Ordforklaringer

Forstander/forstanderinne for visse større kloster av eldre type - f.eks. benediktinere, cisterciensere m.fl.

Kloster med abbed/abedisse.

Av anakoreo - dra seg tilbake. Eremitt.

Egt. "utsendelse". Brukes i første rekke om ordensfolks tjeneste for Kirken.

I eldre språkbruk har man skilt mellom aktive respektive kontemplative ordener. Den nye kirkelov taler i stedet om "sammenslutninger som vier seg til apostoliske oppgaver." Slike oppgaver kan være undervisning, sykepleie, menighetsarbeid, sjelesorg etc.

Bok som inneholder de fastsatte bønnene for døgnets ulike tider.

En som lever i fellesskap i motsetning til en eremitt. Av koinos - felles, og bios - liv.

Soveavdelingen i et kloster.

Egentlig: En som lever i ørkenen (eremos).

Egt. "takksigelse". Fra slutten av det første århundre den vanligste betegnelsen på nattverden.

Klostrets sykeavdeling.

Egt. "domsmyndighet". En kongregasjon (evt. orden) kan være underlagt den lokale biskops jurisdiksjon eller pavens jurisdiksjon. (Det siste gir gjerne større handlefrihet til den aktuelle kongregasjon).

Av sacerdos canonicus, prest som lever etter en regel og er medlem i et prestefellesskap, i utgangspunktet ved en domkirke. Den eldste kjente regel av dette slag er den som ble skrevet av kirkefaderen Augustin.

1. Sammenkomst for å diskutere og evt. gjennom avstemming avgjøre viktige spørsmål. Generalkapittel angår en hel orden eller kongregasjon; og har som oppgave å velge generalprior(-inne) og hans (hennes) nærmeste medarbeidere, bl.a. generalrådet, foruten å revidere lovverk og statutter. Klostrene/husene innen en provins avgjør felles anliggender på provinskapittelet.
2. Regelmessig sammenkomst for oppbyggelse, arbeidsfordeling, bemerkninger knyttet til disiplinen og gjensidig tilrettevisning.

Brukes her ikke bare i forbindelse med elementær religionsundervisning, men også om en del av klosteropplæringen som foregikk etter samme prinsipper (faste spørsmål og svar).

Klausur innebærer at visse deler av klostret er reservert klosterfolket, og at utenforstående ikke har adgang der. Noen ordener har særskilt streng klausur som selv i dag markeres med gitter, og hvor medlemmene ikke kan forlate klosterområdet.

Kloster ("monasterium") finnes egentlig bare innenfor de gamle (monastiske) ordener med fastboende munker og nonner. De er autonome, dvs. har fullt gjennomført selvstyre; f.eks. Lunden kloster i Norge. Konvent - eller "hus" - er betegnelsen for enhetene innenfor en kongregasjon eller innenfor tiggerordnene (f.eks. dominikanerne, fransiskanerne) hvor medlemmene kan flyttes fra en filial til en annen. I norsk dagligtale omtales også disse enhetene som kloster.

En slags "grunnlov" for en kongregasjon eller orden, f.eks. Benedikts regel for bl.a. benediktinere og cisterciensere.

Egt. "fellesskap". Betegner mottakelsen av nattverden, altergang. Kommunisere betyr å motta nattverden, gå til alters. Førstekommunion er den første altergang.

Klosterfellesskap, den gruppe ordensfolk som lever i et gitt kloster.

Se Tidebønn

Egt. "(for)samling". Sammenslutning med apostolisk målsetning. Tilsvarer omtrent en orden, men kongregasjonene er grunnlagt senere. Mange kongregasjoner er tilsluttet en orden selv om de har en selvstendig administrasjon, slik tilfellet er for den kongregasjon dominikanerinnene ved Katarinahjemmet tilhører. (Må ikke forveksles med de "romerske kongregasjoner" som tar hånd om forskjellige kirkelige spørsmål i Vatikanet).

Egt. "rådsmøte". Her om den høyeste instans i Den katolske kirke; forsamlingen består av biskoper og mannlige ordensledere som er i union med Roma. Konsilet her brukt som betegnelse for Det annet Vatikankonsil, som fant sted i Roma i årene 1962-65.

Klosterforskrifter som presiserer og kompletterer klosterregelen.

Stille, ordløs bønn.

Betegnelse på ordener og klostre med et tilbaketrukket, "lukket" liv.

"Sammenkomst", i apostoliske ordner tilsvarende "kloster". Andre ord som også anvendes er hus, hjem etc.

Noe som har med kloster/konvent å gjøre.

Egt. "omvendelse". Brukes her om overgang til Den katolske kirke. Konvertitt kalles en person som er gått over til katolisismen fra et annet kirkesamfunn.

Se Tidebønn

Se Sølibat

se Tidebønn

Benyttes om hele kirkens offisielle gudstjenesteliv.

Opprinnelig vanligvis ikke lesekyndige menn og kvinner som levde i nær tilslutning til et kloster, delvis med egen regel og organisasjon, og egnet seg til det materielle arbeidet. De har mer og mer blitt integrert og har i stor utstrekning forsvunnet som egen kategori. Noen presteordener har "medarbeidere" som har valgt å ikke la seg prestevie.

