Publisert 17. april 2018
|
Oppdatert 23. april 2018
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Bilde
FRATEREN OG HANS KIRKE: – Her er det godt å arbeide. Vi er glade i kirken, sier den bokdebuterende frater Ellert Dahl om St. Domikikus kirke.
– Jeg venter ikke på den dagen da jeg skal sette meg ned for å se på TV, sier frater Ellert Dahl og lanserer sin debutbok idet han runder 90.
Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Frater Ellert er like energisk og livsbejaende som krokusen som strekker seg mot vårsolen utenfor St. Dominikus kloster på Majorstuen, Oslo. – Vår! Er det ikke vakkert, bryter han ut og strekker armene mot en strålende opplyst omverden som har bråvåknet fra vinterdvalen. De skinner om kapp, solen mot himmelblått og den hvitkledde dominikanerbroder mot plenens spirende grønnsvær.
Fr. Ellert har nylig først avlevert en serie foredrag – 25 i tallet, så skrevet om foredragsnotatene til bokkapitler og nå nettopp ferdigstilt det samlede bokmanus på over 250 sider. Det er sendt til trykkeri og «Det levende treet – Vår trosarv gjennom tidene» lanseres på St. Olav forlag søndag 29. april.
– Det blir min første og eneste bok, sier fr. Ellert med glimt i begge øyne:
– Jeg fyller jo snart 90 år!
Intellektuelt langløp
Mange debuterende forfatteres skrivemotor drives først og fremst av mye livsmot, men lite livserfaring. Fr. Ellert har fylt tanken med begge deler, og det er like greit, for tema er «den kristne tros utvikling helt fra utgangspunktet i Det gamle testamentet og frem til vår tid». Dette er langløp, altså, som krever en mental kondisjon helt utenom det vanlige.
– Motivasjonen var det aldri noe i veien med – og jeg er glad for at kreftene også strakk til, for dette var en likeså strabasiøs ferd som den var ambisiøs. Å gjøre foredragsnotater om til et bokmanus, var mer krevende enn jeg hadde forestilt meg: Det faller lettere for meg å formulere meg muntlig enn skriftlig, rett og slett, sier fr. Ellert.
– Hvorfor bestemte du deg for å gi deg i kast med dette storprosjektet?
– Vi lever i et kristent samfunn, i et kristent land, men kunnskapen om kristendommen er iferd med å forvitre. Det er mitt hovedanliggende: Mitt håp er at denne boken kan bidra til at flere forstår hva kristendommen er, hva den har betydd – og betyr! – for land og mennesker. For meg er kristendommen – og troen – først og fremst et håp som gjør livet fylt av mening. Vi går ikke i blinde til vi en dag blir gamlehjemspasienter og man svinner bort. Vi går fremover mot en fremtid som er lovende og levende.
Bilder som taler
Frater Ellert ble født 13. juni 1928 i Bromley, England. Under annen verdenskrig bodde han i Drammen med sin mor, gikk på en privat middelskole og tok så artium ved Drammen Latinskole. Så ventet to og et halvt år britisk militærtjeneste før han påbegynte studier i kunsthistorie. Deretter konverterte han; etter to års undervisning trådte han inn i dominikanernes orden. Fr. Ellert fortsatte å studere kunsthistorie og konsentrerte seg lenge om cisterciensernes tanker om lyset. Siden har han gitt en lang, lang rekke foredrag om europeisk kunst, også som lærer ved Nansenskolen på Lillehammer.
Du har i mange år gledet mange mennesker med dine godt besøkte kunsthistoriske foredrag. Skriver du om kunst i denne boken?
– JA, det er jo egentlig litt overraskende. Boken burde handlet om den kristne tro alene, men nå har vi tatt med cirka 50 bilder om det kunsten uttrykker om tro i Kirken. Det sentrale er altså hva kunsten formidler om tro, som en nødvendig del av Kirkens liv og liturgi. Du trenger ikke lese en tekst eller lytte til en preken – du kan oppleve det samme, men på en annen måte, ved å se på bildene. I hele østkirken kirken er det jo fremdeles bildene som taler, så dette er relevant og aktuelt.
Du har bred erfaring som katolsk prest, både som dominikaner i et ordenshus og i en lang periode som sogneprest (både i Stavanger, Haugesund og særlig Hamar/Lillehammer). Det er snart 60 år siden du ble presteviet. Opplever du at det er store forskjeller mellom kirken i Norge da du begynte som prest, og dagens kirke?
– Ja, det gjør jeg. Den katolske kirke har gjennomgått en betydelig forandring. Det annet vatikankonsil arbeidet fra første sesjon i 1962 til den fjerde i 1965, og resultatet ser vi for eksempel når vi feirer messe: Liturgien er blant annet forandret ved at prestene nå er vendt mot menigheten. Konsilet endret også selve måten vi tenker om Kirken på: Før stod den for mange som noe uforanderlig, en størrelse som bare fortsatte å være slik den alltid hadde vært. «Slik» var ikke tilstrekkelig. Vi kan ikke stille oss utenfor den tid vi lever og virker i.
Treets røtter
Den kristne tros utvikling starter ved skapelsen, og åpenbaringen fortsetter gradvis utover gammeltestamentlig tid, beskriver du. Er det viktig for kristne i dag å kjenne sitt gammeltestamente?
– Ja. Det gamle testamentet (GT) er også en åpenbaring. Det peker frem mot Det nye testamente (NT) og Det nye testamente peker på samme måte tilbake på den første pakt. Beretningen om Jesus er rotfestet i gammeltestamentlig tid og åpenbaring, således utgjør de to testamentene en organisk enhet. Du kan ikke forstå Jesus og hans ord utfra teksten alene; du må kunne sette ham inn i sin sammenheng – og den er gammeltestamentlig.
