj!)
Hvilke positive erfaringer har du hatt med å gå til skrifte? (Ikke nevn syndene du skriftet!)
Hvilke andre tanker eller spørsmål melder seg ut fra denne delen av filmen?
16B:
Når noen er syke, hvilken form for støtte trenger de mest?
Som samfunn generelt og som et kristent fellesskap, hvordan synes du vi kan gjøre mer for å hjelpe syke?
Har du noen opplevelser med helbredelse, enten det er fysisk, psykologisk eller åndelig?
Hvilke andre tanker eller spørsmål melder seg ut fra denne delen av filmen?
16C:
Hva er din erfaring med å snakke om religion eller dele din tro med andre? Er det lett eller vanskelig?
Hvordan har andre delt sin kristne tro med deg eller vitnet om hva de tror på?
Hvordan kunne du, rent praktisk, delt din egen tro med andre? Hva holder deg igjen?
Hvilke andre tanker eller spørsmål melder seg ut fra denne delen av filmen?
TEKSTER FRA YOUCAT TIL DENNE FILMEN
#312 til #320 – Å kjenne til vår synd [3 sider]
#224 til #247 – Forsoningens sakrament (Skriftemålet) og Sykesalvingen [11 sider]
LENGRE TEKSTER FRA DEN KATOLSKE KIRKES KATEKISME
#1422 til #1498 – Forsoningens sakrament (Skriftemålet)
#1499 til #1532 – Sykesalvingens sakrament
#422 til #429 – Forkynnelse og katekese
#848 til #856 – Misjon og evangelisering
VISDOM FRA BIBELEN
Salme 103,10-12
Han gjør ikke gjengjeld for våre synder, han lønner oss ikke etter vår skyld. Så høy som himmelen er over jorden, så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, tar han syndene våre bort fra oss.
Johannes 20,21-23
Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
Johannes’ første brev 1,8-10
Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
Jakobs brev 5,16
Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.
Matteus 9,35
Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage.
Matteus 10,1
Han kalte til seg de tolv disiplene sine og ga dem makt til å drive ut urene ånder og helbrede all sykdom og plage.
Jakobs brev 5,14-15
Er det noen blant dere som lider? Da skal han be. Er noen glade til sinns? Da skal han synge lovsanger. Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.
Markus 16,15
Jesus sa til apostlene: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt!»
Apostlenes gjerninger 1,8
Jesus sier: «Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»
Peters første brev 3,15-16
Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet.
HOVEDTANKER FRA FILMEN
16A – Tilgivelse og skriftemålets sakrament
Jesus sa til apostlene, ’Dersom dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt...’ (Joh 20,23). Katolikker tror at denne tilgivelsens tjeneste fortsetter i dag gjennom botens sakrament (ofte omtalt som ”skriftemål”), når presten handler i Jesu og hele Kirkens navn.
Det første og mest grunnleggende tilgivelsessakramentet er faktisk dåpen. Deretter gir Eukaristien oss Guds tilgivelse for våre mindre feil. Men skriftemålets sakrament fornyer dåpens nåde på en kraftfull måte. Og dersom vi har begått noen alvorlige synder, så trenger vi å gå til skrifte for å bli forsonet med Gud og med Kirken.
Skriftemålet er ikke et stengsel som kommer mellom oss og Gud; det er snarere en port som lar oss få møte Jesus, hjerte til hjerte, ansikt til ansikt, gjennom prestens tjeneste. Vi berøres av Guds barmhjertighet på en veldig personlig og direkte måte.
Vi blir tilgitt og satt fri. Vi blir forsonet med Gud og med hans Kirke. Vi kan begynne på nytt. Og vi vet at presten aldri noensinne vil røpe syndene våre til noen, uansett grunn. Dette kalles ”skriftemålets segl”.
Skriftemålet gir oss også helbredelse av alle de ødeleggende virkningene av synd. Gud kan begynne å rette opp ting og lappe sammen det som var gått i stykker. Ting du aldri trodde kunne gjøres i stand. Og skriftemålet kan bringe fred, trøst, glede og åndelig styrke i det vi går ut for å sette vår kristne tro ut i livet.
Å komme til skriftemål er ikke komplisert. Du kan be om Guds hjelp. Bruk noen minutter for å tenke over livet ditt og ransake din samvittighet. Finn ut når skriftemål finner sted i din lokale katolske kirke. Og gå.
Ikke vær redd: presten vil hjelpe deg dersom du sitter fast. Fortell ham når du sist skriftet. Deretter forteller du ham syndene dine. Og til slutt, si til ham at du er ferdig.
