Del 13 av pavens katekeseserie: Rettferdighet

Øyvind Evenstad
Publisert 4. april 2024 | Oppdatert 13. mai 2024

VELSIGNER FOLKEMENGDEN: Pave Frans velsigner dem som møtte opp for å delta i den ukentlige generalaudiensen på Petersplassen, 3. april 2024. Foto: NTB / Reuters, Guglielmo Mangiapane

 

– Rettferdighet er en dyd for god sameksistens mellom mennesker, sier pave Frans i del 13 av sin katekeseserie om dydene. Rettferdighet er kardinaldyden som «utligner stillingen», regulerer forholdet mellom mennesker og sikrer fred og lovlydighet. – Lovene utgjør en barriere som beskytter de forsvarsløse mot de mektiges tyranni, fortsetter paven.

 

Oversettelse: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

 

Onsdag 3. april var den ukentlige generalaudiensen i Vatikanet tilbake på Petersplassen, etter å ha vært inne i Paul VI-salen forrige uke. Etter en lesning fra Salomos ordspråk (Ordsp 21,3; 7; 21) på flere språk, leste paven selv en ny del av katekeseserien om dydene. Den stille ukes katekese om tålmodighet ser ut til å ha vært enkeltstående, men nå er serien tilbake på sitt faste spor med del 13 om rettferdighet. Etter katekesen fulgte hilsener til besøkende og pilegrimer, og deretter pavens appell om fred i Midtøsten og Ukraina. Audiensen ble som vanlig avsluttet med Fader vår (Pater noster) på latin og en velsignelse.

 

Les mer

  

 I en notis på Vatikanets nettside står det: Den følgende teksten inneholder deler som ikke ble lest høyt, men bør betraktes som om de var det.

 

Katekeseserie om laster og dyder

13. Rettferdighet

 

Kjære brødre og søstre, god påske og god morgen!

Vi er kommet til den andre av kardinaldydene: i dag skal vi snakke om rettferdighet. Det er den viktigste sosiale dyden. Den katolske kirkes katekisme definerer den som «den moraldyd som består i varig og fast vilje til å gi Gud og nesten det som tilkommer dem» (nr. 1807). Dette er rettferdighet. Når rettferdigheten nevnes, siteres ofte også mottoet som representerer den: unicuique suum – det vil si «hver sin rett». Det er lovens dyd, som søker å regulere forholdet mellom mennesker på en rettvis måte.

Den representeres allegorisk av vektskåler, fordi den har som mål å «utligne stillingen» mellom mennesker, spesielt når den risikerer å bli forvrengt på grunn av ubalanse. Hensikten er at alle i samfunnet skal behandles i samsvar med den verdigheten som tilkommer dem. Men allerede de gamle mesterne lærte oss at dette krever andre dydige holdninger som velvilje, respekt, takknemlighet, vennlighet og ærlighet: dyder som bidrar til en god sameksistens mellom mennesker. Rettferdighet er en dyd for god sameksistens mellom mennesker.

Vi forstår alle at rettferdighet er grunnleggende for fredelig sameksistens i samfunnet. En verden uten lover som respekterer rettigheter, ville være en verden det er umulig å leve i; den ville ligne en jungel. Uten rettferdighet finnes det ingen fred. Ingen rettferdighet, ingen fred. Hvis rettferdighet ikke respekteres, oppstår det konflikter. Uten rettferdighet rår loven om den sterkestes rett over den svake, og det er ikke rettferdig.

 

«En verden uten lover som respekterer rettigheter, ville være en verden det er umulig å leve i; den ville ligne en jungel.»

 

Men rettferdighet er en dyd som virker i både stor og liten skala. Den gjelder ikke bare i rettssalen, men også i etikken som preger dagliglivet vårt. Den etablerer et oppriktig forhold til andre. Den realiserer evangeliets bud om at kristen tale lar «et ja være ja og et nei være nei! Alt som er mer enn det, er av det onde» (Matt 5,37). Halvsannheter, dobbeltkommunikasjon for å lure sin neste, tilbakeholdenhet som skjuler sanne intensjoner, er ikke holdninger som er i tråd med rettferdigheten. Det rettferdige mennesket er hederlig, enkelt og rett frem; det bærer ingen masker, det viser seg som det er, det sier sannheten. Det sier ofte «takk». Det vet at uansett hvor sjenerøse vi er, står vi alltid i gjeld til vår neste. Når vi elsker, er det også fordi vi selv har blitt elsket først.

I tradisjonen finner vi utallige beskrivelser av den rettferdige. La oss se på noen av dem. Den rettferdige ærer og respekterer lovene, vel vitende om at de utgjør en barriere som beskytter de forsvarsløse mot de mektiges tyranni. Den rettferdige tenker ikke bare på sin egen individuelle velvære, men ønsker det gode for samfunnet som helhet. Derfor faller han eller hun ikke for fristelsen til bare å tenke på seg selv og sine egne anliggender, uansett hvor legitime de måtte være, som om de var det eneste som finnes i verden. Rettferdighetens dyd gjør det klart – og plasserer dette behovet i hjertet – at det ikke kan være noe virkelig godt for en selv hvis det ikke også er godt for alle.

 

«Den rettferdige tenker ikke bare på sin egen individuelle velvære, men ønsker det gode for samfunnet som helhet.»

