– Mange lider under ensomhet, særlig i disse dagene når vårt allerede temmelig nedstengte samfunn tar fri. Ring fem personer som vil glede seg over å høre din stemme!
«Hold ut, og fortsett å gjøre det dere kan!»
Kjære prester,
jeg gratulerer dere denne skjærtorsdag, som er deres særskilte festdag. Denne messen feirer jeg for dere, i dyp takknemlighet for alt dere gjør for de troende – og for meg. I over ett år har dere i større eller mindre grad vært avskåret fra å utføre den prestelige tjeneste, slik dere vil, og er vant til. Det har vært alvorlig syke og døende, som ikke har kunnet skrifte og motta sykesalvingen; dere har feiret messer uten menighet; brylluper, konfirmasjoner og førstekommunionsfeiringer er blitt utsatt på ubestemt tid ... . Det er den tjenesten dere ikke har kunnet utføre som – langt mer enn arbeidsbyrden – har tynget dere det siste år. Hold ut, og fortsett å gjøre det dere kan!
Kjære troende,
jeg hilser dere enda en gang på avstand. Hvor gjerne ville jeg ikke ha låst opp døren og sluppet dere inn! Jeg vet dere ikke bare savner kommunionen, men også prestene og fellesskapet vi tilhører. Vi må nøye oss med det fellesskap som savnet gir, for ikke å glemme strømmingen – for svært, svært mange har skjermen vært til oppbyggelse og trøst. Den åndelige kommunion har vært en ny erfaring for oss som vanligvis har tilgang til et rikt messetilbud. Vær tålmodige en stund til. Vi har måttet leve uten noe av det viktigste i vårt liv, men jeg tror vi har også har lært å sette enda større pris på sakramentene. Gleden vil bli desto større når vi kan vende tilbake til et normalt gudstjenesteliv.
Skjærtorsdagen viser oss den tjenende Kristus. Han vil vaske våre føtter som en forberedelse til sin død – for oss. Vi skal være rene. Det skitne og syndige bærer han med seg på korset.
Peter tenker som vi; han protesterer som nok vi også hadde gjort, hadde vi vært til stede ved den første nattverd: Det er vi som skal tjene Herren, ikke omvendt. Her er det imidlertid ikke et spørsmål om hva som er rimelig og rettferdig, men om hva som er mulig. Vi kan ta imot det Kristus vil gi oss som en ufortjent gave, eller vi kan avslå gaven. Skjærtorsdag og langfredag ble Peter konfrontert med sin svakhet og maktesløshet. Til slutt innså han at det han ikke kunne gjøre for seg selv, det måtte Kristus gjøre for ham. Dette er blitt alle troendes historie. Som Peter er vi kalt til å gjøre store ting for Kristus, og vi kan virkelig det. Hans legeme og blod gir oss evne og kraft i det monn vi trenger.
La meg presentere dere for en enkel stor ting: Mange lider under ensomhet, særlig i disse dagene når vårt allerede temmelig nedstengte samfunn tar fri. Ring fem personer som vil glede seg over å høre din stemme! Disse fem får en virkelig opplevelse av fellesskap – og det gjør du også.
#ring5!
+Bernt Eidsvig
Oslo, St. Olav domkirke, 1. april 2021
Les mer
- Det hellige triduum: skjærtorsdag
- Se sendeprogram for påskehøytidens messer og liturgier
- Korona-pandemien: Ensomheten sprer seg som et virus
- Følg katolsk.no på Facebook