Betegnelsen brukes om ikke-ordinerte kirkemedlemmer. Ordenssøstre regnes med blant kirkens legfolk.

I kloster avlegger man løfte om fattigdom, lydighet og kyskhet; først for en begrenset tid (foreløpige løfter), siden for hele livet (evige løfter).

Se Tidebønn

I streng forstand en dvelen ved deler av troen, Jesu liv etc., en form for bønn hvor følelser, forstand og vilje medvirker, og hvor man prøver å leve seg inn i trosinnholdet.

Betegner hele den katolske nattverdsgudstjeneste med Ordets liturgi og selve eukaristien.

Det kloster i ordenen/kongregasjonen som de øvrige klostre er sprunget ut av.

Synonym til kloster (i dets egentlige mening).

Betegner en mer lukket form for klosterliv i motsetning til yngre "apostoliske ordener".

Av monachos: Den som lever ensom (monasterium: bosted for eremitter). Senere: Medlem av monastisk orden. (I apostoliske ordner brukes vanligvis betegnelsen bror/broder. Se Nonne.

Egentlig er bare medlemmene av de monastiske ordnene (fastboende) nonner. Den korrekte betegnelsen for medlemmene av søsterkongregasjonene er "søster". Imidlertid brukes "nonne" og "(ordens-)søster" i norsk dagligtale som synonyme; en praksis vi følger her.

Se Tidebønn

Se Postulant

Periode på ett eller to år hvor en kandidat (novise) får innføring i en ordens eller kongregasjons fromhetsliv og arbeide. Kan også benyttes om det hus novisene bor i.

Å forholde seg i forhold til forskriftene.

Se Tidebønn

I streng forstand navnet på et begrenset antall katolske klostersammenslutninger av eldre dato, se Kongregasjon. "Den tredje regulære orden" er et samlebegrep for kongregasjoner som er tilsluttet en av de gamle ordnene, f.eks. tilhører dominikanerinnene på Katarinahjemmet såvel som de i Bodø slike kongregasjoner.

Fellesbetegnelse på mannlige (ordensbrødre) og kvinnelige (ordenssøstre) medlemmer av ordener og kongregasjoner.

Se Klosterregel

Den første del av messen med skriftlesninger og preken. Brukes også om gudstjeneste uten prest, evt. med utdeling av innviet nattverdsbrød.

Samtalerom.

Den første tiden av sitt klosterliv er den kvinnelige kandidaten postulant og bærer ikke ordensdrakt. (I dag går postulanten ofte i vanlige klær, men før var det vanlig med en sort lang kjole og slør). Perioden varer gjerne fra 6 til 12 måneder. Deretter får man drakten og blir novise. Novisiatet varer minst ett år, hvorpå man avlegger de første løftene.

En uoffisiell og uforpliktende prøvetid for kandidater til klostre (fra 6 måneder til ett år).

Del av tidebønn - "den første timen" (kl. 0600).

Navnet på den som leder et kloster. I mange moderne kongregasjoner anvender man ganske enkelt benevnelsen forstander/-inne. Den øverste leder i en søsterkongregasjon kalles generalpriorinne. Større kongregasjoner kan også ha provinsialpriorinne.

Iblant: Datterkloster (i kloster med abbed/abedisse er prioren/priorinnen den fremste under abbeden/abbedissen). Selvstendig kloster som ennå ikke oppfyller kravet for å være et abbedi.

Avleggelse av ordensløfter.

Den som har avlagt ordensløftene.

Store kongregasjoner med en sentralledelse er ofte inndelt i geografiske provinser som ledes av provinsialpriorinner/-forstanderinner og provinsialråd. Se også Kapittel.

Spisesal i kloster. Det har vært vanlig med høytlesning under hele måltidet av såvel religiøse som profane bøker.

Sosialt samvær. Noen ordener har det fast én eller to ganger daglig.

Dag(er) avsatt for indre samling, stillhet, bønn og evt. oppbyggelige foredrag.

For opptak til novisiat og for løfteavleggelse var det enten generalrådet eller provinsialrådet (se Kapittel) kandidaten møtte.

Ordenslignende sammenslutning der medlemmene forblir legmenn.

Et rettskåret tøystykke som bæres over skuldrene og henger som et "forkle" foran og bak.

Se Tidebønn

Bofasthet. I monastiske ordener binder man seg gjennom løfte til et bestemt kloster.

"Ugift stand". Brukes om katolske prester og ordensfolk og deres avkall på ekteskapet.

"Telt". Skap i kirker og kapeller til oppbevaring av det innviede nattverdsbrød. Markeres med en rød lampe som alltid er tent.

Medlem av en ordens legmannsgren.

Se Tidebønn

Kirkens offisielle bønn utenom nattverden. Den består av gammel- og nytestamentlige salmer, skriftlesninger og bønner. De forskjellige tidebønnenes navn er: matutin (egentlig nattens bønn), laudes (morgen), prim, ters, sext, non, vesper (aften), kompletorium.

Gruppe av legmenn med tilslutning til en orden. Medlemmene forplikter seg til å leve i sin ordens ånd med fast ordning for daglig bønn etc. Ut fra lekmannsgrupper har det på en del steder utviklet seg en "regulær tredje orden" (kongregasjon).

Se Konsil

Se Tidebønn