Presten kommer til å gi deg en bot du skal gjøre siden. Dette er ofte en enkel bønn, et tegn på at du vil rette opp ting og ønsker å begynne på nytt. Han vil be deg om å fremsi en bønn som uttrykker sorg, det som kalles en ”angerbønn”. Hvis du ikke kan noen, så hjelper han deg. Så gir han deg Guds tilgivelse ved å fremsi syndsforlatelsen og gjøre korsets tegn.
Det er alt. Forviss deg bare om at du er ærlig med Gud og med presten, og ikke skjul noen alvorlige synder. Gud tar seg av resten.
16B – Helbredelse og sykesalvingens sakrament
Et av sakramentene heter Sykesalvingen. I sitt brev i Nytestamentet skriver apostelen Jakob: ”Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn.” Og i våre dager vil en katolsk prest salve de som er svært syke eller nær døden, ved å bruke olivenolje som er blitt spesielt velsignet av en biskop.
Dette sakramentet bringer med seg tilgivelse. Det hjelper den syke til å holde seg nær Jesus. Det gir de syke trøst og fred, og hjelper dem å ofre sine lidelser til Gud, til beste for andre. Det kan bringe med seg fysisk og mental helbredelse til den syke, hvis det er Guds vilje.
Sakramentet hjelper også en døende person til å forberede seg på en god død, i fred med Herren. Og gjennom prestens tjeneste, lar det de syke motta Kirkens støtte, og vite at de ikke er alene eller glemt.
Sykdom er en forferdelig byrde. Men med Kristi hjelp er den mulig å bære. De som er syke trenger vår kjærlighet og vår personlige hjelp. De trenger også den åndelige hjelpen Kirken byr dem. Derfor er sykesalvingens sakrament en så stor gave.
Vi trenger helbredelse på mange andre måter også. Det kan være smertelige minner eller psykologiske sår. Det kan være vanskelige relasjoner eller spenninger innenfor et ekteskap eller en familie. Vi kan streve med sjalusi, nag, misforståelser eller sinne; med uvaner eller avhengighet; med uoppfylte drømmer eller ambisjoner vi ikke fikk til; med motvilje mot å tilgi.
Jesus ønsker å bringe hjelp og helbredelse inn i alle disse ulike situasjonene. Det betyr ikke at han lik en tryllekunstner fjerner alle problemene våre. Men han trer inn i våre liv. Han gir oss oppmuntring og håp. Han begynner å rette opp ting.
16C – Kristen misjon og kallet til å dele vår tro med andre
Pave Frans sier at hver eneste kristen er kalt til å være en ”misjonerende disippel”. Vi blir sendt ut på et misjonsoppdrag som går ut på å dele vår tro med andre. Et annet ord for dette er ”evangelisering”, som bokstavelig talt betyr å ”meddele gode nyheter”.
Her er tre grunner til at du ikke kan være en kristen uten å dele din tro.
Den første: Glede. Hvis du får fantastiske nyheter, har du lyst til å dele dem med andre. Det er naturlig. Så, dersom det kristne budskapet er sant, hvorfor skulle du ikke ville dele det med andre?
Den andre: kjærlighet. Hvis du virkelig bryr deg om andre, ønsker du å hjelpe dem. En av de største gaver du kan gi dem er din tro. Ikke for å påtvinge dem noe, men for å dele det som virkelig er viktig. Det er en kjærlighetshandling.
Den tredje: lydighet. Dette er ganske enkelt det Jesus ber oss om. Han ber oss om ikke å gjemme vårt lys under et kar. Han ber oss om å gjøre alle folkeslag til disipler, ved å undervise og døpe dem mens vi er underveis. Dette er ikke et valgfritt tillegg, det er en grunnleggende del av det å være en kristen.
Noen ganger vitner vi for andre ganske enkelt ved vårt eksempel. Vi trenger ikke alltid ord. Vi bare lever ut vår kristne tro. Det føles ikke så spesielt, men det rører ved andre mennesker, selv om vi ikke merker det.
Iblant må vi snakke om vår tro. Kanskje pågår det en diskusjon om religion eller moral, eller noen spør oss om hva vi tror på. Så da har vi bare en ærlig samtale. Eller kanskje dukker det opp et problem, og samvittigheten sier oss at vi må forklare hva vi tror på eller ta et standpunkt. Det handler ikke om å vinne en diskusjon, men om å vitne om vår tro, og snakke rett fra hjertet.
Og en del ganger kan vi gjerne være litt mer proaktive og se etter anledninger til å dele vår tro.
Vi er aldri alene. Da Jesus sendte disiplene ut for å misjonere, ga han dem også et løfte. Han sa: ”Og se, jeg er med dere alle dager, inntil verdens ende” (Matt 28,20).