Fr. Ellert mener at på samme måte som vi ikke kan forstå hverandre og våre handlemåter uten å kunne noe om hvor vi kommer fra – hva som har formet oss og fortsatt former oss, ja, slik er det med Jesus og hans ord også.
– Jesus må forstås utfra disse og det som var før ham. Det betyr at vi må lese GT for å begripe den dypere mening i NT. Og motsatt, for den sakens skyld.
Om Jesus skriver du «Han var den som mennesket skulle ha vært.» Kan du forklare det litt nærmere?
– Utsagnet forutsetter at det skjedde noe med mennesket som Gud skapte: Det fullkomne mennesket. Mot Guds vilje spiste mennesket av Kunnskapens tre, dermed brøt vi Guds påbud og ble opprørske. Vi kjenner det som syndefallet. Jesus var fullt ut menneske, men også Gud. Han skulle rette opp denne skjevheten og føre oss tilbake til Gud. Vi er skapt i Guds bilde – mennesket er i seg selv et vidunder ... Se bare på dette håndleddet og hva det kan gjøre! Måten vi fungerer på rent legemlig er jo guddommelig! Men Gud skapte oss som mennesker med fri vilje. Den brukte vi til å bryte med hans plan for oss da vi forlot Edens have. Jesus viser oss veien tilbake, fordi han er den vi skulle vært, hadde vi bare ikke spist den forbudte frukt.
Bilde
FRATERENS OPPDRAG:– Vi lever i et kristent samfunn, i et kristent land, men kunnskapen om kristendommen er iferd med å forvitre. Det er mitt hovedanliggende, sier frater Ellert Dahl om motivasjonen til å skrive boken «Det levende treet – Vår trosarv gjennom tidene».
Treets frukter
Du beskriver i boken at den katolske tro er den modne frukt av hele den kristne tro. Kan du utdype dette?
– Det er et vanskelig spørsmål å svare på, selv om jeg vet hva jeg mener. Den katolske tro har utviklet seg – uten avbrudd – gjennom en århundrelang vandring sammen med mennesket. Den har samlet og tatt opp i seg erfaringer som gjør den rik og vital. Den katolske tro har så å si en kontinuerlig selvbevissthet som strekker seg fra oss og helt tilbake til evangelienes tilblivelse. Det er som om vi er kilde og fontene på samme tid. Dessuten virker vi over hele verden – det er en stor kirke – selve utfoldelsen lar så mange mennesker i så mange kulturer møte troen; det gjør den både mer mangfoldig og sterkere, mener fr. Ellert.
Han mener at den protestantiske kristendom har stor verdi, blant annet på grunn av den levende bibelkunnskapen: De anglikanske kirkene har dessuten en fantastisk vakker kirkemusikk, og de lutherske kirkenes salmeskatt er uvurderlig, resonnerer han.
– Likevel, som katolikk mener jeg at Kirkens tradisjon er rikest og vår historie strekker seg dessuten lenger, helt tilbake til utgangspunktet, uten avbrudd.
Selv konverterte du til Den katolske kirke i en alder av 24, i 1952, og i 1954 ble du ikledt dominikanerdrakten. Ikke helt konvensjonelle valg? Hva ledet deg frem til et katolsk munke- og presteliv?
– Ikke konvensjonelt, men riktig – for meg. Første gang jeg gikk i katolsk julegudstjeneste følte jeg et kall. For meg fremsto dette som Kirken med stor K. Jeg bestemte meg der og da.
Den kristne tro, åpenbart gjennom tidene – bærer den gjennom et 90 år langt liv?
– Troen vokser og utvikler seg som et tre. Jeg er ikke mer troende nå enn før, men forstår stadig mer av den. Troen er for meg et stort håp. Jeg husker ingenting før jeg ble født. Jeg vet ikke hva som skal skje etter at jeg dør – ingen har fortalt meg noe om hva som skjer etter døden. Troen gir håp og forbereder meg på det som kommer. Gud er god, det bare vet jeg, og det er nok.
Bilde
GYLDNE TIDER: – Denne ble jeg presteviet i av biskop Jacob Mangers i 1960, sier fr. Ellert om messehagelen han holder opp.
Fr. Ellerts gylne tråd
Fr. Ellert er blid, men også nokså bestemt. Øynene smiler, men samtalen er over – det er det ingen tvil om:
– Nå spiser de andre brødrene, forteller han.
– Og det skal jeg også gjøre, men først vil jeg gjerne vise dere kirken vår.
Vi går inn i St. Dominikus kirke, som på samme måte som haven utenfor, er fylt av vårsolens håpefulle lys:
– Her er det godt å arbeide. Vi er glade i kirken. Den er liten, enkel og vakker – ganske tidløs, egentlig, kanskje nettopp fordi den ikke er så rikt utsmykket. Det er ikke så meget som røper dens alder.
Fr. Ellert viser oss alteret som han tegnet etter Det annet vatikankonsils reform av liturgien. Så tar han oss med inn i sakristiet.
– Se her, sier han, og åpner en skyvedør for å ta frem en vakkert utformet messehagel:
– Denne ble jeg presteviet i av biskop Jacob Mangers i 1960.
De gylne IHS-monogrammet gnistrer som solen midt i en have av rosebroderier, og bak står fr. Ellert rank som et tre.
– Hagelen ble brodert i Norge, forteller han, liksom hans nye bok «Det levende treet – Vår trosarv gjennom tidene» også er en gyllen norsk tråd i den store katolske trosvev.
Bilde
Om boken
Bok: «Det levende treet – Vår trosarv gjennom tidene»