 

Derfor holder den rettferdige personen øye med sin egen atferd, slik at den ikke skader andre. Hvis han eller hun gjør en feil, ber han eller hun om unnskyldning. I noen situasjoner går han eller hun så langt som å ofre et personlig gode for å gjøre det tilgjengelig for fellesskapet. Han ønsker et velordnet samfunn der folk gir pryd til det embetet de har, og ikke et der embetet gir pryd til folk. Han avskyr anbefalinger, og bytter ikke bort tjenester. Han elsker ansvar og er et eksempel til etterfølgelse når det gjelder å fremme lovlydighet. Dette er rettferdighetens vei, motgiften mot korrupsjon. Det er så viktig å utdanne folk, særlig de unge, i lovlydighetens kultur! Det er slik vi kan forebygge korrupsjonens kreftsvulst og eliminere kriminaliteten, ved å fjerne grunnen under den.

Den rettferdige unngår også skadelig atferd som baktalelse, falsk ed, svindel, åger, spott og uærlighet. Den rettferdige holder sitt ord, gir tilbake det han har lånt, betaler rettferdig lønn til alle arbeidere. Den som ikke betaler rettferdig lønn til sine arbeidere, er ikke rettferdig, men urettferdig. Den rettferdige er forsiktig med å dømme sin neste på en hensynsløs måte, og forsvarer andres omdømme og gode navn.

Ingen av oss vet om det finnes mange rettferdige mennesker i vår verden, eller om de er like sjeldne som dyrebare perler. Men det finnes mennesker som tiltrekker seg nåde og velsignelse, både over seg selv og over den verden de lever i. De er ikke tapere i forhold til dem som er listige og utspekulerte, for, som Skriften sier: «Den som jager etter rettferd og godhet, finner liv og rettferd og ære» (Ordspr 21,21). De rettferdige er ikke moralister som ikler seg sensurens kappe, men hederlige mennesker som «hungrer og tørster etter rettferdigheten» (Matt 5,6), drømmere som i sitt hjerte lengter etter universelt brorskap. Og spesielt i dag har vi alle et stort behov for denne drømmen. Vi trenger rettferdige menn og kvinner, og det vil gjøre oss lykkelige.

 

 «Den som jager etter rettferd og godhet, finner liv og rettferd og ære» (Ordspr 21,21). 

 

Spesielle hilsener

Jeg ønsker de engelsktalende pilegrimene og besøkende som deltar i dagens audiens, spesielt gruppene fra Sverige, Malta, Korea og USA, hjertelig velkommen. I gleden over den oppstandne Kristus påkaller jeg Guds, vår Fars, kjærlige nåde over dere og deres familier. Måtte Herren velsigne dere alle!

 

Appell

Dessverre kommer det stadig triste nyheter fra Midtøsten. Jeg gjentar min klare oppfordring om umiddelbar våpenhvile på Gazastripen. Jeg uttrykker min dypeste medfølelse med de frivillige som ble drept mens de ga humanitær hjelp i Gaza. Jeg ber for dem og deres familier. Jeg ber på nytt om at den utmattede og lidende sivilbefolkningen får tilgang til humanitær hjelp og at gislene løslates umiddelbart. La oss unngå alle uansvarlige forsøk på å utvide konflikten i regionen, og la oss arbeide for at denne og andre kriger som fortsetter å bringe død og lidelse til så mange deler av verden, kan ta slutt så snart som mulig. La oss be og arbeide utrettelig for at våpnene skal stilne og at det igjen skal bli fred.

Og la oss ikke glemme det plagede Ukraina; så mange døde! I hendene mine holder jeg en rosenkrans og en bok med Det nye testamentet, etterlatt av en soldat som døde i krigen. Denne gutten het Oleksandr, Alexander, og han var 23 år gammel. Alexander leste Det nye testamentet og Salmene, og i Salmenes bok hadde han understreket Salme 130: «Fra dypet roper jeg til deg, Herre. Herre, hør min røst!». Denne 23 år gamle gutten døde i Avdijivka, i krigen. Han hadde livet foran seg. Dette er rosenkransen han ba og Det nye testamentet han leste i. Jeg vil gjerne at vi tar et øyeblikks stillhet, alle sammen, og tenker på denne gutten og mange andre som ham som døde i denne krigens dårskap. Krig ødelegger alltid! La oss tenke på dem, og la oss be.

  

KRIGENS ØDELEGGELSER: Pave Frans holder et eksemplar av Det nye testamentet som tilhørte en soldat som døde i krigen mellom Russland og Ukraina. Foto: NTB / Reuters, Guglielmo Mangiapane

 

Sammendrag av Den hellige fars ord

Kjære brødre og søstre! I vår fortsettende katekese om dydene vender vi oss nå til rettferdighet, som katekismen beskriver som en «varig og fast vilje til å gi Gud og nesten det som tilkommer dem» (nr. 1807). Rettferdighet er ikke bare en dyd som skal praktiseres av enkeltmennesker; det er først og fremst en sosial dyd, for den er rettet mot å skape samfunn der hver enkelt blir behandlet i samsvar med sin medfødte verdighet. Rettferdighet er dermed grunnlaget for fred. Å praktisere rettferdighet krever at man også praktiserer andre dyder, som ærlighet, integritet, respekt for loven og engasjement for det felles gode. Jesus kaller dem som hungrer og tørster etter rettferdigheten for salige (jf. Matt 5,6). Vår verden, som er preget av krig og åpenbar ulikhet, trenger i høyeste grad menn og kvinner som er fast besluttet på å arbeide for rettferdighet – slik at menneskeheten kan leve og blomstre i enhet, solidaritet og fred.

 

Her kan du se katekesen 

 

Les mer

 

Mer om:
Utenriks
Pave Frans
Vatikanet
Onsdagsaudiens
Katekese